Det viser en fersk sammenstilling Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort av bruken av offentlige midler de siste 15 årene.

Tallenes tale er klar når SSB sammenligner Bondevik II-regjeringens pengebruk med måten Jens Stoltenbergs to rødgrønne regjeringer og Erna Solbergs Høyre/Frp-regjeringer har brukt penger på: Forskjellene er forsvinnende små.

– Endringer som har skjedd, kan i tillegg ofte forklares av andre forhold enn forskjeller i partiprogrammene, skriver SSB-forsker Bjørn Gran-Henriksen i et notat.

Prioriterer likt

I fjor ble noe over 40 prosent av offentlige utgifter brukt til «sosial beskyttelse», som pensjon, uføretrygd, sykepenger, barn og familie. Både andelen av utgiftene til dette formålet og andre formål har forandret seg lite de siste 15 årene.

Det indikerer at norske regjeringer siden 2002 har prioritert ganske likt, konkluderer SSB.

Den største endringen i utgiftene til sosial beskyttelse skjedde fra 2008 til 2013, men da som følge av sterk vekst i utgiftene til alderspensjon, ifølge SSB.

– Lite endringer over tid har sammenheng med at mesteparten av utgiftene er regelstyrte ytelser gjennom folketrygden som i liten grad lar seg påvirke fra det ene året til det neste gjennom politiske vedtak, ifølge Henriksen.

Faste poster

Det er ikke bare når det gjelder gigantposten «sosial beskyttelse» at pengebruken er lik uavhengig av regjeringens sammensetning.

•  Helse har lagt beslag på omkring 17 prosent i hele perioden.
•  Andelen brukt på utdanning har sunket noe, fra 13,3 prosent i 2002 til 11,4 prosent i fjor. Samtidig har aldersgruppen 6–19 år utgjort en stadig lavere andel av befolkningen.
• Transport har økt fra 4,7 til 7,3 prosent de siste 15 årene. Det har i Solberg-regjeringens periode vært noe høyere utgiftsvekst innen transport enn den generelle offentlige utgiftsveksten. Men trenden har vedvart lenge.
• Andelen av utgiftene til forsvar var fallende under Bondevik II og Stoltenbergs regjeringer. Andelen sluttet å falle for fem år siden og har vært stabil etter det.

Lik vekst

Så sent som sist uke kom det en annen pekepinn på at politikernes mulighet til å påvirke landets økonomiske retning er sterkt begrenset.

Da la DNB Markets fram en analyse av veksten i norsk økonomi under skiftende regjeringer siden 1970-tallet og fram til i dag. Den viser at det ikke utgjør noen forskjell om regjeringen er dominert av Høyre eller Arbeiderpartiet.

– Vi har ikke noe belegg for å si at fargen på regjeringen gir høyere eller lavere vekst i økonomien. Tvert imot er det forbausende lik veksttakt å spore, sier Aamdal.

Han sier at blokkene i hovedsak er enige om de store temaene som pengepolitikken og handlingsregelen. Derimot er det en tendens til noe større vekst i offentlig sysselsetting og en forsiktig økning i skattenivå under Ap-ledede regjeringer, og motsatt med borgerlige regjeringer.