Ozonlaget over Antarktis holder på å bli gjenopprettet. Det kan gi enda varmere klima, mener engelske forskere.
ÓluvaEllingsgaardjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Visste du
At aerosoler både kan være naturlige og menneskeskapte og er viktige komponenter i dannelsen av skyer.
De har stor påvirkning på klimaet, og det forskes mye i hvordan de kan absorbere og spre sollyset.
Eksempler på naturlige aerosoler er saltpartikler, støv fra sandstormer eller partikler fra vulkanutbrudd, mens menneskeskapte aerosoler ofte kommer fra trafikk eller industrielle prosesser.
Antarktis er en viktig del av klimasystemet; området inneholder 90 prosent av all is og 70 prosent av alt ferskvann. Havet kan stige med 63 meter hvis all isen skulle smelte.
En av de store oppdagelsene knyttet til Antarktis har vært hullet i ozonlaget, som befinner seg over kontinentet.
Den siste tiden er ozonlaget imidlertid begynt å bli gjenopprettet, noe man normalt ville kalle et godt tegn.
Men nå viser ny forskning at et gjenopprettet ozonlag kan resultere i et varmere klima på jorden.
Avtagende skydannelse
Det er forskere fra University of Leeds som er kommet fram til de nye resultatene. De har ved hjelp av modeller funnet ut at hvis ozonlaget gjenopprettes, vil de kraftige vindene under ozonhullet avta.
Da vil det ikke formes så mange skyer i løpet av sommerhalvåret som det gjør nå.
Dermed vil mer sollys kunne strømme inn i atmosfæren, og det vil resultere i et varmere klima på den sørlige halvkulen. Forskernes resultater er publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters.
Partikler
Like under ozonhullet over Antarktis blåser det kraftige vinder, som om sommeren er blitt forsterket gjennom de siste 20-30 årene i takt med utviklingen av det antarktiske ozonhullet.
Ifølge forskerne virvler disse vindene opp millioner av små saltvannspartikler. Disse partiklene, også kalt aerosoler, utvikler seg deretter til små kondensasjonskjerner eller dråper, som igjen danner grunnlag for skyer.
– Skyene fungerer som et speil mot solens stråler og har på den måten reflektert solvarmen vekk fra jordoverflaten i et slikt omfang at en oppvarming fra de stigende CO²-utslippene er blitt utliknet i det området om sommeren, sier Professor Ken Carslaw fra The University of Leeds, som er en av forskerne bak resultatene.
Hvis vindene igjen avtar som følge av gjenopprettingen av det antarktiske ozonlaget, vil skydannelsen også avta, og sollyset vil strømme ned på jordoverflaten, noe som igjen vil føre til økt oppvarming, viser forskningen.
Overraskende resultater
– Effekten er trolig reell, og det er interessante resultater som åpner for nye perspektiver, sier Niels Larsen, som er forskningsleder på Danmarks Meteorologiske Institut.
Han er overrasket over resultatet av forskningen, som viser hvor stor avkjølende effekt en økning av de kraftige vindene og skydannelsen kan ha på klimaet over den sørlige halvkulen.
– I det tidsrommet artikkelen handler om, mellom 1980 og 2000, er det skjedd en stigning i drivhusgasskonsentrasjonene, som på de sørlige breddegradene som er undersøkt vil tilsvare en oppvarmende strålingspåvirkning i størrelsesordenen 1 watt per kvadratmeter.
– Til sammenligning utgjorde menneskeskapt CO² i 2005 en strålingspåvirkning på ca. 1,66 watt, sier Larsen.
Annonse
Ifølge nye resultater fra Scientific Committee for Antarctic Research kan ozonhullet allerede ha beskyttet det indre antarktiske kontinentet, forteller han.
– Man har ikke sett en så stor temperaturstigning over det indre Antarktis som man har over resten av verden, og det er kanskje på grunn av ozonhullet. Man må nok forvente at det i løpet at noen tiår vil skje en gjenopprettelse av ozonlaget, noe som vil gjøre at hvor vinden vil avta og dermed også avkjølingen, sier Larsen.
Krever oppfølgende studier
Det er svært vanskelig å si hvor store konsekvenser alt dette kan ha for klimaet, og det er også vanskelig å si når ozonlaget vil være gjenopprettet. Forskerne fra Leeds mener at det kan ta 10-20 år, men Larsen er skeptisk.
– Det er temmelig usikkert når ozonlaget vil bli gjenopprettet, men ti år virker ikke realistisk, sier han.
Forskerne baserer teorien sin på modeller, men det kunne også være interessant å se på den faktiske skydannelsen i perioden og sammenligne dem med modellene, mener Larsen.
– Det som er viktig nå, er å følge opp denne studien med observasjoner for å støtte teorien, avslutter han.
