Finanskrisen kan hjelpe regjeringen

En sittende regjering taper alltid stemmer ved valg. Men finanskrisen trenger ikke nødvendigvis gjøre vondt verre – den kan sågar mildne straffen fra velgerne.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Ved valg vil mange velgere enten straffe eller belønne regjeringens innsats så langt (Foto: Ceridwen / Wikimedia Commons)"
"Ved valg vil mange velgere enten straffe eller belønne regjeringens innsats så langt (Foto: Ceridwen / Wikimedia Commons)"

Det er et kjent faktum at en sittende regjering mister stemmer ved valg. Velgerne blir skuffet over at løfter ikke oppfylles, og de straffer derfor regjeringspartiene ved å ikke stemme på dem.

Man kan anta at dårlige økonomiske tider vil kunne føre til enda sterkere straff fra velgerne, men det mener doktorand Johan Martinsson ved Gøteborgs Universitet ikke nødvendigvis er tilfelle.

Det hele kommer an på arbeidsløsheten.

Dette kommer frem i Martinssons doktorgradsavhandling, som handler om hvordan velgere reagerer i økonomiske nedgangstider, og hva økonomien har å si for makthaverne.

Kontroll gir belønning fra velgerne

Avhandlingen viser nemlig at dersom den sittende regjeringen klarer å holde kontroll på arbeidsløsheten, så kan den unngå den vanlige velgerflukten – regjeringen kan til og med tjene på problemene:

Om du i dårlige tider takler utfordringene bra, er belønningen trofaste velgere.

- På samme måte kan belønningen utebli i gode tider, siden arbeidsløshet da risikerer å forsvinne fra dagsordenen. Med det mister regjeringspartiet, som eier spørsmålet, et av sine opinionsmessige trumfkort, sier Martinsson i pressemeldingen fra Gøteborgs Universitet.

I Norge vil det si at dersom Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet oppfattes som mest kompetente og pålitelige for å stagge arbeidsløsheten, da vil vi ved valgurnene i september belønne disse partiene gjennom å stemme på dem.

Handler om ansvar, ikke arbeid

Professor Hanne Marthe Narud ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo har forsket på valgatferd, og deler Martinssons syn på at økonomien ikke nødvendigvis slår negativt ut for regjeringen.

Hun er imidlertid ikke sikker på om det er arbeidsløshetsspørsmålet som er det avgjørende.

- Om regjeringene straffes ekstra i problematiske tider eller ikke, kommer an på om partiene sees på som ansvarlige for problemene, eller om det er internasjonale konjunkturer som forårsaker de, sier hun.

"Om Stoltenberg skal beholde regjeringsmakten etter september, må partiet beholde kontrollen over arbeidsledigheten. (Foto: Martin Olsson / Wikimedia Commons)"
"Om Stoltenberg skal beholde regjeringsmakten etter september, må partiet beholde kontrollen over arbeidsledigheten. (Foto: Martin Olsson / Wikimedia Commons)"

Sikkert er det at regjeringen straffes uansett økonomisk klima.

- Økonomi er ikke likegyldig, og regjeringer har en tendens til å tape mer i problematiske tider, men de taper også i gode tider – dette gjelder samlet sett for alle årene etter krigen, forteller Narud.

Å være et alternativ

I Sverige skjedde et regjeringsskifte ved valget i 2006, da Moderaterna tok over regjeringsmakten fra Socialdemokraterna.

Martinsson viser i sin avhandling at Moderaterna i løpet av det valget klarte å ta over eierskapet til arbeidsløshetsspørsmålet fra sosialdemokratene, og at dette var en av de viktigste grunnene til at det ble et regjeringsskifte.

Tradisjonelt er det andre økonomiske områder den borgerlige siden, både i Norge og i Svergie, er sterkest på, for eksempel bekjempelse av inflasjon.

Resultatene fra Sverige viser imidlertid at høyresiden kanskje kan vinne på å sette inn krefter på å bli troverdige og aktive i bekjempelsen av arbeidsledighet i Norge.

Kommer an på alternativet

Arbeidsløshet er i dag et større problem i Sverige enn i Norge. I Sverige lå den på 8,3 prosent i april i år, mens her til lands var den kun på 3,2 prosent.

Men i mars 2008 var bare 1,7 prosent av befolkningen i Norge uten arbeid.

Økningen skyldes i stor grad finanskrisen, og dermed kan krisen få en sentral plass i den norske valgkampen.

Men ifølge Narud vil det i så fall ikke skje automatisk - det kommer an på opposisjonen.

- Jeg tror finanskrisen kan få en betydning i valgkampen, dersom opposisjonen lykkes i å bruke den til å angripe regjeringen.

- Men spørsmålet er: hva ville de ha gjort annerledes? Foreløpig er det regjeringen som har troverdigheten, sier hun.

Referanse:

Martinsson, Johan (2009). Economic Voting and Issue Ownership. An Integrative Approach. Göteborgs Universitet

Statistisk Sentralbyrå: Arbeid
 

Powered by Labrador CMS