Mer matte og naturfag

Både lærere og elever skal ha mer undervisning i matte og naturfag. Dette er blant tiltakene i strategien "Et felles løft for realfagene", som kunnskapsminister Øystein Djupedal la frem i går.

Publisert

Mål for grunnopplæringen

Norske elever skal være blant den beste tredelen sammenlignet med OECD-landene i løpet av strategiperioden.

Ved studieforberedende utdanningsprogram på VG3-nivå skal 50 prosent av elevene ta full fordypning i matematikk, og 25 prosent av elevene skal ta full fordypning i fysikk innen 2009.

I videregående opplæring skal minst 40 prosent av elevene som tar full fordypning i fysikk, være jenter.

Kilde: Et felles løft for realfagene, Kunnskapsdepartementet

Mål for lærerkompetanse

Rekrutteringen av lærere med hovedfag eller mastergrad i matematikk og fysikk til videregående opplæring skal minst være lik avgangen av slike lærere innen 2009.

Innen 2009 skal antallet lærere i grunnskolen med høy kompetanse i realfag (60 studiepoeng) økes med 20 prosent.

Kilde: Kilde: Et felles løft for realfagene, Kunnskapsdepartementet

Mål for høyere utdanning

Andelen primærsøkere til realfaglige og teknologiske studier skal øke med 20 prosent i perioden.

Frafallet fra studier innen realfag og teknologi skal reduseres, særlig i første studieår.

Det skal være vekst i antall doktorgradstillinger i realfag, og andelen kvinner som avlegger doktorgrad innen matematikk/naturvitenskap og teknologi, skal økes til henholdsvis 40 og 30 prosent i løpet av perioden.

Kilde: Et felles løft for realfagene, Kunnskapsdepartementet

Når skolen starter til høsten, skal elever på videregående skole ha åtte obligatoriske timer med matematikk (fem timer i uka første året, og tre timer andre året). Det betyr tre timer mer enn før.

Kunnskapsministeren signaliserer nå at det vil komme enda flere timer med matematikk og naturfag i grunnskolen, men legger ikke frem noen konkret plan for den videre timetallsøkningen.

Det er imidlertid ikke bare elevene som trenger og skal få mer realfagsundervisning, i følge satsråden.

- Det aller viktigste i strategien er at vi får dyktige lærere som kan inspirere og motivere elevene til realfag, sier Djupedal i en pressemelding fra departementet.

Utdanning og arbeidsliv

Djupedal mener også at det skal mer til enn bare å styrke selve utdanningssystemet.

- Et skikkelig løft for realfagene kan vi bare klare gjennom et tett og nært samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv i felleskap, sier han.

For å få dette til, skal det blant annet etableres en møteplass mellom arbeidsliv, utdanningsinstitusjoner og departementet.

Vil hente inn kompetanse fra andre yrker

Det skal også legges til rette for at ansatte i bedrifter med realfagskompetanse kan få deltidsstillinger i skolen.

På denne måten skal de bidra som rollemodeller og ressurspersoner.

- Det er interessant å kunne trekke inn ansatte med realfagskompetanse inn i undervisningen i utdanningsinstitusjoner gjennom utvekslingsordninger som en lektor 2-ordning.

- På den måten vil vi i utdanningen synliggjøre bedre betydningen av realfagene i arbeidslivet, heter det i strategien.

Gamle realfagslærere

Godt over halvparten av alle lærere som har høyere utdanning innenfor realfag, er over 50 år. Samtidig er det for få personer med hovedfag eller mastergrad i realfag som velger en karriere i skolen.

Resultatet er at antallet kvalifiserte realfagslærere i videregående opplæring vil synke dramatisk i løpet av få år.

- Det er også et stort problem at mange som begynner i skolen, velger å slutte etter en stund. En karriere som lærer synes lite attraktiv. Man har dårligere lønn og dårligere muligheter for videreutvikling enn i næringslivet.

Økonomiske virkemidler

Neste år vil kunnskapsdepartementet også vurdere økonomiske virkemidler for å øke andelen lærere med realfag i sin fagportefølje.

Disse virkemidlene vil eventuelt være rettet mot å få lærere og lærerstudenter til å ta masterstudier i realfag, og for å rekruttere realister til læreryrket.

- Det kan være et stort potensial for gode realfagslærere blant ingeniører og andre kandidater med realfagsbakgrunn.

Leksehjelp

Etter mønster av det svenske prosjektet “Headstart” ved Chalmers tekniske høgskole i Göteborg, skal realfagstudenter ved NTNU drive leksehjelp i realfag for elever på videregående skole fra høsten av.

Dette er et pilotprosjekt som skal gi elvene en følelse av økt mestring, og gi dem en bedre forståelse av realfagenes relevans.

- En av grunnene til den sviktende rekrutteringen til realfag er at disse fagene blir ansett som spesielt vanskelige. Prosjektet er et svar på denne utfordringen, heter det i departementets pressemelding.

Lærere på skolebenken

I forbindelse med innføringen av reformen Kunnskapsløftet er det satt av 600 millioner kroner i år til kompetanseutvikling for lærere.

- Matematikk og naturfag er prioriterte fag, slår departementet fast.

- Dette betyr kort og godt at situasjonen fort blir dramatisk når det gjelder mangelen på kvalifiserte realfagslærere i videregående opplæring, heter det i strategien.

Barnehageansatte skal også kurses. Et nytt fagområde i barnehagenes rammeplaner er Antall, rom og form, og trer i kraft 1. august.

Vil motivere jentene

Det vektlegges spesielt at jentene må få styrket sin motivasjon til å velge realfag. Jenter velger realfag i betydelig mindre grad enn guttene.

Andelen jenter som uteksamineres fra naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag har holdt seg på omtrent 25 prosent de siste ti årene.

Det er ikke mye, og det blir ikke bedre av at matematikk og naturfagene på høyere nivå opplever en tilbakegang. Fra 2004 til 2005 var det en tilbakegang i søkningen til realfaglige studier på 16,6 prosent.

- Grunn til bekymring

- Utfordringer knyttet til realfag i norsk skole har vært synlige i lang tid. Det er særlig grunn til bekymring at problemet ser ut til å være alvorligere i Norge enn i de fleste andre land.

Flere undersøkelser blant norske grunnskoleelever den siste tiden har vist at de gjør det dårligere enn elever fra land det er naturlig å sammenligne seg med, og at de blir stadig dårligere.

Andre undersøkelser viser at elevene har svært negative holdninger til realfag og til en karriere innenfor disse fagene. Mange elever liker natur- og miljøfaget dårlig.

- Sviktende rekruttering

- Vi ser sviktende rekruttering til studier i realfag og yrker som krever realfagskompetanse. Vår fremtidige velstandsutvikling og fremgang i det internasjonale samfunnet er avhengig av høy kompetanse i realfag, sier Djupedal.

- Norge står i dag overfor en situasjon hvor samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse innen matematikk og en del naturvitenskapelige og teknologiske områder ikke blir dekket, heter det i strategien.

- Det betyr at utdanningssystemet ikke leverer tilstrekkelig kompetanse innen realfag, Dette er alvorlig og blir et hinder for en positiv utvikling for arbeidslivet generelt, for nyskaping og for samfunnet.

2006-2009

Regjeringens politiske plattform, Soria Moria-erklæringen, slår fast at:

“Det er behov for å styrke realfagsundervisningen og rekrutteringen til realfagene ytterligere gjennom hele utdanningsløpet, men særlig i den videregående skolen. Vi vil øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene.”

Strategien “Et felles løft for realfagene” er en oppfølging av dette, og skal vare for hele perioden 2006-2009.

Lenker:

Kunnskapsdepartementet: Ny strategi for styrking av realfagene