Leter etter svar i snøen

Vokser eller minker isbreene? Blir det varmere eller kaldere? John Hulth ved Universitetet for miljø- og biovitenskap skal finne svar på Jan Mayen.

Publisert

John Hulth tar doktorgrad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Forskningen involverer feltarbeid, nå på Jan Mayen.

Jag gillar at vistas i berg och snö

Ski- og klatreinteresser kan det komme doktorgrader ut av. Når interessen for miljø- og klimaendringer også er til stede, så er kanskje ikke veien over til glasiologien så lang?

John Hulth tok med seg sin mastergrad fra Stockholm promte da han ble tilbudt doktorgradsstudier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Hulth jobbet som isborrer på Sydpolen da UMB åpnet seg som en mulighet. Men først hadde han skaffet seg erfaring som forskningsassistent på Storglacieren i Nord-Sverige.

Jan Mayen

Sørbreen på Jan Mayen, nærmere bestemt på sørsiden av Beerenberg i den nordlige delen av Jan Mayen, står for tur.

"4. oktober reiste doktorgradsstipendiat John Hulth til Jan Mayen for å installere værstasjon. Foto: Elin Judit Straumsvåg"
"4. oktober reiste doktorgradsstipendiat John Hulth til Jan Mayen for å installere værstasjon. Foto: Elin Judit Straumsvåg"

Feltarbeidet består i å måle massebalansen på isbreene og å utplassere en automatisk værstasjon på Sørbreen. Forskerne ser på hvor stor masse, i form av snø, som kommer til i løpet av vinteren og hvor mye is og snø som smelter om sommeren.

- Vi borer staker ned i isen. To ganger i året avleses snødybde respektive snøsmelting, sier Hulth. - På andre staker installerer vi akustiske sensorer som automatisk lagrer snødybde kontra snøsmelting. I oktober i år plasseres værstasjonen på isbreen.

Termistorer

Med værstasjonen på plass vil solinnstråling, temperatur, luftfuktighet og vindstyrke og -retning registreres.

Hulth legger til at det kommer til å settes opp flere termistorer som observerer og registrerer temperaturen i isen.

100 år tilbake og fram i tid

Massebalansemålingene skal etterhvert anvendes til validering av energibalansemodellen som drives av de meteorologiske målingene på breen.

Data fra værstasjonen på breen skal sammenlignes med data fra Meteorologisk Institutts (MI) stasjon nede ved kysten. Nå kan man se om MIs målinger er representative for å beregne issmeltingen fra isbreen. MI startet opp med målinger i 1921.

- Ved hjelp av de meteorologiske dataene på Jan Mayen bør vi kunne utlede hvordan isbreen har reagert de siste 100 år og hvordan den kommer til å agere og reagere på forventet klimaendring de neste 100 år, forteller John Hulth.

"Og på fritiden kan man spille golf på breen. Foto: Tomas Gustavsson"
"Og på fritiden kan man spille golf på breen. Foto: Tomas Gustavsson"


Bildet på forsiden: Tomas Gustavsson
Ingressbildet: Henrik Törnberg