En innbitt fotballfan tenker mye på om det går bra eller dårlig for klubben. Men når en tilhenger av Liverpool opplever at det går dårlig på banen, eller at klubben mangler penger, blir ikke vedkommende tilhenger av Manchester United.

Det er mye mer vanlig å finne ulike forklaringer på nederlagene: Viktige spillere er skadet, laget har skiftet trener for mange ganger, ballen havner i stolpen i stedet for å gå i mål – eller andre uheldige omstendigheter.

Ny forskning viser at det samme skjer i politikken.

Velgere med tilhørighet til bestemte partier vet om det går bra eller dårlig med økonomien – det er tydelig fra mediene, fra opplevelser i nabolaget eller inntrykk fra jobben. Men landets leder, la oss si Erna Solberg, får bare skylden hvis vi allerede er kritiske til partiet hennes, Høyre.

Er vi tilhengere av Høyre, er det ikke Erna Solbergs skyld. I stedet finner vi forklaringer som uheldige svigninger i markedet eller en tung arv fra den forrige regjeringen.

– Alle disse grunnene brukes til å forklare hvem som har ansvaret, og de er helt sentrale for å forstå hvordan en Liverpool-fan eller Venstre-mann opprettholder troen på «laget» selv om det går dårlig. Det vil ofte være alle mulige andres skyld, konkluderer Martin Bisgaard, som har skrevet en doktorgrad om emnet. Han arbeider ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet.

• Les også: Du får stemme på dine favoritter ved neste stortingsvalg

Vi får argumentene til å passe til formålet

Martin Bisgaard tar utgangspunkt i dansk politikk:

– Avhandlingen min viser at en stor del av velgerne ikke er interessert i å holde regjeringen ansvarlig for en dårlig økonomi hvis det er deres eget parti som sitter med makten. De forsøker i stedet å finne andre forklaringer for hvem som har ansvaret. I den prosessen innføres en rekke dobbeltstandarder i den politiske tenkningen.

– Folk kan for eksempel påstå at Lars Løkke har ansvaret for dansk økonomi fordi han tross alt er landets statsminister. Men går det dårlig med dansk økonomi, vil et slikt argument som regel prelle av på en Venstre-mann, i motsetning til når det går bra med økonomien. Det handler altså ikke om i argumentene i seg selv, men om at de skal støtte konklusjonene folk vil ha, sier Bisgaard.

– Det er slik vi kjenner det fra politikerne også.

• Les også: Flere kvinner enn menn bruker stemmeretten

Oppgjør med forskningstradisjon

Selv om det kanskje høres logisk ut, og noe vi kan kjenne igjen fra oss selv, har mekanismen faktisk vært overfladisk beskrevet innen statsvitenskapen.

Tradisjonelt har forskerne ment at folk lar synet på økonomien ta farge av hvem som sitter med makten.

En Høyre-mann i Erna Solbergs regjeringstid vil synes det går bedre med økonomien – og omvendt hvis Jonas Gahr Støre (Ap) er statsminister.

Som partitilhenger vil ikke velgerne straffe regjeringen for nedturen fordi de rett og slett ikke innrømmer at det er noen nedtur, var tankegangen.

Martin Bisgaards avhandling avslører at det består av to ulike prosesser:

• Vi vet faktisk om det går dårlig med økonomien, men
• Vi nekter å gi regjeringen skylden hvis vi støtter den

Studier vil endre feltet

Disse prosessene har blitt avdekket fordi Martin Bisgaard har utført fire studier av høy metodisk klasse. Det forteller forsker Martin Vinæs Larsen fra Københavns Universitet.

Bisgaard har klart å bryte opp velgernes beslutninger i mindre deler, forteller Larsen, som nevner artikkelen «Bias Will Find a Way: Economic Perceptions, Attributions of Blame, and Partisan-Motivated Reasoning during Crisis», publisert i tidsskriftet Journal of Politics.

Temaet er engelske velgeres syn på økonomien før og under finanskrisen.

Forskningen viser på en «svært overbevisende» måte hvordan velgerne ser et skifte i økonomien, men likevel plasserer ansvaret der de alltid har gjort: kritikere av regjeringen hos regjeringen, tilhengere av regjeringen alle andre steder.

– Som i all annen veldig god forskning er det så enkelt at man tenker, «ja, slik henger det sammen».

– Bisgaard har publisert i de beste tidsskriftene, og det er uvanlig for en doktorgradstudent. Dette vil helt sikkert endre på hele feltet, mener Martin Vinæs Larsen, som selv er doktorgradstudent i statsvitenskap, med ved Københavns Universitet.

• Les også: Partilederne trapper opp i sosiale medier

Tenker vi på samme måte uten finanskrise?

Ifølge Larsen kan det senere vise seg at en svakhet vet noen av studiene nettopp er at de er gjennomført under finanskrisen.

Under finanskrisen var det lett å se at det gikk dårlig med økonomien, men samtidig var årsakene en kombinasjon av skjødesløse banker og stater og et knekk i boligmarked i USA.

Alt dette var faktorer som gjorde det vanskelig å plassere ansvaret for økonomien – og det kan ha påvirket deltakernes svar.

– På andre tidspunkter kan det være lettere å plassere ansvaret for dårlige økonomi hos en regjeringsleder, og på den måten er avhandlingen litt et produkt av sin tid. Så jeg gleder meg til å se flere studier av dette samspillet mellom økonomi og ansvar på lengre sikt og i ulike kontekster, sier Larsen.

Martin Bisgaards studier er utført i England, USA og Danmark.

Referanse:

Bisgaard, M. Bias Will Find a Way: Economic Perceptions, Attributions of Blame, and Partisan-Motivated Reasoning during Crisis: Journal of Politics (2015); DOI: 10.1086/681591

Bisgaard, M. Perceiving the Unobservable: How Partisanship and Everyday Life Influence Citizens’ Perceptions of the National Economy. (Doktorgradsavhandling)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.