Noen velger å være sofavelger. Dem kan det bli flere av i framtiden om ikke politikerne klarer å engasjere flere unge, mener forsker. (Foto: Shutterstock)
Noen velger å være sofavelger. Dem kan det bli flere av i framtiden om ikke politikerne klarer å engasjere flere unge, mener forsker. (Foto: Shutterstock)

Dette vet vi om de som blir i sofaen på valgdagen

Mange unge menn med kort utdanning holder seg hjemme når andre går til valglokalene. Rundt halvparten av dem sier at de rett og slett mangler interesse for politikk. Slik har det ikke alltid vært.

Publisert

Mann under 40 år, uten innvandrerbakgrunn og med ungdomsskole som høyeste fullførte utdanning.

Slik så en vanlig hjemmesitter ut ved forrige lokalvalg.

Samlet sett utgjorde denne gruppen fem prosent av de stemmeberettigede ved valget i 2015, viser Statistisk sentralbyrås velgerundersøkelse.

Utdanning betyr mindre blant de eldste

For de yngste har utdanningsnivå mye å si for om de går til valgurnene eller ikke. Jo høyere utdanning vi har, jo høyere blir valgdeltakelsen.

Men for de eldste har utdanningsnivå mindre å si for om de stemmer eller ikke. Blant personer mellom 60 og 80 år er valgdeltakelsen høy også blant de med grunnskole eller videregående skole.

Øyvin Kleven, forsker i SSB, tror det kan forklares på flere måter.

– De eldste har hatt lengre tid på seg til å bli interessert i politikk. Dessuten er det færre i denne aldersgruppen som har høy utdanning. Mange ble likevel mobilisert gjennom folkelige bevegelser, som for eksempel målsaken og arbeiderbevegelsen, sier han til ssb.no.

Lavere valgdeltakelse i framtiden?

Det er derfor en reell sjanse for at personer med kortere utdanninger i mindre grad enn tidligere generasjoner vil stemme i framtiden. Dette kan nok gi en noe lavere valgdeltakelse, tror Kleven.

Hvem er de som sitter hjemme? Figuren viser antall personer som ikke stemte ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn. Lys grønt felt viser personer med innvandrerbakgrunn. (Kilde: Statistisk sentralbyrå)
Hvem er de som sitter hjemme? Figuren viser antall personer som ikke stemte ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn. Lys grønt felt viser personer med innvandrerbakgrunn. (Kilde: Statistisk sentralbyrå)

Men kommer det nye sosiale bevegelser og nye partier som får vind i seilene, kan det få flere til stemmeurnen også i fremtiden, sier han til ssb.no.

Kanskje blir det valget vi akkurat nå står oppe i et valg som engasjerer flere unge.

Valgeksperter ser nemlig konturene av et nytt partilandskap. Grønne velgere gjør opprør mot manglende klimapolitikk og går til partier som Miljøpartiet De Grønne. Distriktsvelgere protesterer mot sentralisering og går til Senterpartiet. Bompengemotstandere har fått sitt eget parti i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB).

Ikke mindre tillit

Valgforskere ved Institutt for samfunnsforskning har fulgt nordmenns syn på politikere i mer enn 40 år. De tror ikke at det er grunn til å tro at det er en nedgang i politisk tillit i befolkningen.

Men det er også en betydelig andel velgere som har lav tillit til politikere og institusjoner, viser forskningen deres.

Det politiske systemet står over for to utfordringer, skrev valgforskere nylig i en kronikk på forskersonen.no.

Det første er de permanente hjemmesitterne. Hele 20 prosent av dem som ikke har utdanning utover grunnskolen, deltok ikke ved noen av de fire siste valgene. Det er flest av dem blant unge menn.

Likevel er den mest overrepresenterte gruppen av permanente hjemmesittere personer med innvandrerbakgrunn. Nesten en av fire av dem går ikke til valglokalet.

Tydeligere forskjeller mellom partiene

Valgforskerne ser også at økt politisk polarisering er en utfordring for demokratiet i framtiden.

Det kan handle om flere ting, mener de: Mer ideologisk avstand mellom velgergrupper, dypere splittelser i synet på enkeltsaker og sterkere negative følelser overfor andre velgergrupper.

Men politisk konflikt er ikke bare dårlig. Det er også en viktig ingrediens i et sunt demokrati.

– Å øke valgdeltakelsen blant underrepresenterte grupper er vanskelig å se for seg uten tydelige forskjeller mellom partiene. En sentral utfordring er derfor å synliggjøre politiske forskjeller på måter som ikke bidrar til uforsonlig polarisering, skriver de i kronikken.

Unge velgere føler mest frykt og sinne

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har også undersøkt hvordan følelser påvirker stemmegivning.

61 prosent av velgerne sa at samfunnsutviklingen fylte dem med håp, mens 22 prosent sa at den fylte dem med frykt.

Et litt overraskende funn er at de yngste velgerne hadde mest av de negative følelsene som frykt, nervøsitet og sinne når de tenkte på samfunnsutviklingen.

Kvinner uttrykte mer frykt og sinne enn menn, ifølge studien som er omtalt på ISF sine nettsider.

Analysene viser at velgerne som var sinte med tanke på samfunnsutviklingen i større grad stemte på FrP. En følelse av frykt for samfunnsutviklingen var mer utbredt blant KrFs velgere.