Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i debatt med øvrige partiledere. Ap ligger an til å miste velgere ved mandagens kommunevalg. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i debatt med øvrige partiledere. Ap ligger an til å miste velgere ved mandagens kommunevalg. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Valgeksperter ser konturene av et nytt partilandskap

Klimaopprør, distriktsopprør, bompengeopprør. Mandagens valg vil etterlate et politisk landskap som er mer fragmentert og polarisert enn før.

Publisert

– Velgerbevegelsene er unormalt store denne gangen, sier Johan Giertsen i Poll of polls.

Han syns det er vanskelig å spå før valgdagen.

Når forskyvningene er så store, er faren betydelig for at meningsmålingene bommer. Samtidig sitter mange velgere fortsatt på gjerdet.

Men slår målingene til, vil Norge stå overfor et politisk steinsprang av de sjeldne.

Protestvalg

Giertsen kaller det et protestvalg. Grønne velgere gjør opprør mot manglende klimapolitikk og går til partier som MDG. Distriktsvelgere protesterer mot sentralisering og går til Senterpartiet. Bompengemotstandere har fått sitt eget parti i FNB.

– Velgerne går til partier som har få saker eller bare én sak, og som har veldig tydelige, skarpe standpunkter.

Samtidig vakler tradisjonelle styringspartier som Arbeiderpartiet og Høyre.

– Det har sammenheng med polariseringen. Noen går til andre partier, mens andre setter seg på gjerdet, sier Giertsen.

Europeisk trend

Bildet er kjent fra europeisk politikk. Mens de store sosialdemokratiske og konservative sentrumspartiene krymper, har nye grønne partier og innvandringskritiske partier vokst fram.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning mener Norge passer godt inn i det europeiske bildet.

– I Norge og Skandinavia har de sosialdemokratiske partiene klart seg rimelig godt sammenlignet med søsterpartier lenger sør i Europa, sier Bergh.

– Men den langsiktige utviklingen som man har sett i Europa, ser man også her.

Nye konfliktlinjer

En viktig forklaring er at den politiske debatten i dag i stor grad preges av spørsmål der tradisjonelle partier som Arbeiderpartiet og Høyre har manglet tydelige svar. Klima, bompenger og distriktspolitikk er saker som skjærer igjennom de store partiene, i stedet for å skjære mellom dem.

– Dette er en langsiktig trend som gjør det vanskelig for de etablerte styringspartiene, sier Bergh.

Han trekker spesielt fram hvordan Arbeiderpartiet nå mister velgere til andre partier på rødgrønn side.

– Det er en fragmentering av den rødgrønne siden i norsk politikk. Det kommer til å skape en ny situasjon hvor Arbeiderpartiet ikke lenger er så dominerende. Det kan bli vanskelige samarbeidskonstellasjoner rundt omkring, sier Bergh.

Senterpartiet i vekst

Men det er ikke alt ved dagens situasjon som er nytt. Spørsmålet om distriktspolitikk og sentralisering, det statsvitere kaller sentrum-periferi-dimensjonen, har preget norsk politikk i alle år.

– Det er en motsetning som er der hele tida, men som blir mer relevant i noen perioder enn i andre, sier Bergh.

Han trekker fram EU-kampen på 90-tallet som eksempel på det samme.

– Nå er denne konfliktlinjen aktualisert på nytt, sannsynligvis i stor grad på grunn av ulike reformer som regjeringen har iverksatt, som kommunereformen og politireformen. Dette er reformer som møter betydelig motstand rundt omkring i landet. Senterpartiet har vært veldig god til å sette ord på denne motstanden, og det vinner de på.