‒ Norge er et land som internasjonalt blir sett på som seksuelt liberalt, åpent og frilynt, sier forsker Anette Skilbred ved Norges idrettshøgskole.

‒ Men som man ser i tidligere forskning, er det den ansvarlige seksualiteten som er skrevet frem i politiske dokumenter, og vi er kanskje ikke så frie likevel.

Dette har hun sammen med kolleger sett nærmere på i en artikkel som er basert på Skilbreds masteroppgave. I den analyserer de den forrige regjeringens strategi for seksuell helse fra 2016.

Ville inkludere det positive

Strategien Solberg-regjeringen la frem, var en sammenslåing av to tidligere strategier: en for å minke aborttall og en for å hindre spredning av kjønnssykdommer, samt at de ville legge til mer om det positive ved sex.

Planen var, ifølge Skilbred, at ved å lage én samlet strategi kunne regjeringen belyse flere av seksualitetens sider, utover å forebygge abort og kjønnssykdommer.

‒ Man kunne derfor forventet at den skulle handle om det man vil ha mer av, ikke bare det man vil forebygge og redusere.

‒ Men når man ser på strategien med et kritisk blikk, ser man at ansvarlig seksualitet ligger i bunn.

Skilbred har sett på hvor ofte bestemte ord, temaer og forestillinger dukker opp og vurdert hva som blir vektlagt.

‒ Jeg så på hvor stor plass hvert tema får og hvilken mening som er knyttet til det som får mye plass. Det som får størst plass, fremstår også som det viktigste.

Handler om hva man vil ha bort

De temaene som får mest plass, er abort, kjønnssykdommer og å lære seg å sette grenser. Strategien fremmer også parforholdet som en garantist for god seksuell helse.

‒ Det er mange gode grunner til å snakke om disse temaene, og man skal ta problematiske områder, som metoo, sexpress på russebusser og spredning av nakenbilder på Snapchat på høyeste alvor, sier Skilbred.

‒ Men i lys av at det ikke snakkes om det positive ved sex, understreker det nytteperspektivet til strategien.

‒ Jeg leser av strategien at god seksuell helse er noe du får hvis du gjør det på riktig måte, og at det kan oppnås på lik linje med andre helsegevinster man kan jobbe aktiv for å oppnå.

Seksualiteten blir sånn sett fremstilt som en slags vare som kan konsumeres, og på den måten gi befolkningen god seksuell helse, mener Skilbred.

‒ Men seksualitet er mer komplekst enn det, mener Skilbred.

Savner lyst og begjær

Anette Skilbred trekker frem at daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie skrev i forordet til strategien at regjeringen ville få frem mer om lengsel, nærhet og kjærlighet. Dette kommer altså ikke så tydelig frem i resten av strategien, ifølge Skilbred.

Parterapeuter og leger vektlegger også begjærets rolle, og at det har mye å si for menneskers sex og samliv, påpeker Skilbred.

‒ Jeg mener strategien burde handle mer om følelser og lyst, og at det kunne fått større plass hvis den skal speile hvordan vi faktisk lever våre liv.

‒ Nytteperspektivet blir veldig sterkt, og det blir ytterligere forsterket ved at mer intime temaer som lyst og lengsel er fraværende.

Skilbred forklarer at temaet «lyst» kun blir tatt opp i strategien når det handler om sykdom eller medisiner som reduserer den.

‒ Lyst blir beskrevet når den blir begrenset, ikke når den er mer fri og ikke redusert.

Skilbred mener det er viktig å analysere hva regjeringen mener om seksualitet, selv om hun spør seg i hvor stor grad seksualitet lar seg underkaste politisk styring. Strategien legger imidlertid grunnlaget for hvordan skoler og kommuner skal snakke om seksualitet.

‒ Selv om det ligger en idé til grunn om at seksualitet og lyst i seg selv er bra, avgrenses dette til noen spesielle livspraksiser som ses på som mer eller mindre gode.

Makt i strategier

Kari Nyheim Solbrække er medforfatter av artikkelen og sier det ligger mye makt i offentlige dokumenter.

‒ I dette tilfellet mener vi å ha vist hvordan noe som i utgangspunktet er nokså lett å si seg enig i, nemlig at lyst og intimitet er viktig og bra, gjennom en bestemt språkliggjøring avgrenses til noen helt bestemte livspraksiser som passer for noen deler av befolkningen, for andre ikke.

Disse bestemte praksisene er i hovedsak sex i parforhold, og man kan lese inn i strategien at ansvarlig sex best praktiseres nettopp i parforhold, forklarer Solbrække.

Hun påpeker at man kan anta at slike strategidokumenter brukes for å utvikle og legitimere offentlig helsepolitikk, og at de derfor har betydning for hele befolkningen.

‒ All politikk er ment å påvirke på en eller annen måte, enten det er i form av fordeling av ressurser eller tilrettelegging for bestemte livspraksiser og verdiorienteringer, sier Solbrække.

Gir et samlet bilde av seksualitet

Forsker Kari Hernæs Nordberg ved Universitetet i Sørøst-Norge mener en slik politisk strategi kan være med å gi et bilde av hvordan det offentlige forstår seksuell helse.

Hun påpeker at norsk seksualundervisning blir påvirket både av politikken, organisasjoner som jobber innen feltet, og læreplaner.

‒ Overordnede dokumenter inkluderer gjerne flere forståelser av seksualitet og seksuell helse. Styringsdokumenter har gjerne gått gjennom flere forskjellige prosesser, og det er mange som må være enige.

‒ Derfor vil man fort merke det om en politisk strategi bryter med hva som er gjengs oppfatning i et samfunn.

Nordberg påpeker at strategien sier noe om hva som er innenfor å tenke om seksualitet for tiden og hva som er politisk gangbart å si.

‒ Hadde de skrevet noe veldig oppsiktsvekkende, ville det blitt debatt. Og det ville det kanskje blitt hvis strategien handlet veldig mye om nytelse.

Spenning mellom det gode og problemene

Nordberg mener politikere kan fremme at seksualitet skal være fritt og godt, men at man gjerne vektlegger temaer som legitimerer strategien.

‒ Det er ikke så merkelig at politikere vil forebygge overgrep og uønskede svangerskap, og dette er temaer som lenge har ligget til grunn for seksualundervisningen. Og noen vil kanskje hevde at det ikke er statens oppgave å si hva folk skal gjøre for å få mest mulig nytelse.

‒ Det er typisk at man i slike strategier finner spenninger mellom at noe er flott ‒ man vil jo ikke fremme skyldfølelse og angst, og at seksualitet kan medføre problemer.

‒ Seksualitet kan være begge deler, men myndighetene vektlegger gjerne det de vil ha mindre av.

‒ Det er i tråd med en forebyggende helsepolitikk vi har hatt i mange år i Norge og en idé om at opplysning fremmer folkehelse.

Nordberg påpeker at vi i dag har færre sanksjoner og regler for seksualitet, man må ta mer individuelle valg.

‒ Men da ønsker man også at folk har mer kunnskap. Det er også noen valg som blir sett på som bedre enn andre, for eksempel å bruke kondom fordi det begrenser spredning av kjønnssykdommer og uønskede graviditeter.

I tråd med seksualpolitikk gjennom tidene

‒ Jeg kjenner igjen tendenser fra denne strategien i veiledningsmateriale for lærere fra 1990- og 2000-tallet. Der var det nærmest poetiske beskrivelser av hvor flott seksualitet er, mens det faktiske innholdet handlet mer om hva som er vanskelig.

Strategien fra 2016 viser ikke et tydelig skifte i seksualpolitikk, men det at regjeringen la vekt på lyst i innledningen, innebærer en liten endring.

‒ Vektleggingen av det ansvarlige er i tråd med tidligere syn på seksualitet, selv om det som blir sett på som ansvarlig i dag, kanskje ikke ville blitt sett på som ansvarlig for 50 år siden.

Nordberg forklarer at det stort sett er organisasjoner og personer som jobber innen feltet som leser en slik regjeringsstrategi, og at folk flest kanskje i mindre grad tenker på seksualitet som et område for politikk og styring.

‒ Man blir kanskje først bevisst at seksualitet også kan være et statlig anliggende når det for eksempel er snakk om abort i nyhetene.

Artikkelen ble først publisert i Kilden.

Referanse:

Anette Skilbred, Kari Nyheim Solbrække og Lisbeth Thoresen: Begjær til besvær: en analyse av Solberg-regjeringens strategi for seksuell helse, «Snakk om det!». Norsk Sosiologisk Tidsskrift, 2022. Doi.org/10.18261/nost.6.4.2