Meldingen utsetter å ta tak i de virkelige problemene i sektoren og lar andre hensyn overskygge barnas beste.

I stortingsmeldingen Framtidens barnehager som kom i vår, presenterer kunnskapsministeren sine svar på de utfordringer Øie-utvalget tar opp i rapporten fra Norges offentlige utredninger (NOU)  i 2012. Det er skuffende lesning for dem som vil ha gode barnehager. Vi må være mye mer ambisiøse på vegne av framtidens barn.

Viktig kunnskapsbrikke

Som en følge av barnehageforliket i 2003 gikk 97 prosent av alle femåringene og 71 prosent av alle ettåringene i barnehage i 2011.

Barnehager er nå det tredje største tjenesteområdet i norske kommuner. Kunnskapsministeren peker i forordet til stortingsmeldingen på at barnehagen er en viktig brikke i utviklingen av Norge som kunnskapssamfunn. Nå er tiden inne for å satse på kvalitet i barnehagen, sier hun.

I barnehagen skal lek og læring integreres i kreative prosesser slik at hvert enkelt barn trives best mulig og får mest mulig utbytte av å gå i barnehagen. Tidlig læring bidrar til at mennesker lykkes i livet, tar mer utdanning og lykkes bedre i arbeidslivet. I særlig grad gjelder dette for barn som av en eller annen grunn havner i en utsatt posisjon.

Forskning viser at det er personalets kompetanse og antall voksne per barn som er de viktigste faktorene for at et barn skal trives i barnehagen og utvikle seg.

Vil ikke sette faglige krav

Kompetansen i norske barnehager fordeler seg slik: 32 prosent av personalet er barnehagelærere, 12 prosent er barne- og ungdomsarbeidere, mens 25 prosent av personalet ikke har utdanning utover grunnskolen (10 år). De resterende 31 prosentene har videregående skole og ulike typer annen utdanning som ikke er direkte barnehagerettet.

Øie-utvalget foreslår en bemanningsnorm der 50 prosent skal være barnehagelærere og 25 prosent barne- og ungdomsarbeidere.

Dette ville bety et reelt kompetanseløft i personalgruppen, men regjeringen følger ikke opp utvalgets forslag. Ministeren vil i stedet arbeide for å oppfylle dagens pedagognorm og ta en ny vurdering i 2020. Hun begrunner dette med at det i områder i Norge, blant annet i Sør-Rogaland, er stor barnehagelærermangel. Hun vil først dekke dette hullet før hun setter nye og strengere krav.

Spørsmålet er om ikke et mål om at 50 prosent av barnehagepersonalet skal være pedagoger, ville krevd en skikkelig analyse av hvorfor vi ikke klarer å rekruttere nok søkere til barnehagelærerutdanningen, og hvorfor vi ikke klarer å holde barnehagelærerne i yrket. Og, ettersom vi vet noe om dette allerede, burde regjeringen blant annet satset mye mer på å skape gode arbeidsforhold og gi barnehagelærere bedre lønn.

Ingen krav til grunnbemanning

Forskning viser også at antall barn per voksen i barnehagen er sentralt for den kvalitet det enkelte barn opplever. OECD hevder at barn får bedre kognitiv og språklig utvikling når grunnbemanningen er høy. Høy bemanning gir også bedre arbeidsforhold for de voksne.

Å ha voksne som kan trøste, hjelpe, lese og kose er viktig både for små og store barn. Når antallet barn per voksen øker, fører det til mindre kontakt mellom voksne og barn.

Øie-utvalget foreslår, på bakgrunn av slik kunnskap, å innføre et forholdstall på 1 til 3 for barn under tre år og 1 til 6 for barn over tre år.

Regjeringen vil også vente med å innføre et slikt krav til 2020. Det til tross for at den i sin egen stortingsmelding viser til Folkehelseinstituttets mor og barn-undersøkelse fra 2012, som viser at fire prosent av femåringene ikke finner seg til rette i barnehagen, at åtte prosent har dårlig selvtillit og vansker med å hevde seg i barnegruppen, og at hele 20 prosent mangler en venn å leke med daglig.

Det er vanskelig å forstå at regjeringen utsetter å ta tak i problemet.

Ikke til barnas beste

Regjeringen er ambisiøs når det gjelder barnehagens innhold; de vil blant annet tydeliggjøre barnehagens rammer for dokumentasjon og vurdering, styrke innsatsen rettet mot barns språk og initiere pedagogisk utviklingsarbeid. Dette er viktige arbeidsoppgaver i en kvalitativ god barnehage, men flesteparten av disse satsingsområdene vil også trekke barnehagelærerne vekk fra barna.

Denne utviklingen har pågått lenge. Øie-utvalget så dette, men kunnskapsministeren ser ut til å ville overse også dette problemet.

Øie-utvalget vil bli husket for å ha satt ord på hva som kreves for at norske barnehager skal være de beste for våre barn. I innstillingen skriver de: «Der utvalget har sett at ulike hensyn kan komme i en viss motstrid, har utvalget lagt vekt på hensynet til barnets beste.»

Regjeringens stortingsmelding om framtidens barnehager vil bli husket for at den lot andre hensyn overskygge barnas beste.

Kronikken stod først på trykk i Univers nr. 1 - 2013