Sogn og Fjordane og Hordaland er blant fylkene som skal slås sammen, og det er en mulighet for at disse navnene ikke skal brukes om nye storfylket i det hele tatt. Navnet på skiltet under, nemlig Gulen, er ikke så langt unna hva Språkrådet har nevnt som alternativ til det omstridte Vestlandet, om Hordaland og Sogn og Fjordane. Språkrådet nevner Gula eller Gulafylke som et mulig navn, fordi det i gammelnorsk tid favnet om området som tilsvarer den nye regionen. (Foto: Marit Hommedal / SCANPIX)

Fylkesnavnene som kom og gikk

Hvorfor heter det - enn så lenge - Sogn og Fjordane? Her kan du lese historien bak navnet på ditt fylke. Noen fylkesnavn stammer fra tiden før vår tidsregningen.

1919: Sist gang landsdelene fikk nye navn

Riksmålsforeningens formann, professor Hjalmar Falk og nynorskmann og professor Marius Hægstad lagde en utredning for Stortinget der de foreslo navn på fylker, som erstatning for amtene. De nye fylkene ble omtrent akkurat de samme områdene som amtene.

Ordet fylke kommer av ordet folk, men etter hvert, via betydningen flokk og hærfylking, fikk det betydningen landsdel.

Både i 1915 og 1916 kom Falk og Hægstad med forslag til nye navn på amt og herred (kommuner). Det ble noe uenighet, da som nå. I Sør-Trøndelag og flere amt på Østlandet var det flertall for å beholde betegnelsen amt.

I 1918 fremmet Kirke- og undervisningsdepartementet odelstingsproposisjon nr. 55 Om forandring av rikets inddelingsnavn. Her ble det heftig debatt. Noen skal ha opplevd av vestlendinger og målfolk prøvde å tre nedover hodet på østlendingene navn som de ikke identifiserte seg med.

Noen steder fikk folk derfor beholde de gamle amtsnavnene: Akershus i stedet for forslaget Romerike, og det ble Buskerud i stedet for forslaget Ringerike.

Det ble dessuten Østfold i stedet for Austfold – det siste var Falk og Hægstads forslag fra 1916.

Kilder: Wikipedia og Tom Schmidt

 

Politikerne har bestemt at de 19 fylkene våre skal bli til 11 fra 2020. For Trøndelagfylkene trer sammenslåingen i kraft allerede 1. januar 2018. 

Den nye inndelingen av Norge betyr at fylkesnavnene Buskerud, Akershus, Østfold, Hordaland og Sogn og Fjordane antakelig går inn i historiebøkene og navnearkivene. Det samme gjør kanskje Hedmark og Oppland.

Før vi legger disse navnene i skuffen, spør vi Universitetet i Oslos stedsnavnprofessor Tom Schmidt om historien til fylkesnavnene. Felles har de, med unntak av Romsdal-navnet i Møre og Romsdal, at de alle sammen ble innført 1. januar 1919 sammen med overgangen fra betegnelsen amt til fylke.

Men mange av navnene har likevel eldgamle røtter.

Klikk på punktene på kartet for å lese hvilke fylker som etter planen skal slå seg sammen, og hva de kan komme til å hete.

 

 

Uenighet også i overgangen fra amt til fylker i 1919

I dag er det uenighet om det foreslåtte navnet Viken kan bli et god fylkesnavn på den mangfoldige buketten Buskerud, Akershus og Østfold. Det er de fusjonsklare fylkene selv som har foreslått navnet, men Språkrådet skal ikke være enig i at det er et godt forslag.

Språkrådet har også formelt frarådet å gjøre Vestlandet til navnet på sammenslåingen av Hordaland og Sogn og Fjordane.

Men da overgangen fra amt til fylke ble gjennomført i 1919, var det også noen konflikter.

For eksempel ble det ikke enighet om navnet Austfold – språkprofessorenes forslag. I stedet ble fylket hetende Østfold. På kartet under kan du se hva landsdelene het før vi fikk fylker.

Klikk på punktene for å se navnet på amtene og hvilke fylkesnavn de omtrent samme områdene fikk i 1919:

Hva er historien til ditt fylkesnavn?

Det var etter unionsoppløsningen fra Sverige at Stortinget foreslo en ny inndeling av landet. De skulle hete fylker, selv om alternativet sysler også hadde vært på bordet. 

I mange tilfeller tok vi opp igjen gamle navn som hadde opprinnelse over 2000 år tilbake.

Her går vi gjennom betydningen av navnene på fylkene slik landet er inndelt når vi leser desember 2017.

 

Finnmark

Tom Schmidt er professor ved institutt for lingvistiske og nordiske studier, og har forsket på norske stedsnavn i en årrekke. (Foto: Ram Gupta / Universitetet i Oslo)

Status: skal slås samen med Troms

Het før 1919: Finnmarkens amt

Navnets betydning: 

– Finnmark er svært gammelt. Det hører vi om i sagaene. Finn betyr her same, og Finnmark betyr samenes land, sier Tom Schmidt.

Det var tidligere uklare grenser for hvilket område folk omtalte som Finnmark. Fra 1787 til 1866 var Finnmarks amt dannet av det som i dag tilsvarer både Troms og Finnmark. Nå skal de altså igjen bli ett fylke.

Folkenavnet finn kan være av norrøn opprinnelse og bety vandrer, sporfinner eller jeger. De første tekstene som nevner samer, er fra antikken og bruker ordene fenni og finnoi på gresk, ifølge snl.no.

 

Troms

Status: skal slås sammen med Finnmark 

Het før 1919: Tromsø amt

Navnets betydning:

– Navnet Troms kommer av navnet på øya Troms-øy, som i bynavnet fikk en dansk endelse: Tromsø.

Navnet Trums er gammelnorsk – språket i Norge fra begynnelsen av vikingtiden fram til annen halvdel av 1300-tallet.

– Navnet Trums kan likhet med Romsdal kan dette ha sammenheng med ordet straum, sier Schmidt.

– Så altså: Troms kommer av navnet Tromsø, som er laget at navnet Tromsøy, som er laget av Trums, som kan ha med strømmen i havet utenfor Tromsøya å gjøre.

 

Nordland

Status: skal bestå som i dag

Het før 1919: Nordlands amt

Navnets betyding:

– Navnet Nordland består ganske enkelt av Nord og land, sier Tom Schmidt.

Navnet ble først brukt på 1500-tallet.

– Da sa man Nordlanda og De nordlandske len om områdene som nå både er Troms og Nordland.

 

Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Status: skal slås sammen

Het før 1919: Nordre Trondhjems amt og Søndre Trondhjems amt

Navnets betydning:

– I stedet for å videreføre navnene på de gamle amtene bestemte utvalget for fylkesnavnene å bruke navnet som kommer av trøndernes lovområde, lag-område – derav Trøndelag, sier Schmidt.

Før rikssamlingen rundt år 900 etter vår tidsregning var det oppstått felles lovsamfunn for større landsdeler, for eksempel for Trøndelag, som da lenge hadde vært inndelt i åtte fylker, ifølge frostating.no.

Men betegnelsen trønder kan ha en opprinnelse som er mer enn 2000 år gammel.

– Ordet kan være en nyere versjon av et ord som kanskje betød å vokse, og det kan tolkes som at disse folkene var fruktbare og sterke, sier Schmidt.

 

Møre og Romsdal

Status: skal bestå som i dag

Het før 1919: Romsdals amt

Navnets betydning:

Selv om denne landsdelen før 1919 het Romsdals amt, ble romsdalingene avspist med det korte Møre da fylket ble navngitt. Borte var Romsdal. Men i 1935 ble det lagt til igjen, og fylket ble hetende Møre og Romsdal. Det ser det også ut til å skulle hete i fortsettelsen.

Bakgrunnen for navnet Møre er gammelnorsk, men det kan ha sammenheng med det latinske ordet mar som betyr hav, forteller Schmidt.

– Så kanskje betyr det landet ved havet.

Det kan også ha hatt betydningen bløtlandet, som kanskje siktet til myrer.

– Romsdalen er navnet på dalen og dalens navn kommer fra navnet på elva Rauma. 

Men det er noe ved navnet Roms som gjør at dette skurrer litt.

For det er en form som viser at utgangspunktet må være et hannkjønnsord, ifølge stedsnavnprofessoren. Elva er et hunnkjønnsord.

– Derfor kan det antas at det opprinnelig må være et fjordnavn som ligger til grunn. Men fjordnavnet og elvenavnet må ha samme opphav. Kanskje elva er oppkalt etter fjorden? 

Uansett kan det hende at navnet Roms kommer av raum, som kanskje kommer av straum, men dette er litt usikker, ifølge Schmidt.

 

Sogn og Fjordane

Status: skal slås sammen med Hordaland

Het før 1919: Nordre Bergenhus amt

Navnets betydning:

– Sogn er et av de eldste navnene vi kan tenke oss i Norge. Ytterst i Sognefjorden, som ellers er veldig dyp, er det en grunne, og der blir det et sug. Navnet Sogn er dannet av en forgjenger av verbet å suge, og det kan stamme fra før vår tidsregning. Det er altså over 2000 år gammelt. Det vet vi fordi folk ikke lagde navn på akkurat denne grammatiske måten særlig lenge etter dette.

– Jeg tror nok at navnet Sogn og Fjordane vil forsvinne, men landskapsnavnene vil bestå: Sogn, Nordfjord og Sunnfjord, sier Schmidt.

 

Hordaland

Status: skal slås sammen med Sogn og Fjordane

Het før 1919: Søndre Bergenhus amt

Navnets betydning:

Noen av amtene fikk beholde navnet på administrasjonssenteret i overgangen til fylker, som for eksempel Akershus amt. Det gjorde ikke Bergenhus-amtene.

I stedet fikk Søndre Bergenhus amt navnet etter folkestammen som hadde i området, nemlig hordene. Dette er en betegnelse vi kjenner fra norrøn tid, ifølge Schmidt. 

– Både Hǫrðaland og Hǫeðafylki er brukt i de gamle norske lovene, sier han.

Betegnelsen horder kan komme av kriger eller helt og er kanskje et opprinnelig keltisk navn, ifølge norskestadnavnleksikon.no.

Navnet Hordaland finnes på gammelnorsk, som var språket i Norge fra begynnelsen av vikingtiden og fram til svartedauden, altså andre del av 1300-tallet.

– Navnet horder inngår også i landskapsnavnene Sunnhordland og Nordhordland.

Bergen ble skilt ut som eget amt i 1831 og ble fylke i 1919. I 1972 mistet Bergen denne statusen og gikk inn i Hordaland fylke.

 

Rogaland

Status: består som i dag

Het før 1919: Stavanger amt

Navnets betydning:

Dette er et gammelt navn. I norrøn tid var Rygjafylki navnet på området der folkene som ble kalt ryger, bodde. Fylkesnavnet kan ha opprinnelse så langt tilbake i tid som for 2000 år siden.

– Navnet Rogaland ble også brukt i norrøn tid, ved siden av Rygjafylki. Roga- er en gammel genitiv flertall av rygir, sier Tom Schmidt.

Grunnbetydningen av ordet ryger kan være «korndyrkere», med tilknytning til kornsorten rug, ifølge snl.no. Men denne tolkningen sier ikke norskstadnavnleksikon.no noe om.

 

 

Vest-Agder og Aust-Agder

Status: skal slås sammen 

Het før 1919: Lister og Mandals amt og Nedenes amt

Navnets betydning:

– Agder er et eldgammelt navn og betyr kanskje noe sånt som «landet som stikker ut i havet» eller «landet med utstikkere», sier Tom Schmidt.

Men det er usikkert om tolkningen stemmer.

– Hvorfor fant ekspertene fram igjen eldgamle navn til flere av de nye fylkene?

– Vi var jo en veldig ung nasjon i 1917, og det var viktig med nasjonsbygging og vise at vi her i landet hadde lange tradisjoner. Vi ville vel kanskje vise at de 400 årene med under Danmark var mindre viktig?

 

Vestfold

Status: skal slås sammen med Telemark

Het før 1919: Jarlsberg og Larviks amt

Navnets betydning:

Nok et gammelt norsk stedsnavn.

– Vi finner det allerede i Snorres kongesagaer. Det betyr altså vest for folden. Folden er et navn som ble brukt om Oslofjorden.

– Da fylkesnavnene skulle settes, ble Vestfold valgt i stedet for å beholde noe i retning av amtsnavnet Jarlsberg og Larviks amt, som ville ha gjenspeilet hvilke steder som var administrasjonssentrene i amtet, sier Schmidt.

 

Telemark

Status: skal slås sammen med Vestfold

Het før 1919: Bratsberg amt

Navnets betydning:

Dette området het tidligere Bratsberg amt, men fikk altså et nytt navn som fylke, nemlig Telemark. Det var det ikke enighet om, ifølge stedsnavnprofessoren.

– Noen ville at fylke skulle hete Grenland, som er den nedre delen av Telemark. Og det navnet er utgammel. Det går helt tilbake til tiden da andre navn som ender på -land oppsto, kanskje så tidlig som på 200-tallet. Slike landskapsnavn stedfester ofte en folkestamme, i dette tilfellet grenir.

– Men så ble fylket oppkalt etter telene i stedet. Mark som endelse i stedsnavn er også gammel, i hvert fall fra før vikingtiden. Vi finner det også i Danmark og Finnmark.

Folkenavnet tele kan kanskje komme av noe liknende som bunn eller grunn, men dette er en litt usikker tolkning, ifølge norskstadnavnleksikon.no.

 

Buskerud

Buskeruds fylkesvåpen. Som fylkesnavn er det mest sannsynlig en saga blott.

Status: skal slås sammen med Akershus og Østfold

Het før 1919: Buskeruds amt

Navnets betydning:

Valget av navnet Buskerud da Norge skulle ut bytte ut amt med fylker, er egentlig litt rart, synes Tom Schmidt.

– På den ene siden er det ikke ulogisk. Det var navnet på Buskeruds amt som ble fylket Buskerud, og amtet hadde fått navnet fra administrasjonssenteret Buskerud gård.

– Men: Selve navnet Buskerud er rart. Navneklassen som slutter på -rud er ganske ung, det vil si at navnene oppsto mellom år 1000 og cirka 1350.

De eldste er navnene som slutter på -hov, -heim eller -vin.

– Som oftest har rud-navnene personnavn som første ledd, som for eksempel Grorud eller Grimsrud. Men i navnet Buskerud betyr det første leddet biskop, og det er mer uvanlig, sier Schmidt.

Det har vært navnet på en gård som antakelig har gått tilbake til reformasjonen, ifølge ham.

– Det er lite sannsynlig at en biskop har bodd på denne gården, men kanskje en eller annen biskop har eid Buskerud gård.

Akershus

Status: skal slås sammen med Buskerud og Østfold

Het før 1919: Akershus amt

Navnets betydning: 

Navnet Akershus er bygget opp med utenlandsk mønster, ifølge Tom Schmidt.

– Endelsen -hus betyr festning eller slott. Det ser vi både på dansk, svensk og tysk. Navnet ble gitt til slottet som ble bygget på Akersneset i Oslo, og som tilhørte gården Aker.

– Dette var en av de største og beste gårdene i det gamle Osloherred og må ha vært veldig viktig.

Akershus slott går tilbake til 1200-tallet, og det faktum at festningen er et kjent sted med et brukt navn, gjør at navnet Akershus nok vil bli bevart selv om det forsvinner som fylkesnavn, ifølge stednavnprofessoren. 

– Vi ser at det samme har skjedd med Bergenhus. Søndre Bergenhus amt var navnet på det som til nå har hett Hordaland. Men det er også navnet på den gamle festningen i Bergen.

 

Østfold

Status: skal slås sammen med Akershus og Buskerud

Het før 1919: Smaalenenes amt

Navnets betydning: 

Området vi nå og inntil videre kjenner som Østfold, het før dette Smaalenenes amt. Men da vi gikk over til fylker i 1919, bestemte ekspertene seg for en variant av det eldre og tradisjonsrike navnet Vestfold som lå på den andre siden av Oslofjorden, ifølge Schmidt.

– Så navnet betyr rett og slett øst for folden, som tidligere var et annet navn på Oslofjorden.

Men navnet Østfold ble ikke funnet opp i anledning overgangen fra amt til fylker. Langt ifra. 

– Vi vet at navnet Østfold er nevnt på midten av 1500-tallet, så det er ikke helt ungt det heller! Sier Schmidt.

Amtsnavnet på området vi nå kjenner som Østfold, lever fremdeles videre gjennom blant annet lokalavisa Smaalenenes Avis.

 

Oppland

Status: slås sammen med Hedmark

Het før 1919: Kristians amt

Navnets betydning:

Navnet kommer av norrønt Upplǫnd, som betydde de øvre landene, i motsetning til Viken i sør, ifølge snl.no. I 1919 fikk fylket dette gamle navnet, men det ble først stavet Opland. Fra 1949 har den riktige skrivemåten vært Oppland.

I tillegg til at navnet hadde vært brukt på norrønt, var også Opplandenen eller Opplanda navn som ble brukt om Kristians amt og Hedemarkens amt (nå kjent som Hedmark).

 

Hedmark 

Status: skal slås sammen med Oppland

Het før 1919: Hedemarkens amt

Navnets betydning:

Navnet Hedmark kommer fra norrønt, og første del av ordet betyr noe i retning av folket fra skogsbygdene.

Men både i nyere og eldre tid har navnet vært knyttet til et mindre område enn fylket Hedmark.

– Hedmarka var en betegnelse på området øst for Mjøsa.

– Da fylket ble kalt Hedmark, ble jo det egentlig helt feil for folk fra andre steder enn akkurat der, sier Schmidt.

– Prøv å kalle en fra Tynset for en hedmarking! Det blir feil – han er østerdøl. Og prøv å kalle folk fra Flisa det samme. Det blir også helt feil – de kjenner seg som solunger.

Det er fremdeles usikker hva det sammenslåtte fylket Hedmark-Oppland skal hete. Det er en mulighet for at ingen av navnene kommer med i det nye navnet og dermed havner i de historiebøkene.

Men om det skulle skje, tror Schmidt at navn som Hedmarken, som vi bruker om noe litt annet en fylket Hedmark, fremdeles vil overleve i språket. Men om Oppland er et navn som vil overleve hvis det droppes i det nye fylkesnavnet, er han usikker på.

 

Oslo

Status: består som i dag

Het før 1919: Kristiania amt

Navnets betydning:

– Tolkningen av Oslo har vært og er dessverre fremdeles, omstridt. Men den eneste språklig akseptable tolkningen er ‘gudesletta’, sier Schmidt.

Den første delen av navnet kan komme av det norrøne ordet áss, altså hedensk gud. Første del av navnet Åsgard ligner på første del av Oslo, og Åsgård er kjent fra norrøn mytologi som gudenes borg.

Den siste delen av Oslo kan komme av ló, som betyr ‘lavtliggende slette ved vann’, ifølge Schmidt. Det er også tolkningen om navn som Lom og Follo

– Enkelte hevder imidlertid fremdeles at forleddet i Oslo er ås, med betydningen ‘avlangt høydedrag’.

 

Referanser:

Norsk stadnavnleksikon: www.norskstadnavnleksikon.no

Store norske leksikon, om amt

Historiker Lars Nygård ved Riksarkivet

Wikipedia, om Kristiania amt

Powered by Labrador CMS