Annonse
Når Geert Wilders fremstår som en karismatisk og troverdig politiker hva sier det om de andre? spør Asle Toje, forskningsdirektør ved Nobelinstituttet. (Foto: Yves Herman, Reuters/NTB scanpix)

Er Geert Wilders et symbol på hvor dårlig det står til med europeiske politikere?

Etter valget i Nederland puster mange europeiske statsledere lettet ut i dag. Det har de kanskje ikke så god grunn til.

Publisert

Forskere og samfunnsdebattanter møttes på Kulturhuset i Oslo onsdag kveld for å diskutere populisme i Europa.

Anledningen var valget i Nederland, som ble avgjort i løpet av natten. Høyrepopulisten Geert Wilders lå under møtet i går kveld godt an på meningsmålingene.

I natt måtte han erkjenne valgnederlaget. Velgerne har pekt ut statsminister Mark Rutte som vinner. Wilders fikk 13,1 prosent av stemmene. Rutte fikk 21,2 prosent.

Men Twitter-meldingen fra Wilders i morges sier sitt:

 

 

«Vi var det tredje største partiet i Nederland. Nå er vi det nest største. Neste gang er vi størst». Populismens tid er ikke over med dette.

Rutte er ingen søndagsskolegutt

Og det er heller ikke en søndagsskolegutt som har vunnet valget i Nederland. For uansett valgutfall er det Wilders som har vunnet, ifølge Asle Toje, forskningsdirektør ved Nobelinstituttet. 

– Hvis noen i forsamlingen her jubler om Rutte vinner, blir det litt rart. Han har lagt seg på en veldig hard tone og er langt til høyre for Fremskrittspartiet, sa Toje.

Han mener at Wilders vant valget idet Rutte tok over hans innvandringsagenda og hans retorikk.

– Rutte er en hard mann. Han føler seg intens bekvem i rollen som innvandringskritiker.

En råere tone

Det offentlige ordskiftet i Nederland har blitt mye råere. Men den populistiske vårvinden blåser nå også over store deler av Europa.

Sylo Taraku, statsviter og rådgiver i tankesmien Agenda har nylig vært ute og kjent på den.

Taraku har nylig vært både i Frankrike og Nederland og lett etter svar.

– Skal du forstå populismen må du ikke lete etter svar i hovedsteder som London, Paris eller Amsterdam. Du må lenger ut på landet, sa han.

På landet og i småbyer møtte han folk som virkelig hadde merket konsekvensen av globaliseringen på kroppen. Han var i byer som tidligere levde av gruvedrift og tekstilindustri, men nå har opplevd at industrien har blitt lagt ned. Mange av jobbene har forsvunnet til utlandet. Arbeidsledigheten er stor, og byene er i forfall. Mange der lever på stønad.

Sylo Taraku (t.v), Åsa Linderborg og Asle Toje møttes da Tankesmien Agenda og Europabevegelsen inviterte til debattom populisme i Europa. (Foto: (Fotos. Siw Ellen Jakobsen))

Kan være en vitamininjeksjon for demokratiet

At folk slutter seg til politikere som Geert Wilders og Marine Le Pen kan være positivt for demokratiet, mener Taraku.

– Den delen av befolkningen som har følt seg neglisjert og glemt, får nå en stemme og føler at de blir bedre representert i den politiske debatten. Det er bra.

Men problemet blir når disse politikerne deler befolkningen inn i folket og eliten, og sistnevnte blir framstilt som fiender av folket, mener han.

– I det nye ”vi” ekskluderes minoritetene, som ofte føler seg glemt i denne debatten.

Det er dessuten lite fokus på internasjonale konsekvenser av populismen, mener Taraku. Den proteksjonismen som populistene tar til orde for, gjør det ikke lettere å løse de problemene som terrorisme og migrasjon.

– Der trenger man et sterkere EU. Ikke enda mer splittelse, mener Taraku.

Toje minnet om at EU er ikke kan kalles så veldig demokratisk.

– Den eneste måten vi kan bygge et sterkere EU på nå er gjennom å ignorere folkeviljen. Er dette riktig tidspunkt å kjøre i gang den diskusjonen?, spurte han.

Ingen vil snakke om klasse

Det finnes en helt reell konflikt mellom folket og eliten i Nederland, mener den svenske historikeren og redaktøren Åsa Linderborg.

Hun tror at den råe språkbruken som har vært under valgkampen i Nederland, henger nøye sammen med den brutale behandlingen folk opplever at de har blitt utsatt for av eliten.

Hun viser til at det aller viktigste spørsmålet for nederlenderne faktisk ikke er innvandring, men helseforsikring. Det nederlandske helsesystemet er nå basert på at alle må tegne private helseforsikringer.

– Nederland er nå i ferd med å få en helseforsikring som er like dårlig som i USA. Dette rammer første og fremst arbeiderklassen. Og dette har alle de etablerte politikerne vært med på å stemme gjennom. Geert Wilders har også stemt for dette.

Robotene overtar jobber

Arbeidsmarkedet er også i kraftig endring med mye mer automatisering, minnet Linderborg om. Og automatiseringen og robotiseringen rammer først og fremst arbeiderklassen.

– I Rotterdam der var 30 000 havnearbeider på 1970-tallet. I dag er det 7500.

Politikerne bruker ikke ordet klasse fordi det er så gammeldags, mener hun. Men det finnes en sosioøkonomisk virkelighet der ute som faktisk handler om klasse, men som tolkes til spørsmål om innvandring og kultur.

De som mister jobber og er så heldige å få en ny blir ansatt på et bemanningskontor med drittlønner og ingen vilkår.

–  Det skjer en kraftig forslumming av arbeidslivet i Europa som påvirker veldig mange mennesker. Ingen av de etablerte partiene har en løsning på disse problemene.

Innvandring betyr også noe

Taraku minnet om at i motsetning til i Frankrike har faktisk arbeidsledigheten gått ned i Nederland og økonomien har blitt bedre. Likevel er innvandring et stort tema der.

– Kulturkonflikt er viktigere enn økonomi i den nederlandske debatten. Men finanskrisen har gjort folk mer usikre på fremtida og skapt en mer pessimistisk holdning. Det har skapt en stemning for populistiske politikere.

Mange opplever at liberale verdier er under trussel fra reaksjonær islam. De opplever at samfunnet forandrer seg til noe ugjenkjennelig, mener Taraku.

– Nøkkelen til å håndtere populismen ligger i bedre forståelse for denne frustrasjonene. De etablerte ansvarlige partiene må bli flinkere til å høre på de problemene som folk er opptatt av. Hvis ikke overlater man disse spørsmålene til populistledere og risikerer å få et mer nasjonalistisk Europa.

Dårlige politiske ledere

Asle Toje mener skal være forsiktig med å trekke for mange paralleller på tvers av ulike land i Europa.

– Politikk er alltid lokal og det nederlandske politiske ordskiftet er ganske forskjellig fra det franske og britiske. Geert Wilders kunne bare vokst fram i Nederland, som har en hard tone i ordskiftet. Og her har sosialdemokratene kollapset på en måte som er mer uttalt enn i de fleste andre land.

Hvis vi i denne vanskelige situasjonen i Europa hadde hatt ledere som hadde formulert inspirerende politiske målsettinger og som hadde fanger hjertet til velgere fra høyre til venstre, hadde det gått bedre. Men det har vi ikke, mener Toje.

– Geert Wilders er et symbol på hvor dårlige politiske ledere i Europa har blitt. Når han fremstår som en karismatisk og troverdig politiker hva sier det om de andre?

Powered by Labrador CMS