Mercator-projeksjonen – og verden som vi kjenner den. Legg merke til at Grønland er like stort som Afrika, og at Sør-Amerika og Europa har nærmest samme størrelse. (Foto: Wikipedia/CC BY-SA 3.0)

Striden om verdenskartet: Hvordan skal verden se ut?

En rekke skoler i Boston har byttet ut sine gamle verdenskart med nye og mer nøyaktige kart. Bør vi gjøre det samme? Og hva er egentlig det riktige kartet?

Historien kort

Det mest utbredte verdenskartet viser kontinentenes størrelse helt feil. Europa er forstørret, og Afrika er altfor lite.

Folkeskoler i Boston har derfor begynt å bruke kart som gir et mer presist bilde av kontinentene.

Her får du overblikk over styrker og svakheter ved ulike verdenskart.

Verdenskartet som du kjenner fra klasserommet, Google Maps eller miniskjermen på et fly, gir ikke et riktig bilde av hvordan verden ser ut. 

Faktisk er det ganske langt unna. Kartet forvrenger kontinentenes størrelser av både praktiske og politiske årsaker, og det har fått skoler i Boston til å bytte ut sine kart. Mer om det senere.

Afrika er 14 ganger større enn Grønland

La oss først se nærmere på det verdenskartet som er mest utbredt. Det er basert på den såkalte Mercator-projeksjonen.

Her er Grønland på størrelse med Afrika, og Europa er like stort som Sør-Amerika.

Men faktisk er Afrika 14 ganger større enn Grønland, og Sør-Amerika er dobbelt så stort som Europa. Det er mildest talt ganske misvisende.

Så hvorfor brukes disse kartene?

Opprinnelig et sjøkart

Mercator-projeksjonen er skapt av Gerardus Mercator, som var en flamsk geograf og kartograf fra renessansen.

Mercator-projeksjonen er en såkalt sylindrisk projeksjon. (Foto: Britannica Online for Kids)

For å representere jordens kuleform på et flatt kart måtte Mercator lage en slags projeksjon.

Det gjorde han ved hjelp av en sylinderform. Den kuttet han opp og rullet ut som et flatt kart. Og slik ble Mercator-projeksjonen til i 1569.

Men Mercator skulle lage et sjøkart. Det viktige var å kunne navigere, ikke størrelsesforholdet mellom kontinentene.

Mercator-projeksjonen ble det mest anerkjente navigasjonskartet, og derfor bruker vi det fortsatt i dag.

Å opprettholde imperialismen

Gerardus Mercator var flamsk, så kartet tok naturlig nok utgangspunkt i Europa. Det er noe kritikere ofte påpeker.

– Kartet demonstrerer tankegods fra imperialismens dager, sier Thomas Theis Nielsen, som er førsteamanuensis ved Roskilde Universitet i Danmark og forsker på geografiske informasjonssystemer.

– Mercator-projeksjonen opprettholder et eurosentrisk verdenssyn. Områder omkring tropene er underrepresentert og fremstår som mindre viktige.

Mercators verdenskart fra 1569. (Foto: Wikipedia)

Et mer «rettferdig» kart?

Det kartet FN nå anbefaler, og som mange skoler nå innfører, bygger på Gall-Peters-projeksjonen.

Gall-Peters-projeksjonen. Europa er ikke lenger verdens midtpunkt, mens Grønland har fått sin faktiske størrelse. (Foto: Wikipedia/Strebe CC BY-SA 3.0)

Det er en rektangulær projeksjon som gjengir kontinentene bedre.

Talspersoner for skoleverket i Boston forteller til theguardian.com at det ikke bare handler om å gi elevene riktige størrelsesforhold. Det handler også om å justere tankegods fra kolonitiden.

Et av problemene med Gall-Peters-projeksjonen er at vinklene blir feil. Det vil si at formene på kontinentene er veldig upresise.

Ifølge Thomas Theis Nielsen er det ikke mulig å få både vinkler og arealer riktig:

– Hvis man vil ha arealer som kan sammenlignes, kan man ikke måle vinkler og dermed ikke bruke det til navigasjon.

Den amerikanske serien «The West Wing» – «Presidenten» på norsk – plasserte Gall-Peters-projeksjonen på verdenskartet med denne scenen. (Video: Youtube/NBC)

Et politisk spørsmål

Nielsen kaller tiltaket i Boston for en god idé. På hans eget institutt ved RUC bruker de Mercator-projeksjonen. Om den bør byttes ut med Gall-Peters-projeksjonen, synes han er vanskelig å avgjøre.

– Mercator-projeksjonen brukes i sjø- og luftfart, men diskusjonen her går også mer på hvilket verdenssyn det er vi presenterer barna våre for. Det er et politisk spørsmål, konkluderer han.

Til syvende og sist finnes det nemlig verken riktige eller gale kart, forteller han.

– Jeg pleier å be studentene mine stille seg helt grunnleggende spørsmål innen kartografi: Hvorfor er et bestemt kart laget? Hva slags spørsmål var det som ga opphav til det?

Videoen nedenfor, som er produsert av Vox, viser hvorfor alle kart er feil. (Video: Vox)

Et hav av kart

I hundrevis av år har geografene forsøkt å lage verdenskart.

Her får du en oversikt.

Winkel trippel

Winkel trippel-projeksjon er fra 1922 og et av de mest brukte.

Den gjengir verken areal eller former helt presist, men er et et kompromiss. Når man beveger seg mot polene, vil former og størrelsesforhold forvrenges mer og mer.

Winkel trippel-projeksjon ble tegnet av den tyske kartografen Oswald Winkel. (Foto: Wikipedia/Strebe CC BY-SA 3.0)

Dymaxion

Dymaxion-kartet projiserer jordkloden over på en ikosaeder. Ideen er at man kan brette den tredimensjonale ikosaederen ut til et todimensjonalt kart.

Kartet har færre forvrengninger enn Gall-Peters. Det er ikke noe opp eller ned.

Det egner seg godt til å forklare migrasjoner.

Dymaxion-kartet er også kjent som Fuller-kartet og ble utviklet av oppfinneren Buckminster Fuller i 1943. (Foto: Wikipedia)

Goode Homolosine

Goode Homolosine ble introdusert i 1923 som et alternativ til Mercator. Det er også kjent som appelsinskallkartet.

Størrelsesforholdene er korrekt gjengitt, mens vinklene forvrenges noe når man beveger seg mot nord og sør.

Det har blitt brukt til å dele verden i regioner. Det finnes også en alternativ versjon som tar utgangspunkt i verdens hav.

Goode homolosine-projeksjon ble tegnet av den amerikanske geografen og kartografen John Paul Goode. (Foto: Wikipedia/CC BY-SA 3.0)

Cahills sommerfugl

Cahills sommerfugl-projeksjon fra 1909 er kanskje den mest spesielle av alle.

Kartet er projisert over på en tredimensjonal flersidet figur som kartografen og arkitekten Bernard Joseph Stanislaus Cahill selv har utviklet.

Bernard Joseph Stanislaus Cahill fant på den såkalte «sommerfuglprojeksjonen» i 1909 og tok patent på den i 1913. I 1996 laget Steve Waterman en oppdatert versjon. (Foto: Wikimediacommons/CC BY 2.0)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS