En høy valgdeltakelse blir betraktet som et tegn på et velfungerende demokrati, men forrige kommunevalg i Danmark, i 2009, hadde den laveste deltakelsen på 35 år.

Derfor har kommunene brukt mye energi på å få folk opp av sofaen og ned til stemmeurnene. Men problemet er kanskje ikke å komme opp av sofaen, men å komme seg videre til valglokalet.

Den danske valgforskeren Yosef Bhatti fra Københavns Universitet viser nemlig at jo større avstand en husstand har til valglokalet, jo mindre tilbøyelig er beboerne til å stemme.

Avstand gir sofavelgere

Studien er publisert i tidsskriftet Scandinavian Political Studies. Bhatti har brukt valglister fra det forrige kommunevalget for å undersøke om folk stemte eller ikke.

Senere regnet han ut avstanden mellom valglokale og bopel, og de opplysningene er blitt samkjørt med data fra Danmarks Statistik for å kunne kontrollere for en rekke andre faktorer som kan påvirke folks tilbøyelighet til å stemme:

– Studien min viser en temmelig sterk sammenheng mellom avstand og valgdeltakelse, når man kontrollerer for de andre faktorene som vi vet påvirker om folk stemmer eller ikke, sier Bhatti.

– Flere amerikanske studier viser den samme koblingen. Ved å sammenligne de samme personene ved forskjellige valg, har de amerikanske også kunnet vise at de samme personene er mindre tilbøyelige til å stemme hvis avstanden blir større, sier Bhatti.

Valglokaler ble stengt

Siden valget i 2005 har danskene stengt 413 valglokaler. Det kan være med på å forklare den historisk lave valgdeltakelsen ved det forrige kommunevalget:

– I forbindelse med kommunereformen lukket man mange valgsteder, og det det blir større avstander for mange. Også det å skifte valglokale kan ha en negativ betydning for valgdeltakelsen.

– Selv om det ikke er snakk om svært dramatiske nedgang i valgdeltakelsen, så er ikke dette bare uskyldige administrative saker.

Selv små endringer har innflytelse

Yosef Bhattis studie viser overraskende nok at effekten er størst når man bor relativt tett på valglokalet:

– Forskjellen mellom å bo en eller to kilometer fra valgstedet er cirka 1,5 prosent, og det er faktisk en betydelig effekt. Men faktisk er effekten enda større når man kommer enda tettere på. For eksempel finner vi den samme forskjellen på 1,5 prosent innenfor 400 meters avstand.

– På den måten kan det altså ha dramatisk betydning når man for eksempel stenger et valglokale i byene, sier Bhatti.

Han mener forklaringen er at det er så stor forskjell for folk om de har fem eller ti kilometers avstand hvis de likevel skal sette seg i bilen. Mens det er stor forskjell om du kan gå rett ned til valglokalet eller må reise 1,5 kilometer.

Folk uten bil gir lettest opp

Men det er ikke alle med fem eller ti kilometer til valglokalet som bare kan sette seg i en bil, og faktisk viser Bhattis studie også at avstand har størst betydning for folk uten bil:

Hele 22 prosent av husstandene med mer enn fem kilometer til valglokalet, har ikke bil.

Særlige grupper kan bli rammet

Men spørsmålet er om endringer i avstanden rammer særlige grupper hardest:

– Man kan jo si at folk uten bil vil avlegge færre stemmer enn de ellers ville ha gjort hvis man øker avstandene. Samtidig viser forskningen at de som påvirkes mest, er de som er i tvil om de vil stemme.

– Ved kommunevalg dreier det seg sannsynligvis mest om de unge og de med lav utdanning. 

Et av de overraskende resultatene av studien er at en bil i garasjen faktisk også påvirker om folk med kort avstand til valgstedet stemmer eller ikke:

– Det er litt overraskende, og det har jeg ikke noen forklaring på. Kanskje skyldes det at mange stemmer på vei hjem fra jobben, og det er lettere å dra innom et valglokale i en bil, sier Bhatti.

Referanse:

Yosef Bhatti: Distance and Voting – Evidence from Danish Municipalities. Scandinavian Political Studies (2012)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.