Det blåste en Senterparti-vind over store deler av Norge i vår. Denne fikk en brå stopp utpå sensommeren. Når mediene melder om kollaps for Trygve Slagsvold Vedum i uke etter uke, preger det da velgerne?
Det blåste en Senterparti-vind over store deler av Norge i vår. Denne fikk en brå stopp utpå sensommeren. Når mediene melder om kollaps for Trygve Slagsvold Vedum i uke etter uke, preger det da velgerne?

Påvirker menings­målingene hvilket parti du vil stemme på?

Når mediene skriver om «Skrekkfall for Vedum» eller «Klimapartiene fosser fram», får du da behov for å være med på vinnerlaget? Eller tenker du at de som sliter nå trenger din stemme?

Mange av oss blir oppringt fra meningsmålingsinstitutt i disse dager. De er som oftest interessert i å vite hvilket parti du har tenkt å stemme på.

Svarene du gir blir brukt til å lage overskrifter i de store mediehusene.

Som for eksempel VGs overskrift fra august i år som fortalte oss om at det nå var «fullstendig kollaps for Vedum».

Hvor påvirket blir vi egentlig av slike målinger og overskrifter?

Dette var ett av temaene under et debattmøte hos den liberale tankesmien Civita denne uka.

Forsker Johannes Bergh mener mediene ikke legger nok vekt på feilmarginer når de skriver nyheter basert på ferske meningsmålinger.
Forsker Johannes Bergh mener mediene ikke legger nok vekt på feilmarginer når de skriver nyheter basert på ferske meningsmålinger.

Vi påvirkes ikke direkte

Det er en sentral teori innenfor statsvitenskap at folk påvirkes av hva som er den rådende oppfatningen, fortalte valgforsker Johannes Bergh.

Ideen er at vi gjerne være med på vinnerlaget.

Men når forskerne har undersøkt denne teorien ute i den virkelige verden, får den veldig lite støtte, forteller han.

– I eksperimenter hvor man forteller folk hva de andre respondentene mener, viser det seg at det ikke har noen effekt. Folk sier hva de mener, uavhengig av hva andre har svart.

Bergh mener at meningsmålinger likevel påvirker, men mer indirekte enn direkte.

De påvirker partiene og stemningene internt. Og medienes dagsorden påvirkes i aller høyeste grad av dem, mener han.

Kan vi stole på meningsmålingene?

Meningsmålinger har blitt sterkt kritisert, særlig etter valget i USA i 2017.

Da spådde alle meningsmålingene at Hillary Clinton skulle vinne over Donald Trump. Hvorfor meningsmålingene bommet så kraftig har blitt analysert og diskutert mye i tiden etter.

Kan vi egentlig stole på de norske meningsmålingene?

Norstat er en av Norges største aktører innen datainnsamling. Mads Motrøen er ansvarlig for de politiske målingene.

– Så lenge meningsmålingene er gjort på en metodisk korrekt måte, så mener vi at det er et viktig bidra til samfunnsdebatten, sier han.

Den aller viktigste måten å sikre seg det på er å være nøye med hvem de faktisk ringer til. Det skal være et representativt utvalg av befolkningen som som blir oppringt.

Ofte rimelig bra i Norge

Johannes Bergh mener likevel at det er feilkilder i meningsmålingene, også her i Norge.

Valgforskere i Norge har analysert norske meningsmålinger fra 1980-tallet. De har sammenliknet det folk sier de skal stemme med hva de faktisk stemmer ved valg.

– Enkelte grupper i samfunnet, som unge og folk med lav utdanning, kan være underrepresentert i disse målingene.

Han mener at det ikke noen systematiske problemer med målingene, så lenge de blir tolket riktig.

– Meningsmålingene her i Norge har vist seg å treffe rimelig bra. Jeg stoler derfor på målingene, men ikke på alle som tolker dem, sier han.

De største nyheten er ofte feil

Bergh mener at de største nyhetene journalister trekker ut i en meningsmåling ofte er feil. Mediene vinkler gjerne på det mest overraskende funnet. Feilmarginer blir ikke alltid lagt så mye vekt på.

Men skjer det store endringer fra en måling til neste, er det gjerne tilfeldig, sier han.

Når mediene omtaler at partier «fosser fram» eller har «skrekkfall» kan det ligge innenfor feilmarginene.

Endringer skjer ikke så raskt at man ser store forskjeller fra den ene måling til den andre. Men sammenlikner du flere målinger over tid, og setter dem i en sammenheng, gir de et bilde av en trend. Dette er mer til å stole på, mener Bergh.

Burde spørre mer om sak

Daniel Torkildsen Lea, kommunikasjonssjef i Høyre, mener at det brukes vel mye ressurser på å måle størrelsen på partiene og for lite på å måle hvor viktig sakene er for partiene.

I år har Aftenposten fått Norstat til å måle hvilke to saker som er viktigst for dem i stortingsvalget.

Disse ga interessante svar, mener han.

I mars kom sosiale forskjeller ut øverst. 28 prosent sa at dette var den viktigste saken for dem.

Sosiale forskjeller kom også øverst på siste måling nå august. Men nå utfordres den av miljøsaken. Hele 26 prosent mener at dette er den viktigste saken. Dette kan du lese mer om hos Aftenposten.

Forskerne spør annerledes

Bergh synes også at slike målinger av saker er veldig interessante. Men han mener at forskerne i sine valgundersøkelser gjør dette på en bedre måte en meningsmålingsinstituttene.

I stedet for å gi folk mange ulike alternativer å velge mellom, spør de om de kan velge tre saker som er viktige for hva de stemmer på.

– Dette tror jeg er en beste måten å spørre på, men den er mer ressurskrevende å analysere disse datene.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS