- Vi har en ambisjon om å sette en forskningsmessig dagsorden.

- Vi skal oppsummere det som finnes av forskning og antyde nye problemstillinger. Dette vil igjen spille inn i den politiske debatten om Stortingets rolle.

Det sier hovedredaktør for bokverket, Knut Heidar, som er statsviter og dekan ved det samfunnsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo.

Det nye verket skal ikke bare dokumentere og formidle Stortinget historie de siste 50 årene - prosjektet har også som mål å bidra til økt kunnskap og debatt om den parlamentariske styreformen, i tillegg til å stimulere til mer forskning om det parlamentariske systemet.

Representantene med i forskningen?

Det ikke er skrevet noe sammenfattende verk om Stortingets historie som institusjon siden 1964. Det nye verket vil komme i forlengelsen av dette verket.

I arbeidet med historien fra 1964 og fram til i dag, vil forskerne støtte seg på flere typer kilder, blant annet Stortingets arkiver og på materiale om representantene.

- Vi tenker også på å gjøre en spørreundersøkelse blant dagens representanter for å få oppdatert det materialet som ligger der allerede, forteller Heidar.

Stortinget vs. Riksdagen og Folketinget?

Det nye bokverket blir en samling tekster der alle bidragene så langt det er mulig skal ha et historisk perspektiv på Stortinget, og dessuten sammenligne det med andre lands nasjonalforsamlinger.

- Det er viktig å se utviklingen av Stortinget i lys av utviklingen av andre lands parlamenter, og se på hva som er særnorske utviklingstrekk og hva som inngår i en større internasjonal trend, sier Heidar.

Historiker Tore Grønlie ved Universitetet i Bergen skal gi verket en kronologisk ramme i form av en oversikt over Stortingets historie helt fra 1945 og fram til i dag.

Andre forfattere skal ta for seg temaer som Stortingets plass i Grunnloven, forholdet til andre statsmakter, globalisering og europeisering samt folkelig forankring og legitimitet.

Utfordring å sette sammen

Også valgordningen, partiene og rekruttering av representanter skal dekkes, og det samme skal Stortinget som arbeidsplass.

Med så vidt forskjellige temaer på plakaten, blir det en utfordring å få alle kapitlene til å spille sammen.

- Tematikken i alle kapitlene skal berøre endringer i Stortingets maktposisjon i forhold til andre institusjoner som for eksempel domstolene, pressen og forskjellige lobbyer.

- Det å få fram dette temaet i alle delene blir en utfordring, sier Knut Heidar.

Selvreflekterende debatter i veggene

Som landets lovgivende forsamling er Stortinget ikke bare åsted for, men også gjenstand for en endeløs rekke stadig skiftende debatter.

I perioder med svake mindretallsregjeringer har debatten gått om stortingsregjerering. Under sterke flertallsregjeringer har man diskutert om Stortingets makt er svekka.

Heidar forteller at styringsgruppa for det nye forskningsprosjektet er opptatt av å få fram faktiske utviklings- og endringstrekk. På den måten vil de sette sette vår samtids problemstillnger i et historisk perspektiv.

- Debattene er ofte avhengige av den aktuelle politiske konstellasjonen, og det kan godt hende de dekker over langtidstendenser som går i den ene eller den annen retningen, sier han.