De store forskjellene mellom folks meninger har blitt et av de store temaene i USA, men også i resten av den vestlige verden de siste årene.

Mange kommentatorer har kalt verden mer polarisert, og folk får kanskje bekreftet meningene sin gjennom sosiale medier i såkalte ekkokamre, hvor meningene dine aldri blir utfordret.

Denne polariseringen har også kommet til vitenskapen, og noen forskningsfelt har blitt svært kontroversielle. Menneskeskapte klimaendringer er et kroneksempel, hvor motstanden er så stor at til og med noen statsledere trekker forskningen i tvil.

Men er det noen forskjell på hvordan folk med forskjellige politiske ståsteder får kunnskapen sin om forskjellige forskningsfelter?

En amerikansk forskergruppe har samlet inn informasjon om millioner av bokkjøp hos to av USAs største bokhandlere på nett: Amazon og Barnes and Noble.

Det viser seg at folk med forskjellige politiske overbevisninger velger å lese om forskjellige typer vitenskap. Dette er en amerikansk undersøkelse, så forskerne putter bokkjøperne i to kategorier: Liberale og konservative.

Dette betyr også at resultatene kanskje ikke er overførbare til norske forhold.

Big data

Dette er virkelig et eksempel på hvordan forskere kan bruke såkalt big data. Flere titalls millioner bokkjøp var grunnlaget for undersøkelsen. Forskerne har valgt ut 430 000 bøker med vitenskapelig tema, men de har også sett på hva slags bøker med politisk tema som har blitt kjøpt sammen med vitenskapsbøkene.

Disse bøkene ble rangert på en politisk skala, hvor rød betyr liberal og blå betyr konservativ. Mange forskjellige faktorer ble brukt for å bestemme hvilken leir en bok var i, som du kan lese mer om i forskningsartikkelen i Nature Human Behaviour.

Både Amazon og Barnes and Noble har algoritmer som foreslår alternativer hvis du skal kjøpe en bok, eller hva som helst annet. Nettbutikken opplyser om hvilke bøker som oftest ble kjøpt sammen med andre bøker.

Denne infoen ble brukt til å bestemme hva slags politisk ståsted bokkjøperne hadde.

Men hva var forskjellene?

• Les også: Mediene bidro til politisk splittelse i USA

Klima og juss

Bokkjøpere som havnet i konservativ-kategorien foretrakk blant annet medisin, juss, historie og klimatologi.

De liberale var generelt mer opptatt av grunnforskning, for eksempel astronomi eller fysikk.

Utdanning og zoologi var også i denne kategorien.

Forskerne så også en annen forskjell. Selv om noen temaer skilte seg ut som «liberale» eller «konservative», var det selvfølgelig mange fra begge sider som var interessert i mange av temaene.

Men, de valgte helt forskjellige bøker inni disse temaene. Innen økonomi var det stor forskjell på politisk ståsted.

I noen tilfeller, for eksempel innen klimavitenskap, kjøpte de konservative vitenskapsbøker som sjeldent ble kjøpt sammen med andre bøker om klima.

Disse bøkene ble nesten bare kjøpt av konservative, og forskerne mener dette kan være et tegn på at amerikanske konservative har blitt mer skeptiske til at vitenskapsfolk har såpass mye autoritet i samfunnet i dag. De viser til forskning som underbygger denne gryende skeptisismen.

Dermed mener forskerne at de ser tegn på ekkokamre i resultatene, både for liberale og konservative.

Metoden?

Men forskernes metode har noen svakheter. Blant annet er det bare rundt halvparten av USAs befolkning som kjøper bøker på nettet, så utvalget deres er ikke helt tilfeldig.

Samtidig er det ikke helt sikkert at dataene om hvilke bøker som kjøpes sammen alltid er til å stole på. Det kan være at lenkene på sidene fører til at folk kjøper bøker som ikke stemmer med deres egne overbevisninger, men det blir kjøpt fordi det blir anbefalt.

Forskerne mener at disse svakhetene blir delvis oppveid av at de har et stort utvalg fra to forskjellige nettbutikker. Funnene hadde store likheter, på tross av at butikkene har forskjellige anbefalingssystemer og handlemønstre.

Referanser:

Evans mfl: Millions of online book co-purchases reveal partisan differences in the consumption of science. Nature Human Behaviour, april 2017. DOI: 10.1038/s41562-017-0079. Sammendrag.