Holdningene i samfunnet preger den enkelte, hevder forskerne bak en undersøkelse fra 23 land. De har sammenlignet korrupsjon, skattefusk og mangel på demokrati med hvor uærlige unge mennesker er i et forsøk med terningkast og penger. En dansk forsker mener at årsakskjeden går motsatt retning - fra den enkelte til samfunnet. (Foto: Lars Plougmann, Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic license.)
Korrupte samfunn lager uærlige mennesker
Samfunnet former den enkeltes holdninger, ifølge internasjonal studie. Det er stikk motsatt, innvender dansk forsker.
Ærlighetens hjemland er Tyskland. Det er et artig sidepoeng fra en større undersøkelse av holdninger til juks og fanteri.
I Tyskland er nærmere ni av ti mennesker helt ærlige, ifølge en stor undersøkelse i 23 land.
Slovakia kommer på andreplass. Så følger Østerrike, og deretter Polen og Sverige side ved side. Norge var ikke med i undersøkelsen.
Det pussige er at østeuropeiske land som Polen, Slovakia og Litauen har et sprik mellom enkeltmennesket og samfunnet – mellom bunnærlige enkeltmennesker på den ene siden og offentlig korrupsjon på den andre siden.
Her nærmer vi oss hva studien i tidsskriftet Nature egentlig handler om, nemlig holdninger til juks hos den enkelte – hos deg og meg – og i samfunnet som helhet.
Sammenhengen er klar – jo mer ærlighet hos den enkelte, desto mindre offentlig juks. Kjønn og sosial stilling hadde liten ingen betydning.
Spriket i østeuropeiske landene er altså unntakene som bekrefter regelen.
Kanskje ikke så uventet, for samfunnet består tross alt av veldig mange enkeltmennesker.
Samfunnet preger innbyggerne
Det som kanskje er mer overraskende, er at årsakspila først og fremst peker fra samfunnet mot enkeltmennesket.
Et juksende samfunn lager juksende borgere, ikke omvendt, tror forskerne Simon Gächter og Jonathan Schulz. Hvordan har de funnet ut det?
De har brukt unge studenter i forsøkene. Så har de sammenlignet dem med tall for korrupsjon, skattesnyteri og demokratiske rettigheter fra minst åtte år tidligere.
Da var forsøkspersonene for unge til å kunne påvirke samfunnet som helhet, er forskernes argument. Altså må årsakspila gå den andre veien – fra samfunn til den enkelte.
– Hvis politikere går foran som dårlige eksempler og driver stemmefusk ved valg, gir goder til egne barn eller gjør underslag, så kan ærligheten til befolkningen lide, skriver forskerne i artikkelen i Nature.
Kartet viser korrupsjon i verden i 2014, ifølge kriterier satt opp av Transparency International. Forskerne bak studien i Nature har laget sitt eget måltall for graden av uærlighet i et samfunn, bygget på tall for korrupsjon fra Verdensbanken, politiske rettigheter fra den amerikanske offentlig støttede ikke-statlige organisasjonen Freedom House og landets svarte skyggeøkonomi som et mål på skattesnusk. (Foto: (Figur: Ruben.2196/Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International license.))
Den danske forskeren Christian Bjørnskov mener at årsakspila går i motsatt retning – fra den enkelte til samfunnet.
Bjørnskov er professor i økonomi ved Aarhus Universitet. Forskningen hans bruker Skandinavia som eksempel.
– Den gjeldende lærdommen er at folk i Skandinavia har stor tillit til andre på grunn av velferdsstaten. Men forskningen vår tyder på at det er omvendt. Vi har alltid hatt stor tillit til andre i Skandinavia, og den tilliten er selve fundamentet for velferdsstaten, sa Bjørnskov i en artikkel i videnskab.dk – publisert også i forskning.no våren 2012.
Bjørnskov viser til flere amerikanske undersøkelser. Skandinaviske emigranter er mer tillitsfulle enn folk fra andre land, selv etter tre generasjoner og 150 år i USA.
Skandinaviske emigranter beholdt sin ærlige grunnholdning i møtet med amerikansk vill vest, selv etter tre generasjoner og 150 år, viser nyere undersøkelser. Her er et reisefølge av norske utvandrere som tar avskjed i hjembygda tidlig på 1800-tallet. Tegningen er laget etter et maleri av Adolph Tidemand til boka Norge fremstillet i Tegninger, utgitt i 1848. (Foto: (Illustrasjon: Nasjonalbiblioteket))
– Sist, men ikke minst, har vi Øst-Tyskland som eksperiment. De har fått fine vesttyske institusjoner – godt politi, rettsvesen og så videre – men uten at østtyskernes tillit til andre mennesker har endret seg klart siden 1990, skriver Bjørnskov i en ny e-post til forskning.no.
Terningkast ga penger
Hvordan underbygger så forskerne bak artikkelen i Nature sin påstand om at korrupte samfunn skaper uærlige borgere?
Forsøkene er bygget opp rundt en spillterning. 2568 studenter i begynnelsen av tjueårene fra 23 land ble plassert i et lite rom med en PC og en terning. Så skulle de kaste terningen to ganger.
Antall øyne på terningen bestemte en pengesum som de skulle få utbetalt. Summen var justert ut fra kjøpekraften i det enkelte landet.
Studentene kjente til hvilke terningkast som ga mest penger. Oppgaven var å skrive på PC-en hvor mange terningøyne de fikk i det første kastet.
Annonse
Studentene i forsøket fikk to terningkast. De skulle oppgi det første kastet, men ingen kontrollerte dem. Tallene en til fem ga stadig større pengepremier, mens seks ga null. Ut fra fordelingen av tallene kunne forskerne se hvor mange som løy. (Foto: Diacritica, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license.)
Fordelingen avslørte juks
Studentene var alene i det lille rommet. Det var altså ingen til stede for å sjekke om de svarte ærlig. Hvordan kunne da forskerne finne ut om de jukset?
Svaret er statistikk. De enkelte svarene kunne ikke sjekkes. Men hvis alle hadde svart ærlig, ville fordelingen av tall vært jevn. Det var den ikke.
Forholdsvis flere rapporterte terningkast som ga mye penger enn tilfeldighetene skulle tilsi.
Psykologisk slitsomt å ljuge
Forskerne brukte avvikene på snedige måter for å avsløre mer om juksingen.
Blant annet kunne de lage en kurve for hvordan fordelingen ville bli hvis folk ikke oppgav det første kastet, men det høyeste av de to.
En slik juksing er et forsøk på å jukse med god samvittighet, ifølge artikkelen i Nature. Du ljuger ikke maksimalt. Du oppgir ikke maksimal terningsum på hvert kast.
Du bare tøyer reglene litt og bevarer ditt moralske selvbilde. Du kastet jo faktisk det tallet selv om det riktignok var det siste, ikke sant?
Resultatene fra undersøkelsen stemte bra med en slik kurve for tøying av reglene.
Ljuger innenfor grenser
Det tyder på at folk ljuger, men samtidig er ukomfortable med det – særlig i korrupte stater.
Annonse
Det var heller ingen sammenheng mellom hvor mange som prøvde å ljuge maksimalt og hvor korrupt landet var. Dette resultatet pekte i samme retning – folk ljuger innenfor visse grenser.
Den ærlige sekseren
På den andre siden var det flere dydsmønstre – helt ærlige folk – i land med lite korrupsjon.
Her var sammenhengen klar for de fleste landene. Jo mindre offentlig korrupsjon, desto flere helt ærlige mennesker.
Forskerne hadde brukt snedig statistikk for å hente ut andelen av slike dydsmønstre. De så på hvor mange som oppga at de hadde kastet en sekser.
Sekseren hadde nemlig en spesiell regel. Den ga ikke maksimal utbetaling. Den ga null penger.
– Vi ville ha et tall som ga absolutt ingenting, slik at fristelsen til å jukse ble høy, skriver den ene av forskerne, Jonathan Schulz, i en e-post til forskning.no.
Folk som oppgav seks, var derfor høyst sannsynlig helt ærlige. Ut fra antall seksere regnet forskerne seg fram til hvor mange helt ærlige det fantes i hvert land.
Legger lista for ærlighet etter samfunnet
Her troner altså Tyskland på topp, mens Tanzania ligger på bunnen. Det tyske samfunnet er gjennomgående lite korrupt, mens det for Tanzania er omvendt.
Tyskland kom på topp i ærlighet i undersøkelsen av studenter i 23 land. Den tyske ærligheten fikk en skramme da Volkswagenkonsernet ble tatt i fusk med utslippstall fra dieselmotorer i USA høsten 2015. Denne elbilen fra Volkswagen har likevel garantert ingen utslipp. Bildet er fra den internasjonale bilustillingen IAA i 2009. (Foto: Darcy Schott, Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic license.)
– Folk legger lista for hva som er akseptabel uærlighet ut fra hvor mye uærlighet de ser i samfunnet rundt seg, konkluderer forskerne i artikkelen i Nature.
Annonse
Foreldre – ikke samfunnet
Christian Bjørnskov peker derimot på en lang rekke studier, den første fra 1969, som viser at man overtar sine foreldres tillit til fremmede.
Det kan bety at barna i undersøkelsen ikke fikk holdningene fra storsamfunnet, men fra foreldrene.
– De unges tillit er et speilbilde av foreldrenes tillit og derfor kan man ikke bruke Gächter og Schulz sine argumenter til særlig mye, skriver Bjørnskov.
Fra samfunn til foreldre til barn
– Ja, det er mange forskjellige kanaler for hvordan denne sammenhengen kan oppstå, kommenterer Schulz et spørsmål fra forskning.no om foreldrenes betydning.
– En er at folk setter standarden for ærligheten sin med hva de ser rundt seg. (…) Likevel kan det være en dypere grunn, for eksempel at foreldre overfører verdiene sine til barna, skriver Schulz i sin e-post.
Likevel – foreldrenes holdninger gjenspeiler storsamfunnets holdninger, ifølge ham. Disse holdningene overfører de videre til barna.
– Det kan faktisk være det beste for foreldrene å gjøre. I et miljø hvor uærlighet er framtredende, koster det mer å være ærlig, skriver Schulz.
Referanse:
Simon Gächter& Jonathan F. Schulz: Intrinsic honesty and the prevalence of rule violations across societies, Letter, Nature 9.mars 2016, doi:10.1038/nature17160, sammendrag.
Katz, H. A., & Rotter, J. B. (1969). Interpersonal trust scores of college students and their parents. Child Development, 40(2), 657- 661, sammendrag. doi: http://dx.doi.org/10.2307/1127434, sammendrag.
