Førsteamanuensis Jon P. Knudsen (t.v.) og professor Arne Isaksen ved UiA mener statlige satsingene legger for stor vekt på bedrifter og enkeltaktører isteden for å satse på regionens samlede kompetanse og erfaring. (Foto: Tor Martin Lien)
Førsteamanuensis Jon P. Knudsen (t.v.) og professor Arne Isaksen ved UiA mener statlige satsingene legger for stor vekt på bedrifter og enkeltaktører isteden for å satse på regionens samlede kompetanse og erfaring. (Foto: Tor Martin Lien)

– Politikerne satser for ensidig på gründere og forskning

 En krone ekstra brukt på skole og utdannelse, gir ikke en krone mer i brutto nasjonalprodukt, mener forskere.

Publisert

– Jeg skulle gjerne sagt at forskning var viktigere, men det er den dessverre ikke, sier Jon P. Knudsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA).

Han mener at politikernes satsing på gründere og kommersialisering av grunnforskning har vært for ensidig og bidratt lite til nyskaping, vekst og arbeidsplasser.

Det er nemlig få forskningsprosjekter som viser en klar sammenheng mellom universitets- og høyskoleutdannelse og nyskaping.

– I land som går fra utviklingsland til middels utviklingsnivå, er nok innbyggernes utdanningsnivå viktig. Men det er liten gevinst ved å øke den formelle utdannelsen i land som Norge, som allerede har nådd et høyt utviklingsnivå, sier Knudsen.

Nytt blikk på innovasjonspolitikken

Forskeren mener deler av NHO-miljøet har tatt dette innover seg.  

– NHO-sjef Karl Glad sa i sin tid at vi overutdanner folk her i landet. Nylig sa også dagens NHO-sjef Kristin Skogen-Lund at for mange tar masterutdannelse. Trolig har de et poeng. En krone ekstra brukt på skole og utdannelse, gir ikke en krone mer i brutto nasjonalprodukt, sier Knudsen.

Sammen med professor Rune Dahl Fitjar ved Universitetet i Stavanger og professor Arne Isaksen ved UiA har Knudsen skrevet boken Politikk for innovative regioner.

Boken er en bestilling fra Forskningsrådet og oppsummerer satsingen på Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-programmet) fra 2007 til 2016. Samtidig er den et debattinnlegg basert på ny forskning. Forfatterne presenterer nye perspektiver på hvordan innovasjonspolitikken bør innrettes framover.

Satser for generelt

– Myndighetenes satsinger på flere gründere og den beste forskningen gir i liten grad rask vekst og omstilling. Slike oppskrifter er for generelle og for enkle, sier Arne Isaksen og viser til tre typiske satsinger som ikke har gitt den ønskede omstillingen:

  1. tilrettelegge for gründere ved å forenkle regelverk
  2. kommersialisere forskningsresultater ved å etablere nye virksomheter
  3. virkemidler som Skattefunn og Forny-programmet

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at omtrent to tredjedeler av nye bedrifter legges ned de fem første årene etter oppstart. De fleste overlevende bedriftene forblir små. Og gründerne bygger stort sett på det de har lært i tidligere jobber. Altså er det lite omstilling og nyskaping å hente hos flertallet av gründerne, sier Isaksen.

Han peker også på en evaluering av Forskningsrådets Forny-program fra 1996 til 2009.

Forny-programmet skal nettopp stimulere til at forskningsresultater bidrar til å etablere nye virksomheter.

Evalueringen viser at kommersialisering av grunnforskning kastet lite av seg. Programmet har støttet omtrent 300 nyetableringer. Bedriftene hadde 700 sysselsatte ved programslutt. De fleste bedriftene overlevde, men de var små. Omsetningen lå rundt en million kroner og gründeren var ofte den eneste ansatte.

– Kun tre–fire virksomheter i Forny-programmet ble karakterisert som suksesser, og disse stod for en stor del av sysselsettingen og omsetningen fra programmet som helhet, sier Isaksen.

Styrker allerede eksisterende næringer

Skattefunn-ordningen (Skattefradrag for Forskning og Utvikling i et nyskapende Næringsliv) bidrar med å dekke 20 prosent av bedriftenes FoU-utgifter og skal bidra til økt bruk av forskning, utvikling og innovasjon i bedrifter.

Isaksen peker derimot på at Skattefunn-ordningen har en tendens til å støtte bedriftene på det de allerede er gode til. Dermed bidrar Skattefunn mindre til omstilling og mer til å styrke allerede eksisterende næringer.

Forskerne mener at de tre statlige satsingene i for stor grad vektlegger bedrifter og enkeltaktører istedenfor å legge vekt på regionens samlede kompetanse og erfaring.

– Vi kommer fra en fagtradisjon som ser næringslivet som forankret i samfunnet. Markedet styrer, men langt fra alt. Innovasjon skjer når det bygges opp tillit mellom aktører som jobber sammen over lang tid, sier Isaksen.

Innovasjonspolitikken må fornyes

Forskerne konkluderer med at det er nok av innovasjonskraft og omstillingsvilje i norske bedrifter og regioner, men at den offentlige politikken i altfor stor grad støtter eksisterende næringer.

– Det er greit i tider hvor oljebransjen går godt, men nå har nasjonen andre behov, sier Isaksen.

Forskerne mener løsningen er å legge mer vekt på regionenes erfaring og endre innovasjonssystemene, det vil si utdanning, forskning, lover og regler.

– Innovasjonssystemene støtter i dag de sterke og allerede etablerte næringene. Dette har gitt god konkurransekraft til olje- og oppdrettsnæringen, men systemene må endres hvis vi skal gi relevant støtte til nye typer bedrifter og næringer. Omstilling krever mer satsing på regionalt nivå og innovasjonssystemer, og mindre på enkeltgründere og forskere, sier Isaksen.

Referanse:

Rune Dahl Fitjar, Arne Isaksen og Jon P. Knudsen: Politikk for innovative regioner, Cappelen Damm Akademisk, 2016. ISBN: 9788202537159