- Helt nødvendig forskningsløft

Forskningsrådets leder Arvid Hallén ser det som positivt, men også helt nødvendig, at den avtroppende Bondevik-Regjeringen går inn for en samlet vekst i bevilgningene til forskning på 1,4 milliarder kroner neste år.

Publisert

Hallén legger ikke skjul på at det er meget viktig at den foreslåtte veksten i forslaget til statsbudsjett følger opp Forskningsmeldingen. Og det faktum at Regjeringen legger opp til en kraftig økning i den næringsrettede forskningen.

- Både det norske samfunn, og næringslivet, er en del av global omstilling. Det viktigste vi kan gjøre er å satse på kunnskap og teknologi, for å utnytte potensialet i humankapitalen og de gode institusjonene våre, sier leder Arvid Hallén i Norges forskningsråd til forskning.no

I tillegg til økningen på 1,4 milliarder kroner, foreslår den avtroppende Regjeringen å øke kapitalen i fondet for forskning og nyskapning med 39 milliarder kroner til 75 milliarder kroner.

- Viktig forutsetning

Hallén er ikke i tvil om at den bebudede satsingen er en viktig forutsetning for å få til en vekst i næringslivets egen forskning.

- Målet om tre prosent av bruttonasjonalproduktet i forskning innen 2010 forutsetter en slik vekst. Opptrapping i den næringsrettede forskningen må komme raskt, hvis vi skal se effekter av dette i tide, sier Hallén.

- Særlig viktig i denne sammenhengen er midlene til brukerstyrt forskning hvor vi velger de beste ut fra kvalitet og uavhengig av bransje, fortsetter han.

Står fast ved Forskningsmeldingen

Forskningsrådets leder sier at det aller viktigste med budsjettforslaget er at den avtroppende Regjeringen står fast ved enigheten om behandlingen av Forskningsmeldingen.

- Hadde vi fått mindre penger ville det være et avvik fra målsettingene. Nå kan vi fortsatt sikte mot at Norge blir en ledende forskningsnasjon. Vi har litt igjen dit, for norsk næringsliv forsker samlet sett mindre enn våre naboland, sier Hallén.

Hallén mener at den påtroppende rødgrønne Ap, SV og SP-regjeringen med Jens Stoltenberg som statsminister, har en positiv erklæring fra Soria Moria-forhandlingene om satsing på forskning.

- Den nye regjeringen har både understreket behovet for grunnforskning og næringsrettet forskning, i tillegg til treprosent-målet. Så langt er det bra, men vi ønsker så snart som mulig å komme i dialog med Regjeringen om en del momenter, sier Hallén.

Prioriteringer

Abelia, som er Foreningen for IKT- og kunnskapsbedrifter i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), mener i en pressemelding at den rødgrønne konstellasjonen har har fått en fin utfordring av den avtroppende Regjeringen.

- Abelia ber den nye rødgrønne Regjeringen ta med seg disse forslagene når de skal lage sitt forslag. Satsing på forskning er den viktigste prioriteringen den nye regjeringen kan gjøre, mener leder Paul Chaffey.

- Minimumstiltak

Abelia-lederen, som selv har en fortid i SV, ser ingen grunn til at de rødgrønne skal reversere forslagene om økte forskningsbevilgninger.

- Dersom vi skal nå målet om å bruke 3 prosent av BNP på forskning og utvikling, er dette minimumstiltak, mener Chaffey.

Han anser at økte bevilgninger til brukerstyrt, næringsrettet forskning er det viktigste tiltaket.

- Men også økte bevilgninger til forsknings og utviklingskontrakter, økte grunnbevilgninger til forskningsinstituttene og økninger til fri prosjektstøtte i Norges Forskningsråd er svært positive forslag, mener Chaffey.