Det er populært å bli politi. Om du ønsker å komme inn på Politihøgskolen (PHS), må du ha svært gode karakterer fra videregående. Dessuten må du være i god fysisk form og ha en plettfri vandelsattest.
I tillegg må du være egnet for politiyrket. Men hvem er best egnet og hvem er uegnet?
Det er ikke så lett å vurdere. PHS har tidligere blitt kritisert for å være for subjektive når de velger studenter. Utvelgelsen var for tilfeldig og åpnet opp for diskriminering, hevdet kritikere.
I 2012 gjorde de derfor en helomvending i opptaket.
Tidligere måtte en student gjennom et 20 minutters ustrukturert intervju for at skolen skulle vurdere om søkeren var personlig egnet for politiyrket.
Nå må studentene gjennom intervju, psykologiske tester og en gruppeøvelse.
Da PHS skulle lage det nye systemet for å velge ut de riktige studentene fikk de hjelp fra organisasjonspsykologer fra konsulentbyrået cut-e Norge.
Nå har en forsker evaluert endringene i opptaket.
– Helomvendingen gir svake resultater
Tom Hilding Skoglund har tidligere jobbet som høyskolelektor ved PHS, men arbeider til daglig som organisasjonspsykolog i Forsvaret. Han har vært innleid som forsker ved PHS for å evaluere endringene som skjedde i 2012.
Skoglund har tatt utgangspunkt i de to kullene som startet ved politiutdanningen i 2013 og 2014.
Han har samlet inn resultatene fra de ulike utvelgelsesmetodene og sammenliknet dem med hvordan studentene faktisk gjorde det på skolen i første og tredje året av utdanningen.
– Jeg fant at det var svake eller ikke-eksisterende sammenhenger mellom testresultatene fra de nye testene og øvrige seleksjonsmetodene og hvordan studentene senere gjorde det på politiutdanningen.
Karakterer ser ut til å være det eneste som har noe å si for faglige prestasjoner, fant forskeren ut. De betyr at hvis du har gode karakterer fra videregående, så gjør du det sannsynligvis også godt i politiutdanningen.
Konklusjonen til forskeren er derfor at det er svakheter i hvordan skolen velger ut nye studenter.
Dette gjør at han stiller spørsmål ved testenes evne til å fange opp de egenskapene de er ment å fange opp.
– Det viktigste er å hindre feilrekruttering
Daglig leder i konsulentselskapet cut-e, Lasse Hønsen, mener at Skoglund har målt noe annet enn det konsulentselskapet hadde som oppdrag å gjøre noe med.
– Testene skal ikke predikere skoleresultater, det som kalles positiv seleksjon, slik Skoglund har undersøkt. Vi hadde et oppdrag om å hindre at Politihøgskolen rekrutterer studenter som ikke egner seg i politiet, såkalt negativ seleksjon.
– For å evaluere våre tester burde rapporten hans ha kartlagt om uegnede kandidater har fått skoleplass eller godt egnede kandidater har blitt avvist. Dette omtales ikke i rapporten. Når vi tester kandidater til studier eller jobber er noe av det viktigste å hindre feilrekruttering. I politiet er dette selvsagt helt kritisk, sier Hønsen.
– Testene er et supplement
Hønsen mener at det er viktig at tester ikke brukes alene som seleksjonsgrunnlag. De er utelukkende som et tillegg slik at skolen skal ta bedre beslutninger.
– Denne kombinasjonen er vanlig i de fleste virksomheter i dag, fordi man ønsker å sikre seg mest mulig informasjon om kandidatene samt at kandidatene likebehandles. På PHS er det opptaksnemndene som har det siste ordet i egnethetsvurderingene. En slik kombinasjon skal være et godt utgangspunkt for at det gjøres gode vurderinger av søkerne.
Tror heller ikke testene er gode på negativ seleksjon
Skoglund sier at hans studie ikke først og fremst har sett på om testene og de øvrige utvelgelsesmetodene egner seg for å finne de som ikke egner seg til politiutdanningen.
– Det er nivået på de seks kompetansene i egnethetsvurderingene (for eksempel samhandling, handlekraft og integritet) som avgjør om du blir funnet egnet eller ikke. Studien min viser at dette nivået ikke har så mye til å si for om du kommer til å gjøre det som student senere.
Siden det er så liten sammenheng der, vil det nok være lite sannsynlig at testene hadde klart å identifisere hvem som ikke ville klart studiet, mener han.
Politihøgskolen ikke overrasket
Anne Kristine Aure er avdelingsleder for studieavdelingen ved Politihøgskolen. Hun er ikke overrasket over Skoglunds rapport.
– Det er godt kjent også fra annen forskning at karakternivå fra videregående opplæring er den faktoren som best predikerer karakterresultater i høyere utdanning, sier
Aure sier at utvelgelsesmetoden ved PHS bygger på negativ seleksjon. Det vil si at målet med egnethetsvurderingen ikke er å plukke ut de best egnede, men unngå å ta opp de søkere som ikke passer til politiyrket eller potensielt kan svekke folks tillit til politiet.
– Det er ikke tilstrekkelig å kun vektlegge karakterer i opptaket. Dette betyr likevel ikke at metodene som i dag benyttes i egnethetsvurderingen ikke kan endres. Dette vil være vurderinger som gjøres løpende, sier hun.
Det gamle opptakssystemet ble aldri undersøkt
Det gamle opptakssystemet ble aldri undersøkt på en systematisk måte, så vi vet strengt tatt ikke om det var dårligere enn det nye, mener Skoglund.
– Før 2012 var ikke to intervjuer nødvendigvis like. Etter 2012 har intervjuene og gruppeøvelsene blitt så strukturerte at de som skal tolke søkernes prestasjoner blir veldig bundet av en mal. Høy struktur kan være bra, men kan også ha en bakside. Den menneskelige dømmekraften blir redusert til et minimum. Da kan du lett gå glipp av noe viktig som malene ikke dekker.
– Det var en frykt for at opptaksintervjuet tidligere var så ustrukturert og svakt at dette kunne gå ut over minoriteter, men jeg har ikke funnet noen solid og forskningsforankret bekreftelse på dette i Norge, sier han.
Hønsen mener på sin side at forskning på feltet og innenfor beslutningpsykologi generelt støtter det at mer struktur gir bedre beslutninger.
– Videre vil en god struktur sikre at alle søkere behandles likt. De blir ikke prisgitt bedømmeren de møter, noe som er helt essensielt for god og rettferdig seleksjon.
– I en forvaltningsmessig gråsone
Studien til Skoglund hadde ikke som mål å foreslå endringer, men å levere et grundig situasjonsbilde til PHS.
– Men det er klart at tallenes tale i studien min viser at opptaket, som det fungerer i dag, er i en gråsone i forhold til forsvarlig forvaltning. Tester og metoder som brukes for å vurdere egnethet som politi, bør jo vise tydelig sammenheng med kriterier som er relevante for nettopp politiarbeid.
En revisjon vil komme
Aure ved Politihøgskolen mener at kvaliteten på forvaltningen i opptaket har økt etter 2012. Men de vil ta med seg funnene i Skoglunds rapport når de i fremtiden skal velge metoder for å vurdere egnethet, sier hun.
– Vi er opptatt av å se med kritiske øyne på det vi foretar oss. Vi ønsket selv å iverksette en valideringsstudie i 2014. Hans arbeid og funn er, sammen med tidligere eksterne og interne evalueringer av egnethetsvurderingen, interessante i vårt videre utviklingsarbeid.
Politihøgskolen vil allerede over sommeren sette i gang et revideringsarbeid. En revisjon vil trolig være i bruk allerede ved neste opptak, mener Aure.
Referanse:
Tom Hildeng Skoglund: Egnet som politi?: Seleksjonsmetodenes prediktive validitet ved PHS sin egnethetsvurdering, Rapport, Politihøgskolen 2018
