Dersom alle verdens isbreer plutselig smeltet, ville havnivået stige med fantastiske 80 meter. Vi ble med et hundretalls glasiologer til Hardangerjøkulen, for å finne ut hvordan det egentlig står til med de frosne vannlagrene rundt om i verden.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Definisjonen på en bre er en masse snø og is som vesentlig ligger på land og som er i bevegelse. Det er altså ikke noe unaturlig i at en bre trekker seg tilbake eller blir større. Tvert imot er det ganske vanlig: Breer fyker frem og tilbake mye fortere enn du skulle tro.
Det ligger mye vann lagret i verdens isbreer. I dag, hvor det er et enormt fokus på global oppvarming, er det derfor naturlig at forskere på brekonferanse snakker mye om smelting og havnivå.
Smelter og legger på seg igjen
Hardangerjøkulen var helt klart i smeltemodus da vi var på besøk. Vannet fosset ut i elver fra undersida av Blåbreen og Midtdalsbreen, som er utløpere fra den store breen.
Det er naturlig på sensommeren. En isbre som er i balanse legger imidlertid på seg like mye som den renner av seg.
Om vinteren, når kulda setter inn, legger den på seg - på grunn av snøen som faller. Når været blir varmere, settes flere prosesser i gang som fører til at breer krymper - smelting, kalving og fordamping. Is blir til vann, og biter av breen knekker av.
Glatt
"Her gjelder det å holde seg på beina."
Ekskursjonen til isbreen på Finse var et avbrekk i en ukes glasiologikonferanse på Geilo, arrangert av International Glaciological Society.
Målet var en målestasjon på Midtalsbreen, men det regnet på tvers og breen hadde blitt så glatt at det bare var en liten gruppe med stegjern som kom seg opp.
- Begynner du først å skli her, så havner du i breelva, lød advarselen før vi varsomt krysset den nederste delen av breen - med elvesus i bakgrunnen og nervene i spenn.
Usikkerhet
Nok om det. Hva er egentlig status for landisen rundt om i verden? En flokk med 100 breforskere som sklir rundt på Hardangerjøkulen burde være et godt utgangspunkt for å få undersøkt saken.
Kort oppsummert kan vi si at de mener størsteparten av fjellbreene rundt om i verden er på vei tilbake - de smelter, altså. De mener også å se noe smelting i Arktis, mens Antarktis holder seg frossent.
Et annet viktig poeng å få med seg er at det faktisk er mye glasiologene ikke har noen god forklaring på - ofte vet de ikke nøyaktig hvorfor isen oppfører seg som den gjør. Isbreene reagerer tregt. Ting som skjer med dem i dag kan like gjerne være en reaksjon på noe som skjedde for 10 000 år siden, eller for 1 000 år siden, som dagens klimaendringer.
Mest i Øst-Antarktis
Over til noen raske fakta: Det ligger rundt 160 000 isbreer i fjellene rundt om i verden, men de utgjør likevel ikke noen stor andel av verdens islager. Dersom alle fjellbreene smeltet, ville havet stige med en knapp halvmeter.
"Blåisen er en av utløperne fra Hardangerjøkulen."
Mesteparten av landisen i verden er naturlig nok konsentrert i polområdene, og det aller meste av den finner vi i Øst-Antarktis. Dersom isen i Øst-Antarktis smeltet, ville vannet stige med rundt 65 meter. Dersom isen i Vest-Antarktis smeltet, ville havet stige med rundt åtte meter.
Annonse
Mye av isen i Arktis ligger allerede i vannet, og vil derfor ikke bidra til at havnivået stiger dersom den smelter. Det er dermed ikke sagt at det er ubetydelig dersom havisen smelter.
Da vil for eksempel mer av energien fra Sola bli absorbert av mørkere havområder, og mindre reflektert av hvit snø og is, slik at dette vil bidra til å sette enda mer fart i oppvarmingen og smeltingen.
Dessuten ligger det is på land i Arktis også: Dersom isdekket på Grønland smeltet helt, ville havet stige med nærmere sju meter.
Sin egen fryseboks
I den mer tabloide omtalen av isen i polområdene, hører vi ofte om at den smelter. Dette er ikke helt sant. Antarktis smelter ikke. Forskere tror isen i Arktis smelter litt, men ikke på langt nær så mye som den burde gjøre ifølge klimamodellene.
"Isbreer ligger ikke stille, men de er treige nok til at du kan ta en titt fra undersiden."
Modellene sier nemlig at den globale oppvarmingen vil merkes først og aller mest i de arktiske områdene.
Årsaken er at isen i Arktis er en rest fra forrige istid. Siden den gang har isen her vært på vei tilbake. I dag er det for eksempel slik at det er isdekket på Grønland som er årsaken til at det fremdeles finnes isdekke på Grønland. På midten er dette isdekket 3 000 meter tykt. I høyden er det kaldt, og det faller mye snø. I tillegg fungerer de store ismassene som sitt eget kjøleelemet.
Temperaturen her har ikke steget til et punkt hvor smeltingen, fordampingen og kalvingen har overgått oppsamlingen av ny is gjennom snøfall. Isdekket har altså vært i balanse.
Det er imidlertid en skjør balanse. Det skal ikke så store temperaturendringene til før isdekket på Grønland virkelig begynner å smelte. Enkelte forskere mener det allerede har begynt.
PR-stunt
Å knytte enkelte brefronter i Arktis som trekker seg tilbake til menneskeskapt global oppvarming er likevel spekulasjoner. Et par eksempler:
Annonse
En topptung amerikansk senatsdelegasjon med kjendissenatorene Hillary Clinton og John McCain i spissen besøkte Svalbard i forrige uke. Med på kjøpet fikk de en tur til breen Kongsvegen. Ifølge avisrapportene fikk senatorene forklart at denne breen hadde trukket seg tilbake fire kilometer på rundt 30 år - på grunn av global oppvarming.
"Disse før og etter-bildene av Kongsvegen ble feilaktig brukt av Greenpeace for å dokumentere smeltende isbreer i Arktis."
- Dette er direkte feil, sier en forundret Jan Ove Hagen. Han leder følget på vei opp til Hardangerjøkulen, og er sjef for konferansens norske arrangementskomité. Han er en av Norges fremste glasiologer.
Surge
Det er ikke første gangen Kongsvegen blir brukt i et PR-stunt. For et par år siden var Hagen kjentmann for Greenpeace på Svalbard. Han tok dem med til Kongsvegen og viste dem forandringen.
Greenpeace brukte informasjonen i en pressemelding om at breene var i ferd med å forsvinne raskt på grunn av global oppvarming. Dette ble raskt fanget opp av mediene. Hagen måtte gå ut og rette opp feilen.
De fleste isbreene på Svalbard er nemlig av “surge”-typen, det vil si at de plutselig kan bevege seg veldig raskt fremover, for så å trekke seg tilbake igjen.
Ingen god klimaindikator
Forskerne har ikke helt forstått mekanismene bak dette, men tror det kan skyldes at deformasjonshastigheten ikke er stor nok til å holde breen i balanse.
Tilvekstområdet øker og øker, samtidig som bretunga trekker seg tilbake. Til slutt blir trykket så stort at breen gir etter og gjør raske framrykk.
- Det er derfor vanskelig å bruke frontposisjonen til en enkelt isbre som en klimaindikator, fordi den vil krympe og trekke seg tilbake i periodene mellom fremstøtene. Frontposisjonen gir derfor lite informasjon om hvorvidt ismassen vokser eller krymper, sier Hagen.
Han legger imidlertid til at det i dag skjer en generell tilbaketrekning av breene på Svalbard, noe som kan være en reaksjon på en global oppvarming.
Annonse
Larsen B
Et annet eksempel er mediefokuset da den såkalte Larsen B-bremmen i Antarktis brøt sammen i 2002. Dette var et enormt isflak på 3 250 kvadratkilometer, og rundt 220 meter tykt. Denne hendelsen ble også presentert som en konsekvens av global oppvarming.
- Det er viktig å skille mellom den raske kollapsen av små bremmer, som kan være et tegn på global oppvarming, og kalvingen av store isfjell, som Larsen B, som er naturlig, sier Gordon Hamilton fra University of Maine i USA.
I Antartktis skal det mer temperaturendring til før isen begynner å smelte - ganske enkelt fordi det er kaldere her. I Arktis er isen nærmere smeltepunktet, og forskere sier nå at det er ting som tyder på at likevekten her er i ferd med å bli ødelagt.
Grønland
Ett av de heteste samtaleemnene blant glasiologene på Hardangerjøkulen var isdekket på Grønland. Nyere forskningsresultater viser at kantene er i ferd med å gå i oppløsning, og at isdekket har begynt å miste masse. Dette kan du lese mer om i denne saken.
Når det gjelder fjellbreene var forskerne på konferansen enige om at de er på vei tilbake. Ett av de verste eksemplene som ble trukket fram var breene i Alpene.
- Siden 1985 har fjellbreene forandret seg veldig raskt, og dette er et globalt fenomen. Breene i Alpene ble ti prosent mindre fra 1985 til 1992, og nye ti prosent mindre fra 1992 til 2000. Vi forventer at smeltingen vil akselerere og at breene vil krympe med mer enn ti prosent over de neste ti årene, sier Frank Paul, glasiolog ved University of Zurich i Sveits.
For en del isbreer i arktiske områder i Canada og Alaska er det også observert en akselerert smelting, men dette gjelder ikke hele Arktis. I Norge er det for eksempel en del isbreer som vokser, mens andre breer i Alaska er stabile.
Vet ikke om smeltingen akselererer
De voksende breene befinner seg gjerne i fuktige områder, ved kysten, og forklaringen på at de vokser selv om temperaturen stiger, kan være at høyere temperatur gir økt fordamping, som i sin tur blir fanget opp i skyene og faller ned igjen som snø. I tørrere områder er det mer vanlig at isbreene mister masse.
Selv om glasiologene på konferansen var enige om at fjellbreene smelter, kunne de ikke si noe om hvorvidt smeltingen akselererer på verdensbasis slik IPCC-rapporten fra 2001 indikerte. Det er rett og slett for tidlig å si om bresmeltingen akselererer over hele verden.
