EU-forbehold svekker homofiles rettigheter

Mange land ser til Danmark og Storbritannia og forlanger forbehold i EU. Polen har fått en protokoll som i praksis sikrer at landet fortsatt kan forby abort og diskriminere på grunn av seksualitet.

Flere land følger i hælene på Danmark og Storbritannia og forlanger egne forbehold for punkter i EUs overordnede traktater. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Flere land følger i hælene på Danmark og Storbritannia og forlanger egne forbehold for punkter i EUs overordnede traktater. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fakta:

De fleste EU-land har forbehold av en eller annen art, enten når det gjelder traktatene eller den sekundære EU-lovgivningen. Storbritannia har blant annet forbehold for euroen og Schengen-samarbeidet. Danmark har forbehold når det gjelder euroen, unionsborgerskapet, forsvaret og rettslige og indre anliggender.

kilde: www.eu-oplysningen.dk

Fakta:

Forbehold fra EU-lovgivning kan ha svært konkrete konsekvenser for borgerne.

Både Irland og Polen har et forbehold som gjør at de kan forby abort.

Nylig døde en irsk kvinne av blodforgiftning etter at hun ble nektet abort i forbindelse med en graviditet med alvorlige komplikasjoner. Selv om fosteret ikke kunne overleve, ville legene, ifølge kvinnens mann, ikke fjerne fosteret så lenge det var hjertelyd. Moren kunne trolig ha overlevd hvis de hadde fjernet fosteret i tide.

kilde: The Guardian

Fakta:

Rebecca Adler-Nissen har skrevet artikkelen Opting Out of an Ever Closer Union: The Integration Doxa and the Management of Sovereignty og boken Opting Out of the European Union: Diplomacy, Sovereignty and European Integration, som kommer ut i 2013.

20 år etter danskenes nei til Maastricht-traktaten viser ny forskning at mange land blir inspirert av forbeholdene Danmark og Storbritannia har fått.

- Dette kan komme til å skli ut, med uforutsigbare konsekvenser. Hvis alle land hadde like mange forbehold som danskene og britene, ville ikke EU vært til å kjenne igjen, forteller Rebecca Adler-Nissen, som er adjunkt ved Center for Europæisk Politik ved Institut for Statskundskab på Københavns Universitet i Danmark.

Ikke alle EU-forbehold handler om felles valuta eller forsvarssamarbeid.

– For eksempel var det stor bekymring over Lisboa-traktaten i Polen, fordi den gjorde EUs charter for grunnleggende rettigheter rettslig bindende. I dette charteret står det at man ikke kan diskriminere på grunn av kjønn eller seksualitet.

– Polen ba om noen protokoller hvor det står at charteret ikke underminerer retten de har til å bestemme over familielovgivning og moralsk orden, sier Adler-Nissen. 

Menneskelig verdighet skal vernes

Polen fikk inn en presisering om en del av innholdet i charteret: «Charteret berører ikke på noen måte medlemsstatenes rett til å gi lover med hensyn til offentlig sedelighet, familierett samt beskyttelse av den menneskelige verdigheten og respekten for menneskers fysiske og moralske integritet.»

Denne erklæringen godtok de andre landene etter forhandlinger, og det betyr i praksis at det katolske Polen kan begrense retten til abort og forby ekteskap mellom homoseksuelle.

Rebecca Adler-Nissen forteller at Polen ikke står alene. Irland fikk, som et ledd i en folkeavstemning i 2008, garanti for at EU ikke vil blande seg inn i blant annet abortspørsmål.

Kirken kan bli neste forbehold

Adler-Nissen har kartlagt de forskjellige landenes forbehold og unntak. Hun forventer at det fremover vil komme flere ønsker om forbehold:

– Jeg tror det vil kommer flere saker om familierett og andre kontroversielle spørsmål til EU-domstolen. Religion og kirkens rolle i samfunnet er et område der EU har liten innflytelse, men charteret inneholder referanser til blant annet religionsfrihet og religiøst mangfold. Det ville ikke overraske meg hvis det kommer en sak om for eksempel kirkens stilling i et av medlemslandene.

– Dette er et følsomt område preget av sterke nasjonale tradisjoner, så domstolen vil trå varsomt, sier hun. Det er mange som mener at EU bør holde seg til å sikre et fritt indre marked, påpeker hun.

Adler-Nissen forklarer at mange land er skeptiske når EU griper inn i kultur- og verdipolitikk.

– Det oppleves særlig i Storbritannia: “Nei, men i all verden, skal EU bestemme det også?”, er reaksjonen. 

Tyskland sto bak charteret

Men selv om Polen, Irland og Storbritannia hadde betenkeligheter da man skrev charteret for grunnleggende rettigheter inn i Lisboa-traktaten, er det ifølge Rebecca Adler-Nissen god grunn til at det ble gjort.

Charteret skal sikre at EU-lovgivning på andre områder ikke underminerer EU-borgernes rettigheter ved å overkjøre nasjonale lover.

– Det var et sterkt ønske fra Tyskland. Tyskerne hadde nemlig spesielt store problemer med å avgi suverenitet. Derfor må EU kunne garantere borgernes rettigheter, sier Adler-Nissen. 

Skal sikre grunnleggende rettigheter

Når EU blander seg inn i borgerrettigheter i de enkelte landene, er det ikke for å frata landenes rettigheter. Det er en garanti som skal sikre at borgerne ikke mister rettigheter på grunn av EU-lovgivning.

– Dette er et viktig poeng, for charteret er ment som en garanti for at ting ikke løper helt løpsk. Det er en garanti for at EU-borgerne kan være sikre på at EU-lovgivningen aldri vil underminere dine grunnleggende rettigheter, poengterer Adler-Nissen.

Hun nevner artikkel 51 i charteret, som understreker at det ikke skal utvide EUs kompetanse og bare gjelder for EUs institusjoner og medlemsland når de gjennomfører EU-lovgivning.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS