Allerede rundt tre i natt norsk tid var det ganske klart at Trump ville vinne, ifølge Jonas Stein. Og det kom ikke som en stor overraskelse på han.
Stein er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.
Han forklarer valgresultatet først og fremst med økonomi.
– Dette er et fenomen som skjer i mange vestlige land akkurat nå. De som sitter med makta, sliter med å bli gjenvalgt. Og en god del av det som driver dette, er økonomisk misnøye.
– Alt har blitt veldig mye dyrere for folk i USA. Folk har fått dårligere levestandard. Dette har Trump-kampanjen kjørt mye på.
Økonomisk vekst under Biden
Til tross for at det har vært en økonomisk vekst i USA under Joe Biden og inflasjonen er dempet til normale nivåer, opplever mange amerikanere at de har fått dårligere råd.
De opplever ikke at veksten i økonomien har blitt rettferdig fordelt og kommet dem til gode. Særlig har forskjellen blitt stor mellom by og land i USA, mener Stein.
– Trump har fortsatt å styrke seg i rurale områder, der folk føler at de blir sett ned på av urbane eliter i byene.
I tillegg har han gått enormt mye fram blant latinamerikanske velgere og blant afroamerikanske menn.
– Tidligere har majoriteten av dem stemt på demokratene, nå velger de republikansk. Blant unge afroamerikanske menn har Trump økt sin andel av stemmene fra 10 til 25 prosent, vise noen målinger.
Harris hadde ikke en økonomisk plan
Stein tror at økonomi er en viktig forklaring på Trumps sier, men også hans fokus på innvandring.
– Innvandringen oppleves som en trussel for mange i denne gruppene. Den utfordrer arbeidsplassene deres og legger press på lønningene i lavinntektsgrupper.
Når Harris ikke vinner fram blant folk med lav inntekt på bygda i USA handler det om at hun er svart kvinne fra California som ikke har høy troverdighet på økonomi, mener statsviteren.
– Hun har unngått alle spørsmål om økonomi og hadde ikke noen økonomisk plan. Hun hadde også store utfordringer med spørsmål om innvandring også. Skal du vinne et valg i USA, må du kunne appellere til rurale områder i Midtvesten.
Hvor stor makt får Trump?
Jonas Stein mener at det store spørsmålet nå er hvordan institusjonen i USA vil klare å holde Trumps autoritære trekk i tøylene framover.
Annonse
– Team Trump er langt bedre forberedt enn da de vant valget i 2016. De hadde ikke så mye makt over Senatet, Representantenes hus og Høyesterett som de vil ha nå. Dessuten var det mange fra republikansk «establishment», som for eksempel stabssjef John Kelly, som tok på seg tunge roller i denne perioden. Nå vil det være Trump-lojale plasserer i disse, både i Senatet og i Representantens hus.
Amerikanske Elizabeth Shakman Hurd forsker på religion og politikk ved Northwestern University i Illinois.
– Trumps team er mye bedre forberedt enn de var i 2016 på å gjennomføre langvarige endringer som vil true demokratiske prosesser og institusjoner. Potensialet for skade er enormt, sier hun til forskning.no.
Hun viser til at tidligere New York-borgermester Rudy Giuliani var Trumps rådgiver og personlige advokat. Hun mener det gir en pekepinn på hva slags folk Trump kommer til å ta med seg inn i administrasjonen når han tar over på nyåret:
– Svindlere, klovner, familiemedlemmer, forretningsforbindelser, underholdningspersonligheter som Joe Rogan, og diverse rådgivere, frivillige og venner som alle søker å fremme sine egne karrierer og bankkonti på bekostning av det amerikanske folk.
Det blir fire krevende år
Det vil bli fire krevende år, mener Jonas Stein.
Han er dypt bekymret for hva valget i USA vil bety for Ukraina, Midtøsten og sikkerheten i Norge og Europa.
– Trump har vist seg å ha en kjærlighet for autoritære ledere. Han logrer for Vladimir Putin og har et anstrengt forhold til Nato-allierte. Han har også sagt at han vil være den sterkeste støttespilleren til Benjamin Netanyahus regjering i Israel.
Amerikanske Hurd er inne på noe av det samme.
– Jeg forventer å se blomstrende forbindelser mellom Trump-administrasjonen og lederne av diktaturer rundt om i verden, inkludert Saudi-Arabia, Israel og Nord-Korea, sier hun.
Vi kan ikke forvente at USA vil være der for Norge og Europa, mener Stein.
Annonse
– Vi må være forberedt på at vi må ta større ansvar for egen sikkerhet og søke mer samarbeid med våre viktigste allierte i Europa, som har de samme demokratiske verdiene som oss.
Saken er oppdatert 6/11-24 kl 15.08: Intervju med Elizabeth Shakman Hurd er lagt inn.