En “uryddig” konflikt med mange parter gjør det vanskeligere å avblåse kamphandlinger. Selv om noen er klare for fred, kan andre foretrekke å fortsette krigen.

Men freden er ikke avhengig av å få alle parter til forhandlingsbordet, viser en undersøkelse fra svenske Desiree Nilsson.

I sin doktoravhandling har hun undersøkt 82 konflikter med fredsavtaler som er inngått i moderne tid.

En krig, mange parter

Tradisjonelt har konfliktanalyser fokusert på to parter, regjering/makthavere på den ene siden og opposisjonen på den andre.

Men ofte består opposisjonen av flere opprørsgrupper som slett ikke fungerer som en enhet, som for eksempel i Israel/Palestina-konflikten eller i Bosnia.

- I omtrent halvparten av borgerkrigene etter den kalde krigen der man har fått en fredsavtale, finnes det mer enn to parter, sier Nilsson.

- De tidligere kvantitative studiene har forenklet disse konfliktene gjennom å betrakte opprørerne som en enkelt aktør, og ikke tatt hensyn til at det ofte er mye mer komplekst.

Delvis fredsavtale

Desiree Nilsson brukte informasjon fra en konfliktdatabase ved Uppsala universitets institutt for freds- og konfliktforskning til å undersøke alle borgerkriger som førte til en fredsavtale i tiden etter den kalde krigen, tilsammen 82 konflikter.

Det viste seg at en fredsavtale ikke trenger å få med alle de stridende partene for å virke.

“Det var like stor sjanse for varig fred med avtaler der minst en av de stridende partene ikke var inkludert”, konkluderer fredsforskeren i rapporten. “Det var heller ingen bevis for at fred ble mer sannsynlig jo flere opprørsgrupper som hadde undertegnet fredsavtalen.”

Viktige faktorer for fred

Nilsson fant at tre faktorer er viktige for at freden kan holde etter en fredsavtale: Hvor mange parter som er involvert i konflikten, hvorvidt opprørsgrupper er inkludert i fredsavtalen, og den militære styrken til partene som skriver under.

- En konklusjon fra avhandlingen er at hvis man inkluderer andre typer aktører som ikke tilhører de stridende partene, som politiske partier, sivile organisasjoner og religiøse aktører, øker sannsynligheten for at de stridende partene holder seg til fredsavtalen, sier Nilsson.

Men hvor avgjørende er egentlig fredsavtaler for freden? Det er vanskelig å si, sier Desiree Nilsson.

- Men de parter som har skrevet under på en avtale er mindre innstilt på å involvere seg i voldelige handlinger i etterkant, sammenlignet med de parter som står utenfor fredsavtalen, tilføyer hun.

Referanse:

Desiree Nilsson: In the Shadow of Settlement: Multiple Rebel Groups and Precarious Peace.