Annonse
Ved hjelp av radar ombord på dette flyet samlet de inn data fra regionen. (Foto: Kenichi Matsouka / Norsk Polarinstitutt)

Har kartlagt terrenget under isbreer i Antarktis

Forskere har kartlagt et lite utforsket område i Antarktis. Kunnskapen kan de bruke til å forutse isbreenes framtid.

Publisert

Forskerne har brukt radar fra fly for å kartlegge bunnen av isbreene øst i Antarktis. Området har til nå vært lite utforsket, og det har manglet gode data av brebunnene.

– Det er viktig å få kartlagt disse områdene slik at vi kan forstå hvordan klimaendringene vil påvirke Antarktis i framtida. Derfor må vi vite hvordan innlandsisen flyter og hvorfor det begynner å bli til isstrømmer, sier postdoktor Anja Diez ved seksjon for geologi og geofysikk på Norsk Polarinstitutt.

Undersøker isstrømmene

Å undersøke hva som kontrollerer hvor fort isstrømmene renner ut i havet er derfor en viktig del av arbeidet som er utført i Recovery / Slessor / Bailey-regionen.

Kart over Antarktis med isstrømmene i regionen Recovery/Slessor/Bailey. (Illustrasjon: Anja Diez)

Under Recovery-isbreen fant forskerne en 800 kilometer lang dal. Isstrømmene følger denne dalen. Under Slessor-isbreen finnes ikke en slik dal.

Postdoktor Anja Diez ved seksjon for geologi og geofysikk, Norsk Polarinstitutt. (Foto: Malin Alette Hansen / Norsk Polarinstitutt)

– Vi forstod derfor ikke hvorfor isen likevel flyter så raskt her. Men data fra radarmålingene kunne avdekke at det er vann mellom is og fjell, eller mellom is og bunnen. Is flyter lettere på vann, og derfor flyter isstrømmen så raskt.

Dette vil være viktig kunnskap når man skal anslå hva som vil skje med isbreene i framtida.

– Det er viktig å forstå massebalansen – hvor mye isen vokser på grunn av snøfall og hvor mye den taper seg. Ved å forstå dynamikken i isstrømmene i området, er vi bedre i stand til å forutse hvordan oppvarmingen av havet og klimaendringene påvirker denne sårbare regionen, sier Diez.

– Spørsmålet er bare hvor mye is som smelter, sier hun.

Forandringer

En tidligere studie viser at det er sannsynlig med tap av is i framtida i Recovery/ Slessor / Bailey-regionen.

Varmt vann fra havet kan trenge inn i området hvor isbreen flyter ut i havet. Dette kan føre til at issmeltingen øker og isstrømmene vil flyte raskere.

– Det er sannsynlig at dette kan skje ved slutten av dette århundret. Derfor er det viktig at vi forstår isstrømmene og hvordan de potensielt vil forandre seg i framtiden, sier Diez.

Forskerne har også avdekket en forbindelse mellom Recovery og Slessor-isbreen hvor tidligere isstrømmer trolig har gått.

Etter hvert har isstrømmene forandret fart og retning. Lignende forandringer kan oppstå her i framtida siden isstrømmene er kontrollert av vann.

Detaljerte kart

Den gjeldende regionen ligger øst i Antarktis, og utgjør 15 prosent av fastlandet. Breene strekker seg langt innover land fra kystlinjen.

Dette er et av de områdene som ligger mest øde til på kontinentet. I flere andre regioner ligger det forskningsstasjoner, og disse områdene er dermed mer utforsket.

Det gamle kartet som viser bunntopografien i regionen. (Illustrasjon: Anja Diez)

Til nå har forskere kun hatt antagelser om hvordan bunntopografien under isbreene ser ut i denne regionen. Det har vært gjort målinger før, men gjennom målingen som nå er utført er et langt større område dekket.

– Data-materialet som vi nå har strekker seg helt inn i innlandet. Dette har gitt oss viktige detaljer til den informasjonen vi allerede hadde her. Kartet som nå er laget er langt mer detaljert, og vil kunne brukes i forskning framover, sier Diez.

Det nye kartet over bunntopografien i regionen. Den heltrukne streken er den såkalte grunningslinja der isen løfter seg fra kontinentet og begynner å flyte på havet som en isbrem. De stiplete linjene viser omrisset til de rasktflytende breene Recovery, Bailey og Slessor. (Illustrasjon: Anja Diez)

Referanse: 

Anja Diez mfl: Basal Settings Control Fast Ice Flow in the Recovery/Slessor/Bailey Region, East Antarctica. Geophysical Research Letters, 28.2.2018. doi.org/10.1002/2017GL076601

Kartleggingen er et samarbeidsprosjekt mellom British Antarctic Survey, Danmarks Tekniske Universitet (DTU), og Norsk Polarinstitutt.

Powered by Labrador CMS