Mindre kullkraft i Kina er en av hovedårsakene til at verdens CO2-utslipp har gått ned. Men skal vi oppfylle klimamålene, må vi også fange mer av klimagassene vi tilfører atmosfæren, mener norske forskere. (Foto: David Gray/Reuters/NTB scanpix)

Hvordan går det med klimamålene?

Vi er på riktig spor for å oppfylle målene i klimaavtalen fra Paris, men må fange mye mer av klimagassene vi slipper ut.

For litt over et år siden skrev verdens statsledere under på en avtale om å jobbe for klodens klima.

Det var første gang alle de 195 landene klarte å bli enige om innholdet i en klimaavtale. Målene ble vedtatt i Paris i desember 2015.

Den gang var klimaforskerne forskning.no snakket med ganske fornøyde med at det ble en avtale, selv om noen mente innholdet ikke var bra nok.

Klimaavtalen slår fast at vi skal holde klodens temperaturstigning under to grader, og ikke bare det: Vi skal også jobbe oss ned mot maksimalt 1,5 graders temperaturstigning.

Men hvordan står det egentlig til med framgangen etter Paris-avtalen?

Og hva skal til for å oppfylle målene?

Det har forskere ved Cicero Senter for klimaforskning regnet på sammen med kolleger i andre land.

De melder om lovende utsikter, med noen faretruende skyer i horisonten.

Mindre kull monner

Forskerne har sett nærmere på hva landene gjør i dag.

Noe av det som gjør en slik måling vanskelig, er at hvert enkelt land kan bestemme hvordan de skal rapportere det de gjør. Derfor har Cicero-forskerne utviklet en modell som prøver å holde styr på alle de ulike tilnærmingene.

CO2-utslippene har flatet ut de siste tre årene. Utslippsveksten stoppet opp selv om verdensøkonomien fortsetter å vokse, som NTB meldte i høst.

Mye av nedgangen skyldes at Kina bruker mindre kull. På andreplass kommer USA.

EU har også stabilisert utslippsveksten og satser mer på fornybar energi enn før.

Mye mangler fortsatt

Cicero-forskerne har også beregnet hvordan det kan komme til å se ut i framtida.

Er klimamålene realistiske å få gjennomført?

På noen områder er verden godt på vei. Det har blitt mer vind- og solenergi. Den samlede energibruken er i tråd med togradersmålet, så lenge vi ikke faller for fristelsen til å bruke mer energi igjen.

Men det gjenstår en god del. Dagens løfter om utslippskutt vil trolig ikke være gode nok fram mot 2030.

Utslippskutt og fornybar energi redder dessuten ikke kloden dersom vi ikke samtidig fanger opp mer av de klimagassene vi faktisk slipper ut. Det trengs mye mer av både karbonfangst og karbonlagring, konstaterer forskerne.

Mange av scenarioene som viser hvordan vi skal hindre jordas temperatur fra å stige mer enn to grader, forutsetter slik teknologi. Skal vi nå målene trengs det trolig 4000 anlegg innen 2030, mot de bare noen titalls som er foreslått innen 2020.

 

Referanse:

Glen Peters mfl: Key indicators to track current progress and future ambition of the Paris Agreement. Nature Climate Change vol. 7, februar 2017. Doi: 10.1038/nclimate3202.

Powered by Labrador CMS