Utdanning, tilknytning til arbeidslivet og alder har langt større betydning for valgdeltagelse enn størrelsen på kommunen velgerne bor i, slik forskere tidligere har trodd.
Folk med lav utdanning, lav inntekt og minoritetsbakgrunn stemmer sjeldnere. (Foto: iStockphoto)
Få velgere fører ikke til høyere valgdeltagelse i folkefattige kommuner. Den høye deltagensen skyldes blant annet at kommuner med få innbyggere ofte har flere eldre velgere, som er mer stemmevillige enn yngre.
Trekk ved velgerne, som utdanning, tilknytning til arbeidslivet og alder har langt større betydning for valgdeltagelsen enn egenskaper ved selve kommunen, lokalpolitiske forhold eller valggjennomføringen.
- Heller ikke konkurransen mellom partiene i kommunene ser ut til å ha betydning, sier Dag Arne Christensen ved Rokkansenteret.
- Det er også betydelige sosiale skjevheter i valgdeltagelsen. Folk med lav utdanning, lav inntekt og minoritetsbakgrunn stemmer sjeldnere, ifølge Christensen.
Vanskelig å forklare forskjeller
Dag Arne Christensen. (Foto: Uni Rokkansenteret)
Sammen med kollega Sveinung Arnesen og Guro Ødegård og Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, har Christensen analysert statistikk fra kommunestyrevalget i 2011.
I tillegg har de gjennomført nærstudier av seks kommuner.
Selv når man tar hensyn til individuelle og kommunale forhold, er det fortsatt en del forskjeller mellom kommunene statistikken ikke kan forklare.
For å undersøke hvorfor valgdeltagelsen svært høy i enkelte kommuner og svært lav i andre, har Ødegård studert tre kommuner med lavere deltagelse enn forventet og tre med høyere enn forventet.
Guro Ødegård. (Foto: ISF/Carsten Müller)
- Valgdeltagelsen varierer i svært lite fra ett valg til det neste. I stedet ser vi at en deltagelseskultur har fått fotfeste i kommunene over tid, sier Ødegård.
- Lokalpolitiske konflikter som er uforsonlige og vedvarer over tid kan bidra til demobilisering av velgere. Populære ordførere får mange stemmer til tross for lite partikonkurranse. Når disse skiftes ut bidrar dette til at færre bruker stemmeretten sin, påpeker Ødegård.
Hun mener studien reiser nye spørsmål om hvordan en politisk deltagelseskultur dannes. Engasjement i foreningsliv og andre aktiviteter i lokalsamfunnet kan vise seg å påvirke deltagelse ved valg.
Det er forsket lite på dette i norsk sammenheng. Mer kunnskap vil bidra til ytterligere å forklare hvorfor valgdeltagelsen varierer i norske kommuner.
