Dårlige konspirasjonsteorier

Hva gjør egentlig en konspirasjonsteori dårlig? En dansk professor har sett nærmere på hvordan argumentene blir skrudd sammen når vi skal overbevises om UFOer, planlagte mord eller juks med månelandinger.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Karl Poppers tanker om konspirasjonsteorier

Filosofen Karl Popper mente at verden umulig kan styres av konspirasjoner, fordi ingenting går som planlagt, og alle sosiale handlinger har utilsiktede konsekvenser.

Hvis man automatisk vil finne en logisk forbindelse mellom en hendelse og den eller de som får noe ut av den, vil man aldri lære å forstå samfunnsutviklingen, mente Popper.

Konspirasjoner er ifølge Popper bare for alvor farlige når konspirasjonsteoretikere selv kommer til makten.

Det var for eksempel president Richard Nixons angst for lekkasjer i regjeringen som fikk ham til å sette i gang den konspirasjonen som senere ble avslørt under Watergate-saken.

Kilde: Niels Bjerre-Poulsen, «Paranoia Americana», tidsskriftet Kritik
 

Kasper Lippert-Rasmussen anbefaler:

Tre forslag til relevant litteratur:

1) Karl R. Popper: The Logic of Scientific Discovery (London: Hutchinson, 1968)

2) David Hume: An Enquiry Concerning Human Understanding, Section 10 «Of Miracles», Part 2 (Oxford; OUP, 1999[1748]).

3) Temanummer av tidsskriftet «Episteme: A Journal of Social Epistemology» (mer enn sammendrag krever betaling)
 

Kjenn din teori

Et par typiske kjennetegn i dårlige konspirasjonsteorier.

1) Konspiratørene er både fantastisk dyktige og fantastisk dumme.

De bruker for eksempel millioner av dollar på å ta opp en video av et månelandskap som lurer milliarder av mennesker – men de glemmer å fjerne snorene som astronautene henger i eller å plassere stjerner på himmelen.

2) Teorien går direkte fra hvem begivenheten gagner til hvem som står bak den – USA står bak angrepet 11. september, fordi det ga mulighet for å innlede «Krigen mot terror».

3) Alt bekrefter teorien: Feilfrie dokumenter beviser at de er ekte – men det gjør også dokumenter med feil i.
 

De er overalt. De kan finne deg, uansett hvor du gjemmer deg, og så snart du vender ryggen til blir det født enda flere.

Konspirasjonsteorier har eksistert like lenge som makt og korrupsjon, og de går aldri av moten. Prøv å ta en kikk på nettet.

Du kan raskt finne forslag til hvem som drepte president John F. Kennedy i 1963 og hva som i virkeligheten skjedde da USA ble angrepet 11. september 2001.

Du kan finne hjemmesider som forsøker å overbevise deg om at nazistene aldri forfulgte jødene, eller at verdens største historiske begivenheter er planlagt og kontrollert av hemmelige selskaper med skumle navn som Frimurerne, Illuminati eller New World Order.

Hippie-agenter?

Konspirasjonsteorier fascinerer, underholder, vekker ettertanke og gjør verden litt mer interessant. Dette gjelder selv om – eller kanskje fordi – innholdet i flere av dem er en smule usaklig eller bygger på temmelig mye annet enn vitenskapelige beviser.

(Illustrasjon: iStockphoto)

Som når det blir påstått at den østtyske etterretningstjenesten Stasi har funnet opp Smurfene for å spre tanken om det perfekte kommunistiske samfunnet.

Eller at The Beatles i virkeligheten var hemmelige agenter for det britiske kongehuset, som ville spre hippie-kulturen til hele verden, slik at Prins Charles kunne få en legitim unnskyldning for å skjule de store ørene under langt hår.

Mer sannsynlig

Vi har ofte en magefølelse av om en konspirasjonsteori er god eller dårlig.

Det virker umiddelbart mer sannsynlig at Nato sendte ubåter inn i svensk farvann på 1980-tallet og påsto at det var sovjetiske ubåter – slik at Sovjetunionen kunne bringes i miskreditt – enn at Michael Jackson ble slått i hjel av den iranske regjeringen for å fjerne verdenssamfunnets oppmerksomhet fra opprøret i gatene etter Irans presidentvalg.

Men hva er det som gjør en konspirasjonsteori god eller dårlig? Og hvordan er de dårlige teoriene egentlig skrudd sammen?

20 juli 1969: Astronaut Edwin E. Aldrin Jr. på månen nær beinet på landingsfartøyet "Eagle" under Apollo 11-ferden. Det var astronaut Niel A. Armstrong som tok bildet. (Foto: NASA)

To løse grunnsteiner

Professor Kasper Lippert-Rasmussen fra Aarhus universitet har studert en del konspirasjonsteorier for blant annet å finne ut om argumentene deres er bygget opp annerledes enn teori innen samfunnsvitenskapelig forskning, som han selv praktiserer.

Han har funnet ut at de verste konspirasjonsteoriene oppfyller to kriterier:

1. De aksepterer premisser for teorien som de aldri ville akseptere hvis de indikerte det motsatte.

2. De bruker åpenlyst usannsynlige hjelpehypoteser, bare fordi de støtter konspirasjonsteorien.

Ble soldaten henrettet av sine egne?

Michael Jackson i 1984. (Foto: National Archives and Records Administration/Wikimedia Commons, se lisens her)

Første punkt er det tvilsomme premisset for teorien. Mange teorier bygger på et verdensbilde som konspirasjonsteoretikeren bare maler opp for anledningen, for å gi sin egen teori mening.

Et eksempel finner Lippert-Rasmussen på nettstedet til magasinet Aljazeera.

I seksjonen om konspirasjonsteorier kan alle og enhver fortelle hvordan de mener verden i virkeligheten er skrudd sammen. Nettstedet rommer særlig spekulasjoner om Israel og USAs hemmelige aktiviteter.

Nick Berg

En av teoriene knytter seg til henrettelsen av en amerikansk fange i Irak.

Den offisielle historien lød at Nick Berg dro til Irak på egen hånd og i 2004 ble fanget av irakiske opprørere som sympatiserte med al-Qaeda.

Opprørerne sendte først ut en video med krav og trusler og deretter en video hvor seeren kunne følge Nick Berg mens han ble halshugget.

Teorien går ut på at Berg slett ikke var offer for irakiske opprørere, men for amerikanerne selv, som halshogde ham for å skape en hatsk stemning mot arabere.

Videoen av halshoggingen skulle få verden til å støtte USAs kurs i Irak, etter at det kom fram at amerikanske soldater hadde torturert og ydmyket fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak.

Ingenting med forskning å gjøre

Eksemplet viser at konspirasjonsteoretikere bruker argumenter som de aldri selv ville bruke hvis saken gikk mot deres overbevisning, forklarer Lippert-Rasmussen.

Prøv å snu på det. Ville konspirasjonsteoretikere i Midtøsten akseptere en påstand om at det Israel-fiendtlige PLO sto bak nedslaktningen av tusenvis av sivile under massakren i Sabra- og Shatila-leirene, da Israel invaderte Libanon i 1982 – utelukkende for å sette Israel i et dårlig lys? Neppe.

Men argumentet er i prinsippet nøyaktig det samme som at USA skulle ha halshogd en av sine egne statsborgere; nemlig at synderen er den som tjener på forbrytelsen, påpeker Lippert-Rasmussen.

– Mange konspirasjonsteorier er preget av den slags dobbeltstandarder. Man aksepterer argumenter for en konklusjon man liker, men man ville aldri akseptere dem hvis man ikke likte konklusjonen.

- Det ville aldri være mulig i forskningens verden, konstaterer Lippert-Rasmussen. Han er professor i politisk teori med fokus blant annet etikk og moralfilosofi på Institutt for Statsvitenskap, Aarhus universitet.

UFOer skjult av hemmelig selskap?

Mange tar altså på seg en bestemt slags briller når de leter etter konspirasjoner.

Det andre punktet er at de dårlige konspirasjonsteoretikerne ifølge Lippert-Rasmussen er totalt ukritiske når de leter etter synspunkter – hjelpehypoteser – som støtter konklusjonen deres, eller så å si holder brillene på plass.

Et eksempel er historien om Majestic-12.

MJ-12 er etter sigende et hemmelig selskap som ble opprettet av USAs president Harry S. Truman for å dekke over at en UFO var styrtet utenfor byen Roswell i 1947.

«Bevisene» for det hemmelige selskapet, med tolv mektige medlemmer, er en rekke dokumenter som er dukket opp gjennom årene. En del av dokumentene er offentliggjort av den pensjonerte vitenskapsmannen Robert Wood.

Han er overbevist om at dokumentene er ekte, selv om de inneholder noen pussige feil. For eksempel har en person signert et «offisielt» papir med tittelen kontorsjef i utenriksdepartementet, selv om han i virkeligheten var embetsmann i forsvarsdepartementet.

Ifølge Wood bekrefter det dokumentenes ekthet, fordi en svindler ville ha vært nøye med å ikke gjøre slike tabber.

Kasper Lippert-Rasmussen er ikke enig.

– Det er jo en byråkratisk anomali at folk signerer med titler de ikke har, slik at den første innskytelsen må være at de papirene er falske.

- Har man noen som helst grunn til å akseptere en tese om at et dokument er mer ekte hvis det har denne typen feil? Man må svare nei.

- Den eneste grunnen til at man aksepterer den er at det gjør en i stand til å holde fast på yndlingskonspirasjonsteorien sin, sier han.

Landet USA virkelig på månen?

Lippert-Rasmussen bruker teoretikere som David Hume, William James og særlig filosofen Karl Popper (se faktaboks) i analysen sin, som er trykket i tidsskriftet Kritik.

Analysen avslører en rød tråd: Jo mer vidtgående en konspirasjonsteori er, jo mer tvilsomt er det teoretiske grunnlaget.

Et eksempel stammer fra en av mange konspirasjonsteorier om at USA aldri har vært på månen. Tanken i alle teoriene er at USA i stedet har konstruert bilder, filmer og vektløshet i et studio, antagelig hos romfartsorganisasjonen NASA.

Hjelpehypotese

Et argument mot teoriene er at USAs fiende nummer 1, Sovjetunionen, sannsynligvis ville ha slått alarm hvis USA uten grunn hadde utnevnt seg til vinner av det store månelandingskappløpet på 1960-tallet. En slik avsløring ville ha vært en enorm propagandaseier for Sovjet.

Alarmen kom aldri. Det kunne indikere at USA faktisk har vært på månen, men noen skeptikere utvider i stedet konspirasjonen til at Sovjet og USA i virkeligheten arbeidet sammen og bare oppførte Den kalde krigen som en slags spill for galleriet.

– Det vil si at man nå har som utgangspunkt at Den kalde krigen ikke eksisterte, og at for eksempel Cuba-krisen var en bløff.

- Det er en hjelpehypotese som det er nesten umulig å akseptere, og den illustrerer tendensen til at når teorien i utgangspunktet er usannsynlig og dårlig, så griper man til desperate argumenter for å fastholde den, sier Lippert-Rasmussen.

Merkelige tabber

Det er karakteristisk for konspirasjonsteorier at gjerningsmennene på den ene side er utrolig utspekulerte og har nærmest ubegrenset makt og midler til å dekke over konspirasjonen – mens de på den andre siden er ufattelig klønete og etterlater seg opplagte spor.

Konspirasjonsteoretikerne er for eksempel opptatt av at videoen av henrettelsen av Nick Berg er tatt opp foran vegger som ligner veggene i det amerikansk-kontrollerte fengselet Abu Ghraib i Irak. Samtidig har en av opprørerne på seg rene tennissko og skuddsikker vest.

Det virker underlig, skriver debattanter på Aljazeeras hjemmeside, for hvem har noensinne sett al-Qaeda-medlemmer i rene tennissko og med tunge, klumpete skuddsikre vester?

Glemte stjernene?

Lippert-Rasmussen mener at det selvfølgelig kan være et poeng, men at man igjen må prøve det motsatte argumentet. Ville CIA for eksempel slippe fri en mistenkt terrorist fordi han hadde på seg rene tennissko eller skuddsikker vest?

De pussige sammentreffene – eller klønete sporene – er rent gull for konspirasjonsteoretikere.

I teorien om månelandingen mener skeptikerne blant annet at NASA har glemt å henge opp stjerner på nattehimmelen over månen, og at noen filmstrimler etter sigende avslører snorer som hjelper astronautene til å hoppe rundt i studiet og se vektløse ut.

Begge deler må sies å være påfallende amatørmessige tabber av konspiratører på høyeste plan med verdens mest avanserte teknologi til rådighet.

Jo flere, jo verre

De verste konspirasjonsteoriene Lippert-Rasmussen har støtt på er likevel noen andre, som kan deles inn i tre kategorier:

1. De som antar noe fullstendig usannsynlig, som for eksempel at Dronning Elisabeth er et krypdyr.

2. De som påstår at folk med forskjellige politiske holdninger plutselig finner sammen – som da nazistene påsto at kommunister og jøder arbeidet sammen.

3. De som krever at mange mennesker er involvert. Jo større en konspirasjon, dess mer usannsynlig er det at den kan holdes hemmelig, og at teorien holder vann, mener Lippert-Rasmussen.

– Hvis Nato hadde ubåter i svenske farvann på 1980-tallet, har det ikke involvert spesielt mange mennesker.

- Men hvis månelandingene var en svindel, har svært mange visst det, og man må som utgangspunkt anta at noen ville uttale seg til pressen eller skrive en bok om det, som ville bli tatt seriøst, sier han.

Noen holder vann

Lippert-Rasmussen understreker at en konspirasjonsteori ikke er dårlig bare fordi den er en konspirasjonsteori.

– Man må huske at noen av dem – for eksempel Watergate – faktisk har vist seg å være velbegrunnede og holde vann.

- Uten at jeg er ekspert, vil jeg også si at det var ting rundt 11. september som kan virke litt underlige. Men utfordringen er å forklare hvorfor vi har grunn til å tro at den offisielle versjonen er feil. Det gjør ikke de dårlige konspirasjonsteoriene.

Lenker

Kasper Lippert-Rasmussens profil 

Powered by Labrador CMS