Statssekretær Rebekka Borsch mener man burde snakke om empati og anerkjennelse heller enn toleranse. Og hun mener flere burde ha bedre folkeskikk. (Foto: Tor Farstad)
Statssekretær Rebekka Borsch mener man burde snakke om empati og anerkjennelse heller enn toleranse. Og hun mener flere burde ha bedre folkeskikk. (Foto: Tor Farstad)

– Universitetene må lære unge mennesker å tenke kritisk

Statssekretær Rebekka Borsch mener det er viktigere enn noen gang at universitetene lærer unge mennesker å tenke kritisk og være åpen for andres meninger.

Published

I samarbeid med På Høyden

Artikkelen er utgitt av Universitetet i Bergens uavhengige avis, På Høyden.

– Man må anerkjenne også politiske motstandere. Mange mister terskelen for å snakke på en okey måte.

Det sa Rebekka Borsch (V), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, under Christiekonferansen. Professor Toril Moi tok opp blant annet #metoo-kampanjen i sitt innlegg. Men Borsch mener man også må gjøre noe med det hun kalte ordinær trakassering.

Nylig vedtok Venstres landsmøte, etter forslag fra Borsch, et vedtak der det heter at «et medlem som trakasserer eller oppfører seg utilbørlig overfor andre medlemmer, kan fratas retten til å inneha tillitsverv i Venstre og retten til å delta på møter».

– Hvordan kan man som parti sanksjonere dem som oppfører seg på en måte som er utenfor normal folkeskikk? I noen ytterst få tilfeller er det noen som ikke klarer å avslutte en konflikt, sa Borsch.

Får hatefulle innlegg

Toleranse, som var tema for årets konferanse, kan defineres som evne og vilje til å tåle andres meninger, holdninger og handlinger som man selv ikke aksepteres.

Men spørsmålet blir så hvor grensene går. Og hvor går grensene for hva man kan si og ikke? Borsch mener at universiteter og høgskoler, i en tid der mye av debatten foregår i sosiale media, og i en tid der hatytringer og krenkelsesvarsel er vanlige begrep, er viktigere enn noen gang: Utdanningsinstitusjonene må lære unge mennesker å tenke kritisk og samtidig være åpne for andres meninger.

– I den politiske debatten ser man at tendensen man allerede ser ellers i samfunnet blir forsterket: Man snakker ikke til hverandre på en okey måte. Unge mennesker må bli utsatt for kontroversielle meninger og lære seg å takle det, sa Borsch.

Hun sier at hun skriver et debattinnlegg i for eksempel Aftenposten om innvandring, så får hun en eller flere hatefulle ytringer i innboksen sin.

– Det er helt vanlig at man som politiker og debattant får den type meldinger. Som oftest ignorer man dem bare. Men hvordan kan vi som samfunn få til at det blir færre slike meldinger? Og hvordan håndterer man hatytringer?

Vulgaritet uten grenser

Også professor Bernt Hagtvet er bekymret for den offentlige debatten. I sitt innlegg spurte han blant annet om rasjonalitet og debatt er blitt gammeldags.

– Blir det mer og mer offentlig debatt uten et redaksjonelt mellomlegg? Aldri har behovet for kritisk intellektuelle i offentligheten vært større, sa Hagtvet.

Professor Bernt Hagtvedt spurte blant annet om man kan forby meninger. Ville historien sett annerledes ut om Hitler hadde blitt forbudt i 1928? Er det mulig å si noe om hvilke meninger som kan true demokratiet før i ettertid? (Foto: Tor Farstad)
Professor Bernt Hagtvedt spurte blant annet om man kan forby meninger. Ville historien sett annerledes ut om Hitler hadde blitt forbudt i 1928? Er det mulig å si noe om hvilke meninger som kan true demokratiet før i ettertid? (Foto: Tor Farstad)

Som Toril Moi nevnte han saken med Senterpartimedlemmenes grove melding til partifelle Liv Signe Navarsete.

– Dette viser en vulgaritet uten grenser. Kvaliteten i den offentlige debatten blir stadig dårligere, rasjonalitet og vitenskap er i ferd med å bli utvasket, mener Hagtvet.

Denne saken ble først publisert i På Høyden.