Det er Stortinget som har bestemt at ansattstemmene i rektorvalg skal vektes ulikt. (Foto: Anna Jedynak / Shutterstock / NTB scanpix)
Det er Stortinget som har bestemt at ansattstemmene i rektorvalg skal vektes ulikt. (Foto: Anna Jedynak / Shutterstock / NTB scanpix)

Krever endring i universitets- og høyskoleloven

– Det er diskriminerende at stemmene til de ansatte i tekniske og administrative stillinger ved Universitetet i Oslo teller mindre enn de vitenskapelige ansattes stemmer ved rektorvalg, hevder Elisabeth Semprini.

Publisert

Artikkelen ble først publisert på Uniforum

Uniforum er en avis som utgis av Universitetet i Oslo. Avisen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Vekting ved rektorvalg

Universitetet i Bergen (UiB)

• fast og midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling: 51 %

• teknisk og administrativt tilsatte: 24 %

• studenter: 25 %

UiT Norges arktiske universitet (Tromsø)

• Fast og midlertidig vitenskapelig ansatte: 51 %,

• teknisk/administrativt ansatte: 24,5 %

• studenter: 24,5 %

Universitetet i Agder (UiA)

• ansatte i undervisnings- og forskerstilling: 51 %

• ansatte i teknisk eller administrativ stilling: 24,5 %

• studenter: 24,5 %

Elisabeth Kolflaath Semprini har startet en underskriftskampanje for å få endret universitets- og høyskoleloven, slik at vektingen av ansattstemmene fjernes.

– På universiteter og høyskoler, som skal være demokratiets voktere, så kan man ikke leve med en slik lov, som diskriminerer, sier Semprini til Uniforum.

Leder for valgstyret ved Universitetet i Oslo (UiO), Knut Heidar, sier vektingen handler om den frie forskningen, ikke bedriftsdemokrati.

– Ulike grupper fikk forskjellig stemmevekt siden hensikten altså ikke var å innføre bedriftsdemokrati som sådan, men å ivareta hensynet til universitetets egenart som offentlig institusjon, sier Heidar til Uniforum.

De vitenskapeliges stemmer teller mest

Ved rektorvalget på UiO veier de vitenskapelige ansattes stemmer tyngre enn de teknisk-administrative sine stemmer. De vitenskapelige ansattes stemmer teller 53 prosent og de teknisk-administrative ansattes stemmer teller 22 prosent. Studentenes stemmer teller 25 prosent, alt uavhengig av hvor mange som stemmer i hver enkelt gruppe.

Før rektorvalget spurte Uniforum Knut Heidar hvordan dette fungerer: «– Dersom 30 000 studenter og teknisk-administrative ansatte samlet stemmer på Stølen, og ingen på Graver, mens bare én vitenskapelig ansatt stemmer, og denne personen stemmer på Graver, da er det Graver som vinner valget?»

– Ja. Alle stemmegruppene har den vekten som er angitt i prosent, uavhengig av hvor mange som stemmer. Dersom bare én person i en gruppe stemmer, får denne ene stemmen en enorm stemmevekt. Mens om alle stemmer, får hver enkelt stemme minimal vekt, svarte Heidar.

Men det er ikke nødvendigvis slik at hver enkelt stemme fra en vitenskapelig ansatt teller over dobbelt så mye som stemmen til en teknisk-administrativ ansatt.

– Nei, det kommer an på hvor mange i de to gruppene som stemmer, sa valgstyrelederen.

Stammer fra 70-tallet

– Ordningen har sitt utgangspunkt i tanken om universitetets relative autonomi i forhold til stat så vel som til det sivile samfunnet. Slik skulle forsknings- og læringsfriheten beskyttes i et liberalt samfunn, sier Heidar.  

Ifølge valgstyrelederen ved UiO har ordningen vært sånn siden demokratiseringen av universitetene på 1970-tallet. Da kom andre ansattgrupper enn professorene inn i styringsstrukturen.

– Teknisk-administrative ansatte og studentene ble nå inkludert i det akademiske fellesskap, men med mindre stemmevekt enn for de vitenskapelige ansatte. De faste, vitenskapelige ansatte skulle fortsatt være garantister for universitetets autonomi - også innenfor den nye ordningen, sier Heidar.

Uforandret gjennom flere lover

UiO er ikke alene om å ha en slik vekting. Den finnes på alle universitetene som velger rektor. Vektingen av stemmer er fastsatt i universitets- og høyskoleloven. Der får de universitetene som velger rektor, mulighet til å fastsette vektingen selv, men innenfor faste rammer.

  • ansatte i undervisnings- og forskerstilling 51-71 prosent
  • teknisk og administrativt ansatte 5-25 prosent
  • studenter 15-30 prosent.

Det er den samme fordelingen som ligger til grunn for at de vitenskapelige ansatte har tre representanter i universitetsstyret, øvrige ansatte én representant og studentene to representanter.

Da universitets- og høyskoleloven ble diskutert i Stortinget i 2001, ble ikke vektingen i seg selv tatt opp. Før den nye loven var vektingen regulert i en egen nasjonal valglov for universitetene. Selv om ikke vektingen ble diskutert eller stemt over i Stortinget, ble det tatt med i forarbeidene, der departementet mente at enkelte overordnede regler om valg var så viktige at de måtte inn i loven og ikke kunne være opp til institusjonene selv.

«Konkret gjelder dette bestemmelsen om vekting av stemmer ved valg av rektor og prorektor og bestemmelsen om at likestillingslovens krav om representasjon av begge kjønn gjelder for den enkelte valgkrets ved valg til styre», står det i Odelstingsproposisjonen. 

Har sendt brev

– Jeg lider ikke noen nød i min jobb om min stemme teller mindre, men det er noe med holdningene. Dette er et eksempel på den holdningen mange teknisk/administrative møter fra de vitenskapelige, om at vi «bare» er servicegrenen ved UiO, påpeker Semprini.

Semprini ønsker lik vekting av de ansatte stemmer, eventuelt å fjerne hele ordningen med vekting. 

«Kan vi godta at ansatte ved Norges universiteter og høyskoler ikke er like mye verdt?», spør Semprini i et brev hun har sendt til alle partiene på Stortinget. Der hevder hun at dagens ordning ikke er demokratisk, ikke rettferdig og «rett og slett diskriminerende.»

Semprini ber partienes stortingsgrupper ta initiativ til en lovendring.

Marianne Aasen i Arbeiderpartiet svarer med at fristen for å fremme lovforslag har gått ut for det sittende Stortinget. Hun ber Semprini om å kontakte stortingsgruppen igjen etter valget.

– Det er absolutt grunn til å stille spørsmålstegn ved slike valgregler og se på dette på nytt, uten at jeg vil forskuttere Aps syn på dette, skriver Aasen.

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har svart at saken er sendt videre i partiet.

Semprini har også startet en underskriftskampanje som hun vil sende til kunnskapsministeren. Mandag formiddag har kampanjen 70 underskrifter. Semprini sier at hun møter stor sympati når hun snakker med andre om kampanjen.

– Det er lett å engasjere folk ved å snakke om dette, og alle er så enige, sier hun, men det er vanskeligere å få folk til å skrive under på en offentlig kampanje. 

Artikkelen ble først publisert på uniforum.uio.no.