Du kan like gjerne si det til veggen, eller du kan rope det inn i en sovepose.

Ditt ønske om hvem av partiets eller gruppas kandidater som bør seile høyere opp eller ned på valglista til partiet du stemmer på, vil uansett ikke bli tatt til etterretning.

For at din endring på stemmeseddelen skal telle i et Stortingsvalg, må nemlig 50 prosent eller flere av partiets velgere i ditt fylke gjøre nøyaktig den samme prioriteringen som deg.

– I et stortingsvalg skjer dette aldri i praksis - ordningen med endring av valglista er rent symbolsk, sier valgforsker Dag Arne Christensen ved Rokkansenteret og Universitetet i Bergen.

Dette er det mange velgere som ikke er klar over, når de skal slippe stemmesedlene håpefullt ned i stemmeurnene 14. september.

Nå mener Christensen det er på høy tid med en prinsipiell diskusjon om Norge skal ha et reelt personvalg eller ikke.

Sverige har 8 prosentgrense

Valgutvalget på Stortinget foreslo i 2001 at grensen for hvor mange av et partis velgere som skal til for å få til en endring i partiets valgliste, burde settes ned til fem prosent.

I for eksempel Sverige trengs åtte prosent av et partis stemmer, for å kunne omprioritere en kandidat.

- I Norge har diskusjonen gått siden 2001. De rød-grønne partiene er ikke så positive, mens de borgerlige er mer for, med unntak av Fremskrittspartiet, som jeg tror er mer skeptiske, sier Christensen.

Selv om svenskene har en større sjanse til å påvirke hvilke personer som skal inn i parlamentet enn norske velgere har i dag, benytter bare omtrent 30 prosent av svenske velgere seg av omprioriteringsmuligheten.

- Diskusjonen i Sverige nå, går om hvorvidt denne sperregrensen må ned enda mer, sier Christensen til forskning.no.

Lot den symbolske ordningen stå

Hvorfor bestemte ikke politikerne seg i 2001 for personvalg eller ikke personvalg, men lot istedet den gamle symbolske ordningen stå?

- Det var rett og slett ikke flertall på Stortinget for å endre det, da valgutvalget la fram sitt forslag om grense på fem prosent.

Under behandlingen av forslaget i Stortinget, var det ikke få argumenter for og imot. Noen av de som stemte mot var bekymret for at et reelt personvalg ville føre til en amerikanisering av den norske valgdebatten.

- Blant annet fryktet mange at mediene skulle få større betydning. Argumenter som også ble trukket fram var forskning som viser at norske velgere er mer opptatt av parti enn av person i et Stortingsvalg, sier Christensen.

- Men hvorfor videreførte man ordningen med 50-prosentgrensen, hvis den uansett er tilnærmet betydningsløs?

- Det som ble diskutert var forslaget som utvalget kom med, og i mindre grad reglene som allerede var der. Man burde ha tatt stilling, i stedet ble man stående med den symbolske ordningen sier Christensen til forskning.no.

Oppfordrer til å omprioritere

På regjeringens offisielle nettsider om valget, står en grundig beskrivelse av hvordan du kan endre på stemmeseddelen. Det oppfordres også til å gjøre det, og forsikres om at stemmen ikke blir forkastes dersom man gjør feil.

Man må inn i et stort dokument om selve valgordningen i sin helhet, for å finne informasjon om  at endring på stemmeseddelen har liten eller ingen virkning i praksis. 

På hovednettsiden om endring på stemmesedlene opplyses det også om at effekten først inntrer hvis halvparten av partiets velgere i et fylke gjør den samme endringen som deg, men her det står ingen ting om at dette aldri skjer i praksis.

- Dette er et dårlig signal, og viser at det nødvendig med en prinsipiell diskusjon om hva slags ordning vi skal ha, sier Christensen til forskning.no.

Kommunal- og regionaldepartementet mener at de informerer tilstrekkelig om hvor liten betydning en endring på stemmeseddelen betyr.

- Departementet har sendt ut en informasjonsbrosjyre til alle landets husstander. Her står informasjon om hvem som blir valgt og hvilke betydning endringer på stemmeseddelen har, skriver kommunikasjonsrådgiver Marit Schiong i kommunal- og regionaldepartementert i en e-post til forskning.no.

Et blikk på brosjyren hun henviser til, viser at det også her står utførlig om hvordan man skal gjøre endringer, men ingen ting om at det ekstremt sjelden eller aldri vil ha noen betydning på grunn av den høye prosentterkskelen.

Kan splitte partier

Dag Arne Christensen tror at noe av grunnen til at Norge ikke har satt ned prosentgrensen, som Sverige har gjort, er at politikerne kanskje er litt redde for at velgerne skal være uenige i partiets nominasjoner.

Men selv om svenske velgere har en lavere terskel for at folk skal kunne velge inn kandidater, er de altså likevel sjelden uenig i listeplasseringen som partiet har kommet fram til.

- Men man kan tenke seg situasjoner, for eksempel hvis det er splittelse innad i partier om enkelte saker, hvor velgerne ønsker en annen person enn partiet gjør. Da kunne det kanskje bli omkamp i et fylke, for eksempel, sier han.

Hvis det i framtida blir en ordning som gir et mer reelt personvalg i Norge, kommer ordningen antakeligvis til å likne på den svenske. En slik ordning ville bety at nominasjonsprosessene i partiene ville få mindre betydning enn de har i dag.

- Et alternativ kunne være å ha åpne nominasjonsmøter, der velgerne kunne være med å stemme, sier Christensen.

- Argumentene for å få et reelt personvalg er at man kan si at jo mer innflytelse velgerne får, jo bedre tillit får de til systemet.

- Det er et visst belegg for dette i internasjonale undersøkelser, men det er ingen helt klare negative eller positive beviste effekter ved å gi et mer reelt personvalg, sier han.

Kilder:

Regjeringen.no sine nettsider om endring av stemmeseddelen

Regjeringens sider om valgordningen