Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Russland har vedtatt en ny lov som betyr at homoseksuelle ikke kan vise at de er glade i hverandre. Det kan nemlig fortolkes som «homoseksuell propaganda overfor mindreårige». (Foto: Presidential Press and Information Office)
Om den russiske homo-loven:
I juni vedtok Russland to lover som ifølge menneskerettighetforskerne diskriminerer homoseksuelle:
Den første loven er en blasfemilov: Hvis man oppfører seg blasfemisk overfor troende eller i kirker, kan man havne i fengsel i opp til tre år. Den loven ble vedtatt med 302 stemmer mot 2.
– Blasfemiloven er nok inspirert av rettssaken mot pønkgruppen Pussy Riot. Den gjør det ulovlig å fornærme religion – og kirken i Russland mener at det er fornærmende å være homofil, sa Helle Jacobsen fra Amnesty International.
Den andre loven retter seg mot det vagt definerte fenomenet «homoseksuell propaganda overfor mindreårige». Store bøter eller fengselsstraff venter dem som bryter loven. Den ble vedtatt i Dumaen med 436 stemmer mot null. En unnlot å stemme.
Københavns Universitets Juridiske Fakultet har påtatt seg oppgaven å spre kunnskap om de nye russiske lovene mot homoseksuelle. I den forbindelse avholdt fakultetet i nylig arrangementet «Rett til Kjærlighet».
Politikerne i det russiske underhuset, Dumaen, har enstemmig vedtatt lovene som gjør det ulovlig å «propagandere for homoseksualitet». Det har skapt en debatt om vestlige land burde boikotte Vinter-OL i den russiske byen Sotsji.
Fire personer med stor kunnskap om menneskerettigheter russiske forhold kastet ved arrangementet lys over hva som egentlig foregår – og om vestlige land overhodet kan påvirke president Vladimir Putin.
– Jeg tror en vestlig boikott av Vinter-OL vil slå tilbake på homofile, lesbiske, bi- og transseksuelle. Fra regimets side handler det nettopp om å gå imot Vesten. Putin vil kunne sitte på kontoret og smile», sa paneldeltaker Jonas Christoffersen, som er direktør for Institut for Menneskerettigheder.
Rammer menneskerettighetene
Jens Elo Rytter, professor i forfatningsrett og menneskerettigheter ved Københavns Universitet, fortalte hva lovene faktisk sier. De gjør det straffbart å fremstille annet enn «de tradisjonelle seksuelle aktivitetene» i et positivt lys.
– Man kan ikke engang kysse andre av samme kjønn i offentligheten. Rent menneskerettslig er det vanskelig å forholde seg til, sa Rytter.
Han konstaterte at lovene gjør homser, lesbiske, bi- og transseksuelles kamp for rettigheter i Russland til en ganske annen enn den kampen vestlige homoseksuelle kjemper.
– I Vesten diskuterer vi om man på alle punkter skal likestille homo- og heteroseksuelle. Skal homoseksuelle ha rett til å adoptere, bli kunstig befruktet og gifte seg?
– Men det er ikke det det handler om i Russland. Det handler det om at homser, lesbiske, bi- og transseksuelle nå ikke har de samme grunnleggende rettighetene til å ha sin seksuelle orientering samt ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfrihet, sa Rytter.
Derfor vedtar Russland homolover nå
De to andre deltakerne i panelet var Anna Libak, litteraturredaktør ved Weekendavisen og tidligere korrespondent i Russland, og Helle Jacobsen, kampanjekoordinator for diskrimineringskampanje i Amnesty International.
Anna Libak fortalte at det er flere grunner til at Russland vedtar homolovene nettopp nå:
For det første styrker det Putins maktbase. Da president Putin vendte tilbake til makten i fjor, ble han møtt av store demonstrasjoner fra Russlands vestligsinnede intelligentsia.
Det tolket han som en trussel mot sin politiske posisjon, og derfor bestemte han seg for å inngå en allianse med de brede, folkelige lag av konservative borgere og den ortodokse kirken. Ingen av dem er varme talsmenn for homoseksuelle rettigheter.
For det andre har finanskrisen rammet Russland hardt. Før krisen hadde landet vekstrater på syv prosent. Nå ligger de på to prosent.
– Verdipolitikk er noe av det aller billigste. Det er billig å få hele befolkningen til å diskutere homser, slik vi diskuterer frikadeller her i Danmark, sa Libak.
En tredje grunn til at Russland vedtar loven nå, er at den russiske befolkningen skrumper inn. Hvert år blir det en million færre russere, og det er problematisk for et land som vil være en stormakt på linje med USA og Kina. Dermed kan homoseksualitet fremstilles som en trussel mot fødselsraten.
Annonse
– På et tidspunkt vil de komme ned under 100 millioner innbyggere, og da vil de ikke kunne kalle seg om en stormakt, sa Libak.
Til sammen utgjør det – i hvert fall fra Putins perspektiv – gode grunner til å lansere et såkalt familiekonsept. Frem til 2025 innføres det blant annet høye skatter på skilsmisser, en innsats for å redusere antallet aborter, og en lovendring som betyr at ekteskap bare kan inngås i en religiøs institusjon – som utgangspunkt den ortodokse kirken.
– Denne homoloven er altså bare en liten del av et mye større konsept, sa Libak.
– Putin er også veldig opptatt av å profilere seg i forhold til Vesten. Et maktsenter skal ha en misjon, og Russlands misjon har alltid vært å frelse oss andre fra vår dekadanse. Så jo mer vi protesterer, desto mer er de i opposisjon.
Russland kan bli dømt
Russlands politikere ser med andre ord helt annerledes på homoseksuelles rettigheter enn mange gjør i Vesten. Forskjellene er så store at vestlige protester sannsynligvis ikke vil føre til endringer.
– Det er ingen tvil om at når det kommer saker til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, vil Russland bli dømt. Men når lovene er vedtatt av en enstemmig Duma, tviler jeg på at Russland vil skjelve i buksene, sa Jens Elo Rytter.
