François Legault og hans Coalition Avenir Québec gikk av med seieren i mandagens valg til nasjonalforsamling i Québec. (Foto: Martin Ouellet-diotte / AFP / NTB Scanpix)
François Legault og hans Coalition Avenir Québec gikk av med seieren i mandagens valg til nasjonalforsamling i Québec. (Foto: Martin Ouellet-diotte / AFP / NTB Scanpix)

Historisk seier for nytt høyreparti i Québec

KRONIKK: Det politiske landskapet i Québec er endevendt etter mandagens valg til nasjonalforsamling i den franskspråklige kanadiske provinsen.

Published

For første gang på siden 1970 gikk verken det føderasjonsvennlige le Parti libéral du Québec (PLQ) eller separatistpartiet le Parti québécois (PQ) av med seieren i valget til nasjonalforsamling i Québec.

Med 37,5 prosent av stemmene og 74 av 125 seter kan det nye høyrepartiet Coalition Avenir Québec (CAQ) danne flertallsregjering. Dette er et politisk jordskjelv i den franskspråklige kanadiske provinsen.

To tradisjonelle partier

I over 50 år har føderalistene i PLQ og separatistene i PQ vekslet på makten, og det store spørsmålet ved hvert valg har vært om Québec skal løsrive seg fra Canada eller ikke.

I år har imidlertid uavhengighetsspørsmålet tatt svært liten plass i valgkampen. Det som har opptatt quebecerne, er først og fremst helsepolitikk, økonomiforvaltning og utdanningssystemet.

To nye partier

Dette har åpnet veien for to relativt ferske aktører i det politiske landskapet. Québec solidaire (QS) ble stiftet i 2006. Det ønsker uavhengighet fra Canada, men står politisk langt til venstre for det andre separatistpartiet PQ. Partiets store kampsaker har vært utdanning og miljø.

CAQ ble stiftet i 2011. Det består av tidligere medlemmer av PQ og PLQ, men hever seg over uavhengighetsdebatten og står politisk lenger til høyre enn de to tradisjonelle partiene. Det har særlig markert seg ved løfter om skattelette og en strengere innvandringspolitikk.

Konsekvenser av valgsystemet

Valget i Québec er et flertallsvalg i 125 valgkretser der hver valgkrets utpeker én representant til nasjonalforsamlingen. Dette systemet har hatt to viktige konsekvenser i årets valg.

For det første gjør det at CAQ kan danne en flertallsregjering selv om det ikke har et flertall av befolkningen bak seg. Med 37,5 prosent av stemmene, er det det minste partiet som noensinne har dannet flertallsregjering i Québec.

For det andre har det ført til at separatistpartiet PQ, som gjør sitt dårligste valg siden 1973, blir det minste partiet i nasjonalforsamlingen, med kun 9 representanter, til tross for en oppslutning på 17 prosent. Ettersom det har færre enn 12 representanter og mindre enn 20 prosent av stemmene, vil det i tillegg miste sin status som offisielt parti, og dermed også viktig finansiering.

Fremtidens separatistparti?

De venstreorienterte separatistene i QS får flere representanter enn det tradisjonelle separatistpartiet PQ: De oppnår 10 seter i nasjonalforsamlingen, til tross for en litt mindre oppslutning, på 16 prosent. Ved forrige valg hadde partiet kun 3 representanter, og det har dermed mer enn tredoblet sin politiske innflytelse.

QS har siden det ble stiftet i 2006 vært et alternativ for separatisttilhengere som ønsker en enda sterkere velferdsstat og en åpnere innvandringspolitikk. Frem til i år har partiet imidlertid ikke vært en reell utfordrer for PQ.

Men nå seiler QS frem som en av valgets store vinnere, etablerer seg virkelig som politisk parti, og kan kanskje bli fremtidens separatistparti i en provins der uavhengighetssaken ikke er død, selv om den helt klart ble satt på pause i årets valg.

Hva er høyreorienterte CAQs politikk?

De nye makthaverne i CAQ består både av tidligere føderalister og tidligere separatister. Partilederen François Legault er tidligere medlem av PQ, men har insistert på at separatistkampen for ham aldri var mer enn et pressmiddel mot sentralregjeringen i Ottawa for å oppnå fordeler for Québec. Han ønsker ikke uavhengighet fra Canada.

CAQ gikk til valg på at det ville kutte skatter og redusere innvandringen. Det ønsket også å åpne for å kunne utvise innvandrere som ikke besto en test i fransk språk og demokratiske verdier. Dette vil imidlertid bli vanskelig å gjennomføre all den tid innvandring i stor grad er et føderalt ansvarsområde i Canada.

Partilederen Legault har i tillegg gitt løfter om en ambisiøs politikk for å bedre helsesystemet og utdanningssystemet i provinsen. Med tanke på at partiet også ønsker betydelig skattelette, har han imidlertid blitt anklaget for ikke å ha en realistisk økonomisk politikk.

En siste viktig sak for CAQ er at partiet ønsker å være hardere i forhandlingene med sentralregjeringen i Ottawa. Særlig i forbindelse med den nyforhandlede frihandelsavtalen mellom Canada, USA og Mexico (NAFTA-avtalen) har Legault insistert på at han vil kjempe for Québecs fordeler i landbrukspolitikken.

Hvorfor vant CAQ valget?

Mot slutten av sommeren erklærte separatistene i PQ at de ikke umiddelbart ville arbeide for en ny folkeavstemning om uavhengighet hvis de ble valgt. Dermed fikk Québec en ny type valgkamp, der andre temaer fikk stå i sentrum.

Dette var fordelaktig for CAQ, som har vist at det er mulig for tidligere separatister og føderalister å jobbe sammen i én politisk retning. Med uavhengighetsspørsmålet satt på pause seilte straks CAQ og det tradisjonelle føderalistpartiet PLQ opp som favoritter i meningsmålingene.

Blant disse to partiene som ikke ønsker løsrivelse, har CAQ imidlertid den fordelen at det representerer noe nytt. Et stort flertall quebecere har sagt at de i årets valg ønsker forandring. I tillegg var valgdeltakelsen relativt lav, 66,5 prosent, noe som også har virket i de etablerte partienes disfavør.

Québec kommer altså ikke til å løsrive seg fra Canada med det første, men det betyr ikke at Canadas statsminister Justin Trudeau får en lett jobb i å hanskes med Québecs nye statsminister. François Legault er verken separatist eller føderalist, men han er helt klart nasjonalist i den forstand at han vil kjempe med nebb og klør for flere fordeler for Québec innad i Canada.