Kamp om brødet i Egypt

Verdens handelsorganisasjons råd om å avvikle subsidier kan føre til opprør og religiøs radikalisering, ifølge ny egyptisk-amerikansk forskning.

Publisert
"Egyptere demonstrerer mot økte brødpriser. (Foto: Lars Akerhaug)"
"Egyptere demonstrerer mot økte brødpriser. (Foto: Lars Akerhaug)"

Matvaresubsidier i Egypt

Egypt har siden 70-tallet langsomt reformert subsidiene på matvarer.
Dagens system trekker mindre penger fra den egyptiske statskassen og utgjorde i 1995 fem prosent av statens totale utgifter, til sammenlikning med 14 prosent i 1981-82.
Da Egypt i samarbeid med Verdensbanken i 1976 forsøkte å kutte subsidiene førte dette til omfattende opptøyer.
President Mubarak ha siden han kom til makten forsøkt en mer gradvis nedtrapping av subsidiesystemet.
I 1991 innledet Egypt en omfattende økonomisk reformprossess og strukturtilpasning etter avtale med Verdensbanken og det internasjonale pengefondet (IMF).
 

 

- Hvis folk ikke har mat i munnen, vil de gå i retning av islamsk radikalisme, sier John William Salevurakis fra the American University in Cairo.

Egypt er sammen med flere andre utviklingsland rammet av stigende hvetepriser på det internasjonale verdensmarkedet.

Denne vinteren har flere egyptere blitt trampet til døde i køer for å kjøpe statlig subsidierte brødleiver.

Den 6-7. april ble landet rammet av generalstreik og arbeideropptøyer i industribyen al-Mahalla al-Kubra. Protestene rettet seg mot inflasjonen i den egyptiske økonomien.

- Vil generere ustabilitet

Den amerikanske sosialøkonomen mener forskere som argumenterer for å droppe subsidiene ser bort fra ustabiliteten og de menneskelige kostnadene en slik kutt-politikk ville medføre.

Han hevder de ikke tar med i beregningen hvor lang tid det vil ta, før økte lønninger vil veie opp for prisøkningene som vil følge om subsidiene heves.

- Å øke brødprisene vil generere ustabilitet i samfunnet, og står i motsetning til vestlige interesser i området.

- I dag kjenner folk seg hjelpeløse og er ute av stand til å brødfø familiene. De kjenner at de er i ferd med å slippe opp for valgmuligheter.

- De som argumenterer for å stoppe subsidiene, ser bort fra den religiøse radikaliseringen som vil følge som et et resultat av dette.

Salevurakis undrer seg over at egyptiske akademikere som forsvarer subsidiesystemet blir beskyldt for å være tilhengere av den gamle sosialist-økonomien til de tidligere presidentene Gamal abd-el Nasser og Anwar Sadaat, eller den sittende presidenten Hosni Mubarak, til tross for at subsidiene er et sentralt virkemiddel for å oppnå stabilitet i regionen.

Sammen med egypteren Sahar Mohammed Abdel-Haleim fra samme universitet, har han skrevet artikkelen “Bread subsidies in Egypt: Choosing Social Stability or Fiscal Responsibility”.

Mindre penger, mere brød

“Brød er livet vårt. Det ville ikke vært noe mere liv for oss uten brød og vi har ikke råd til prisøkninger”, sier Amina Ahmed Zaqzouq, en aldrende kvinne som er blitt intervjuet av den amerikanske forskeren.

"(Foto: Lars Akerhaug)"
"(Foto: Lars Akerhaug)"

Han snakker med fattige egyptere mens de står timevis i kø om morgenen ved de statlige brødutsalgene for å få fatt på brødleiver til en piaster, rundt 1,1 øre, i stedet for 33 piastre som er prisen hos de private bakeriene.

Mange er helt avhengige av statlig subsidierte brød for å overleve. Anslagsvis en tredjedel av den egyptiske befolkningen lever under fattigdsomsgrensen; en dollar om dagen.

Tidligere sosialøkonomisk forskning viser, kanskje ikke overaskende, at fattige egyptere bruker mer av pengene sine på mat enn de med en bedre økonomi.

Men den samme forskningen viser også at de fattige bruker en høyere prosentandel av inntektene på billige, kaloririke “underlegne” matvarer.

Disse subsidierte matvarene er forbeholdt de fattige, ikke på grunn av statlige regulativ, men fordi de med mer penger mellom hendene skyr de statlige brødkøene. Mer inflasjon og flere fattige fører dermed til at det blir større kamp om det billige brødet.

- Folk blir subsidisert vekk fra luksusvarer som kjøtt og over til billige, kalorikrike matvarer. Hvis du er usikker på framtiden når du går i butikken kjøper du mindre kylling og kjøtt og mere brød, sier Salevurakis.

Hardt brødmarked

Økningene i prisene på brød henger sammen med presset på kornprisene i det internasjonale verdensmarkedet. Dårlige kornhøster de senere årene, med harde vintre i Kanda og tørke i Australia, har ført til økninger i prisene.

Samtidig fører inflasjonen til at flere er ute av stand til å kjøpe kjøtt og andre luksusvarer, noe som skaper et ytterligere press på kaloririke matvarer.

Verdens matvareprogram sa denne måneden at husholdningskostnadene har steget 50 prosent i Egypt siden 1. januar i år, til tross for en vekstrate på 7 prosent i brutto nasjonalprodukt i 2007.

Egypt importerer syv millioner tonn korn hvert år. Med en internasjonal kornpris på 400 dollar per tonn, fører dette til røde tall i det egyptiske statsbudsjettet.

Og når staten må ta opp høyere lån, øker også presset fra verdensbanken om å redusere subsidiene og reformere økonomien.

- Flere og flere er ute av stand til å kjøpe tingene de hadde råd til for et år siden. Den økonomiske veksten kommer bare investorene til gode, det drypper ikke på folk flest.

- Og selv om pengene ble distrubert jevnere, ville det tatt alt for lang tid før folk fikk merke bedringene på pengepungen.

Trengs sterke institusjoner

Salevurakis mener fokuset på subsidier er et feilspor. Han er enig i at det statlige byråkratiet utgjør et problem for private investorer, men advarer mot et fullstendig frislipp.

- Hvis du går rett fra en korrupt, statskontrollert økonomi til en liberal økonomi, får du en korrupt liberal økonomi. Det er liten forskjell på om kjeppen folk blir slått med blir kalt statsosialistisk eller liberalistisk. Uansett blir folk mishandlet.

Han avviser at valget står mellom å holde fast på dagens byråkrati og statskontroll, eller å gå inn for full markedsliberalisme.

- Du må ta ett skritt av gangen. For å få en skikkelig økonomi, trenger du reformer av institusjonene som kan skape grobunn for god forretningsdrift.

- Hele poenget med en liberal økonomi er at det må finnes institusjoner som sikrer distribusjonen. Dette mangler i dag.

Salevurakis peker på at i Egypt blir selv høyesterettsdommere satt i fengsel, og korrupsjon er fortsatt vanlig.

- Økonomiske fordeler i Egypt er knyttet til bakmenn i politikken og forretningslivet. De som får muligheten til å gjøre investeringer, får det på bakgrunn av sosial og politisk kapital, ikke investeringsvilje.

Gonza-forsker

Selv sammenlikner Salevurakis seg med den amerikanske journalisten Hunter S. Thompson. Han grunnla gonzo-journalismen, en journalistisk form der reporteren blir så oppslukt av handlingen at han selv blir en sentral del av historien.

Den amerikanske forskeren legger vekt på at utviklingsteoretikerne ikke må snakke på vegne av folk, men formidle deres stemmer. Han raser mot markedsliberale forskere han mener har lite bakkekontakt med hva som skjer ute på gatene.

- Jeg misliker de økonomiske teoriene som ligger til grunn for den markedsliberalistiske ideologien, basert på bevis fra en tavle.

- Ingen tar seg tid til å titte i speilet etter resultatene, eller se på hvordan effekten er i den virkelige verden.

- Hvis du er en akademiker og bare sitter på kontoret og går fram og tilbake med data-analyser, har du misforstått.

- Hvis du ikke tør å skitne til hendene og bruke litt empati, blir du bare et uttrykk for den rådende sosial-økonomiske ordenen slik den kommer til uttrykk i akademia.

Metoden til Salevurakis består i å snakke med folk der de er, og høre historiene de har å fortelle.

- Entallsformen av ordet data er fortelling. De fattige ønsker ikke å ha noen som snakker på vegne av dem. Men de vil gjerne snakke med alle som vil høre på dem, fordi de har blitt fratatt en stemme over så lang tid.

Referanse:

Salevurakis and Sahar Mohamed Abdel-Haleim; Bread Subsidies in Egypt: Choosing Social Stability or Fiscal Responsibility  Review of Radical Political Economics.2008; 40: 35-49.