Norske kommuner holder på med veldig mye, sammenlignet med kommuner i flere andre land. Både grunnskolen, barnehagene, helsestasjoner, kirker, planlegging og mye annet er i Norge kommunale oppgaver. (Foto: Børge Sandnes / Colourbox)
Norske kommuner holder på med veldig mye, sammenlignet med kommuner i flere andre land. Både grunnskolen, barnehagene, helsestasjoner, kirker, planlegging og mye annet er i Norge kommunale oppgaver. (Foto: Børge Sandnes / Colourbox)

Norske kommuner er Europas frieste

Forskere overrasket over omfanget av kommunalt selvstyre i Norge.

Publisert

Forskere på offentlig politikk har lagd et målesystem for lokal selvråderett i 39 land i Europa.

Oppdragsgiveren er EU, som gjerne vil vite hvordan det står til på dette området.

Norge kryper i 2018 antakelig helt opp mot toppen av skalaen – etter at vi i 2014 lå på 6. plass.

Framgangen kommer etter at Stortinget i 2016 ga norske kommuner grunnlovsfestet rett til lokalt folkestyre. I tillegg fikk kommunene fra 1. januar 2018 rett til å gå til sak mot vedtak fattet av fylkesmannen.

Forskerne har også målt hvor stor frihet kommunene har til å ta egne finansielle beslutninger og hvor stor frihet de har til selv å løse oppgaver.

Blant 39 europeiske land har Norge i 2018 ytterligere forbedret sin stilling når det gjelder lokal autonomi (kommunalt selvstyre), med en skår på godt over 80 på en skala som går til 100. I 2014 kom Norge på 6. plass. Harald Baldersheim tror altså at Norge kunne ha havnet helt i tet i 2018, om det hadde blitt gjennomført en like omfattende undersøkelse i år som for fire år siden. Alle de nordiske landene skårer høyt. Land rundt Svartehavet kommer dårligst ut. Også Storbritannia og Irland skårer overraskende lavt. (Tabell fra forskningsartikkelen.)
Blant 39 europeiske land har Norge i 2018 ytterligere forbedret sin stilling når det gjelder lokal autonomi (kommunalt selvstyre), med en skår på godt over 80 på en skala som går til 100. I 2014 kom Norge på 6. plass. Harald Baldersheim tror altså at Norge kunne ha havnet helt i tet i 2018, om det hadde blitt gjennomført en like omfattende undersøkelse i år som for fire år siden. Alle de nordiske landene skårer høyt. Land rundt Svartehavet kommer dårligst ut. Også Storbritannia og Irland skårer overraskende lavt. (Tabell fra forskningsartikkelen.)

Forskere ble overrasket

– Vi ble overrasket da vi så at norske kommuner kommer så godt ut, sier Harald Baldersheim, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Den evige klagingen fra norske kommuner om at staten blander seg inn og styrer for mye av virksomheten deres, bør kanskje ses i perspektiv av hvor mye frihet norske kommuner faktisk har sammenlignet med kommuner i andre land.

Harald Baldersheim er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Det vil si at selv om han er pensjonert, så jobber han fortsatt aktivt som forsker. Baldersheim blir av mange sett på som en nestor innenfor forskning på offentlig politikk i Norge. Han har blant annet skrevet flere lærebøker i faget statsvitenskap. (Foto: UiO)
Harald Baldersheim er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Det vil si at selv om han er pensjonert, så jobber han fortsatt aktivt som forsker. Baldersheim blir av mange sett på som en nestor innenfor forskning på offentlig politikk i Norge. Han har blant annet skrevet flere lærebøker i faget statsvitenskap. (Foto: UiO)

Men professor Baldersheim forstår godt at ordførere, rådmenn og folkevalgte i norske kommuner kan se litt annerledes på dette. I kommunene sliter de ofte med å få endene til å møtes når alle statlig lovpålagte oppgaver skal ha penger fra kommunens knappe budsjett.

Derfor skårer Norge så høyt

Når norske kommuner overtar en god slump av skattepengene våre fra staten, så har de større frihet til å bestemme hvordan disse pengene skal brukes enn kommuner i mange andre land.

Andelen penger som staten har øremerket til bestemte formål, er mindre i Norge.

Bare på noen få områder har norske kommuner mindre selvstyre enn i andre land:

  • Hos oss høres det nok rart ut at kommunen skulle ha sitt eget politi, men det har kommunen i mange land.
  • Norske kommuner har lite frihet til å skrive ut egne skatter. I mange land kan kommunen skattlegge både personer og selskaper.

Mye tillit til kommunen

Hvorfor har staten akkurat i Norge gitt kommunene mye frihet til selv å bestemme over innbyggerne?

– Både Norge og de fire andre nordiske landene skårer høyt på indeksen vår. Det er altså en nordisk tradisjon å delegere mange oppgaver til kommunen. Det skyldes nok at regjeringene og nasjonalforsamlingene som Stortinget vårt, har mye tillit til kommunen, sier Baldersheim.

Tillit er i dag blitt en hovedforklaring på de nordiske landenes suksess.

Her ser vi altså nok et samfunnsområde der tillit mellom mennesker bidrar til å få samfunnet vårt til å fungere bra. I dette tilfellet handler det om at folk som leder staten har tillit til folk som leder lokale organer.

Fakta: Hva gjør en kommune?

Det varierer mye fra land til land hva en kommune får lov til å gjøre.

  • Vann til innbyggerne, kloakkrensing, søppelhenting og lokale veier er det vanlig at kommuner har ansvaret for.
  • I Norge har våre 422 kommuner (2018) også ansvaret for barne- og ungdomsskolene, barnehagene, sykehjem og hjemmesykepleie, helsestasjonene, sosialhjelp, arealplanlegging, kirker og kultur. I Norge kan kommunen i tillegg selv påta seg flere andre oppgaver.
  • At kommunen tar ansvar for barns grunnutdanning og for ulike velferdsoppgaver er vanlig i Nord-Europa. Slik er det ofte ikke i Sør-Europa.
  • Politi er ikke en kommunal oppgave i Norge. I en rekke andre land styrer kommunen det lokale politiet.

Minst frihet sørøst i Europa

– Det mest slående funnet vi har gjort, er hvor store forskjeller det er mellom europeiske land på dette området, sier Harald Baldersheim.

Da EU-kommisjonen i Brüssel ba den norske statsvitenskap-professoren om å utføre denne studien, var det antakelig fordi EU hadde en mistanke om at det kunne være nettopp slik.

EU-kommisjonen så nemlig at mange kommuner sør og øst i Europa, ikke klarer å bruke opp EU-penger de har fått bevilget. EU sin antakelse er at dette kan ha sammenheng med at mange kommuner ikke opplever å ha makt og myndighet til å sette i verk tiltak.

­– Vi ser at det kan være en slik sammenheng mellom kommunal autonomi og kommunal handlekraft. Vi har ikke gått dypt ned i dette i forskningen vår. Men vi mener at EU-kommisjonen absolutt har grunnlag for mistanken sin, sier Baldersheim.

Han presiserer samtidig at forskerne bare har målt og sammenlignet hvor mye frihet kommunene har. Forskerne har ikke gransket hvor demokratiske kommunene er. De har heller ikke undersøkt hvor effektive kommunene er i ulike land.

Kommune- og regionreformen i Norge

Staten med kommunal-og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) i spissen, bruker nå både pisk og gulrøtter for å gjennomføre en omstridt kommune-og region­reform.

Fra 2020 skal det være 356 kommuner og 11 fylker i Norge.

Forskere spør seg om denne reformen vil styrke det lokale selvstyret enda mer – slik den offisielle målsettingen lyder. Med reformen skal jo enda noen flere oppgaver overføres til kommunene, som ansvaret for tannleger og kollektivtransport.

– Vi finner at norske kommuner kommer til å få enda mer frihet, sier Baldersheim.

– Men dette er ikke et resultat av kommunesammenslåingene. Det kommer først og fremst som et resultat av at kommunene får styrket sine juridiske rettigheter i forhold til staten. Kommunene kan også få mindre tilsyn av den typen de i dag ofte opplever som overtramp fra statens side.

Harald Baldersheim ser også for seg at vi kan få mer kamp om kommunenes selvråderett i skattespørsmål. Altså at kommuner i Norge får utvidet rett til å skattlegge individer og selskaper.

Samtidig spør han seg om kommunene virkelig er interessert i dette? Statsvitenskap-professoren mener mye tyder på at norske kommuner stort sett finner seg vel til rette med statlig formynderskap på inntektssiden.

Referanser:

Harald Baldersheim: «Kommunereform og ny kommunelov: Meir desentralisering? Ein kommentar i komparativt perspektiv», Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 04/2018. Artikkelen.

Andreas Ladner, Nicolas Keuffer og Harald Baldersheim: «Measuring Local Autonomy in 39 Countries (1990–2014)», Regional& Federal Studies, 2016. Sammendrag.