Vellykket med billige boliger til unge

Regjeringen vil ikke prioritere lavinnskuddsboliger for unge, men evalueringen av et prøveprosjekt i Bodø viser at ordningen er en suksess.

Nordlandsforskning har evaluert “Bodø-modellen”, som er et samarbeid mellom Husbanken, Bodø kommune og Bodø Boligbyggelag (BBL).

Dette har vært et referanseprosjekt for en eventuell videre satsing på ytterligere boligprosjekter rettet mot unge førstegangsetablerere.

En mellomting mellom å eie og å leie

- Det er ment som en sparemekanisme, slik at de unge skaffer seg en inngangsbillett til boligmarkedet, sier Tone Magnussen ved Nordlandsforskning.

I praksis er ordningen en slags mellomting mellom å eie og å leie. Beboerne får skattefordelene av å eie, og sitter igjen med litt mer når de flytter ut enn da de kjøpte seg inn fordi innskuddet indeksreguleres.

- Beboerne sier selv at det er greiere å eie enn å leie, sier Odd Willy Hansen i BBL.

Regjeringen sa nei

Slike lavinnskuddsboliger kan føre til at kommunen får et permanent tilbud av rimelige boliger i boligmassen selv ved senere omsetning. Unge kan dermed bo rimelig og spare opp egenkapital før de skal inn på det ordinære boligmarkedet.

I fjor ble planer om til sammen 375 lavinnskuddsboliger fra 17 boligbyggelag lagt på is etter at regjeringen ga uttrykk for at den heller vil prioritere andre boligtiltak, som støtte til bostedløse og utleieboliger.

Lite krav til egenkapital

Lavinnskuddsboliger kan ikke omsettes på det ordinære boligmarkedet og beboerne får ikke med seg verdiøkningen når de flytter ut, slik at det blir et lite og skjermet marked. Derfor fortsetter boligene å være billige også for neste kjøper.

Finansieringen i prøveprosjektet i Bodø har bestått av grunnlån og etableringslån, slik at den samlede finansieringen fra Husbankens side har kommet opp mot 90 prosent.

Kravet til egenkapital blir dermed lavt. Boligene har vært et tilbudt til unge førstegangsetablerere under 30 år. Beboerne flyttet inn i 1999.

Har nådd målgruppen

Prøveprosjektets 20 helt like toroms boliger på 43 kvadratmeter hver, ble billige fordi standarden er minimal, kommunen bidro med gratis tomt, og Husbanken gav maksimalt med tilskudd (100 000 kroner per boenhet).

Beboerne har selv bidratt med et innskudd på 50 000 kroner, og betaler i tillegg gjennomsnittlig mellom 3 500 og 4 000 kroner i renter på lånet. Lånet har vært fradragsfritt, men en forutsetning var en avgrensing av botida til tre år.

- Prosjektet har nådd målgruppen som befinner seg nederst på boligmarkedet; de fleste beboerne er under 25 år gamle. De er tilfredse med boligene og mener kostnadene er overkommelige, sier Magnussen.

Problemet med ordningen er at beboerne er unge og mangler erfaring med å bo i borettslag, og at avgrenset botid gjør kontinuitet vanskelig.

Ti år gammel idé

Høye boligpriser rammer ungdom og mennesker med dårlig råd. Bare en liten del av boligene i Norge er beregnet på mennesker med lav inntekt.

Samtidig fortsetter boligprisene å klatre oppover.

Ideen om lavinnskuddsboliger ble lansert av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) sammen med lokale boligbyggelag. I over ti år har de kjempet for å få den gjennomført.

Lovstridig

Husbanken fant etter hvert ut at ordningen avgrensning av botid var i strid med loven, siden man ikke kan kaste ut mennesker fra boliger som de eier selv. Derfor har de som ønsket å bo i leilighetene i mer enn tre år fått lov til det.

I senere og lignende prosjekter har man tatt høyde for at beboerne begynner å betale tilbake på lånet, og da får de med seg avdragene på felleslånet i tillegg til det opprinnelige innskuddet når de flytter ut.

Et annet virkemiddel for å sørge for at beboerne ikke blir boende lenge, som er en forutsetning for at slike ordninger skal fungere, er å gjøre boligene så små at familier etter hvert vokser ut av dem.

Nordlandsforskning har gjennomført evalueringen av prosjektet på oppdrag av Husbanken.

Powered by Labrador CMS