En tyskledet ekspedisjon med isbryteren “Polarstern” dro på seinsommeren i fjor til Polhavet, nord for Svalbard og den russiske øygruppa Frans Josefs land.

- I dette området har tykk flerårsis stort sett blitt borte, skriver forskerne i en artikkel publisert i tidsskriftet Science.

Det som er igjen er tynn is som dannes i løpet av vinteren og i stor grad smelter i løpet av sommeren og høsten.

Under den tynne isen fant forskerne store mengder alger som hadde kjedet seg sammen i lange rekker.

Smelter

Når isen smelter gjennom sommersesongen synker algene ned på havbunnen. Isalgene tilhører arten Melosira arctica.

Siden isalgene kjeder seg sammen blir de tunge. I stedet for å drive rundt med havstrømmene faller de ned på bunnen på flere tusen meters dyp.

- Det har vært kjent en stund at kiselagler av typen Melosira arctica kan danne lange kjeder under isen. Så massive forekomster har imidlertid tidligere bare blitt beskrevet i kystnære områder og gammel, tykk sjøis, sier en av forskerne, professor Antje Boetius i en pressemelding.

Boetius leder den tyske Helmholtz-Max Planck Research Group on Deep-Sea Ecology and Technology.

- Rask endring

Hun mener at resultatene viser at økosystemet langt nord i Arktis endrer seg mye raskere på grunn av global oppvarmning enn noen har ventet.

• Les også: Havet våkner tidligere

Algene gir nemlig mat til andre deler av økosystemet dypt nede i havet. Livet under isen, nede i dyphavet, er dermed ikke avskjermet fra raske endringer som følge av klimaendringer.

Ved hjelp av et taubart kartleggingssystem var forskerne i stand til å fotografere havbunnen. Det ble tatt bilder hvert tjuende sekund mens kameraet ble ført langs bunnen. Analyser av fotografiene viste at havbunnen flere steder var dekket av alger som stammet fra undersiden av sjøisen.

Havbunnen ble også kartlagt med mikrosensorer.

Sjøpølser

Algene ble mat for bunndyr som sjøpølser og slangestjerner. Bakterier var i full gang med å bryte ned det som ble til overs etter gildet.

Sjøpølser som ble undersøkt var i god form. Det tyder på at de har hatt godt med mat i løpet av sommeren.

• Les også: Haiker med havstrømmer

Det var et internasjonalt team av forskere og teknikere fra tolv nasjoner som deltok på på den tyske isbryteren.

Undersøkelsene tyder på at 85 prosent av karbonet fra algene synker ned på havbunnen.

Det kan ha betydning for det globale CO2-kretsløpet ved at karbon avsettes på havbunnen i stedet for å lagres i atmosfæren.

Krymper

Det har blitt antatt at den årlige oppblomstringen av isalger om våren og sommeren øker med tynnere sjøis.

Økt smelting kan føre til at mer av algene havner nede på havbunnen.

Samtidig kan algeoppblomstringen bli redusert dersom utbredelsen av isdekket krymper som følge av varmere klima. Algene trenger isen for å vokse.

Forskerne vet ikke om observasjonene fra i fjor kun representerer et øyeblikksbilde fra 2012-sesongen eller om de er på sporet av en trend.

Det er usikkert om man kan forvente høy produksjon av alger og høy transport av næringsstoffer og karbon til havbunnen også i åra som kommer.

Referanse:

Antje Boetius et. al.: ”Export of Algal Biomass from the Melting Arctic Sea Ice”, Science, 14. februar 2013. Se sammendrag

Forsidebildet viser forskere som undersøker mengden alger i en dam på oversiden av sjøisen på Polhavet. (Foto: Christiane Uhlig, Alfred Wegener Institute).