• Norge bruker klart mindre penger enn nabolandene våre på forskning og utvikling (FoU). Vi bruker innpå 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) mens de andre nordiske landene bruker over 3 prosent.

• Hovedårsaken er at norsk næringsliv forsker lite.

• Norsk forskning har vokst mer enn forskning både i Norden og i resten av den vestlige verden. Men det er offentlig finansiert norsk forskning som vokser mest

• Norge er blant de vestlige landene som har hatt størst økning i produksjonen av vitenskapelige artikler de siste årene. Om lag 0,6 prosent av alle vitenskapelige artikler i verden skrives nå av en norsk forsker.

• Norske forskningsartikler siteres oftere enn verdensgjennomsnittet. De siteres omtrent på nivå med svenske og finske forskeres artikler.

• Norge bruker nå innpå 60 milliarder kroner hvert år på forskning. Det er altså rundt 2 prosent av BNP.

• For drøyt ti tår siden var medisin og helsefagene størst ved universiteter og høyskoler. I dag er samfunnsfagene størst og koster mest.

• De andre nordiske landene ligger stort sett helt på topp i internasjonale kåringer av mest innovative land. Norge havner ofte et sted mellom 10. og 15. plass.

• I Norge er det 10 forskere per tusen innbygger. I andre nordiske land jobber det 13-14 forskere for hver tusen innbygger. Norsk næringslivs lave forskningsaktivitet trekker ned.

• I Norge har 42 prosent av befolkningen høyere utdanning. Men det er færre med mastergrad i Norge enn gjennomsnittet både i Norden og i resten av den vestlige verden (OECD-landene).

• FoU kan deles inn i tre områder: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid i næringslivet. Norges fordeling på de tre FoU-områdene skiller seg lite fra gjennomsnittet hos andre land.

• Norges grunnforskningsandel er nå på 19 prosent. Det er omtrent «midt på treet» internasjonalt. To ledende forskningsnasjoner som Kina og Israel driver til sammenligning svært lite grunnforskning og svært mye utviklingsforskning i næringslivet.

Kilde:

Norges forskningsråd: «Indikatorrapporten 2016»