Det var innenriksminister Suella Bravermans avgang som la grunnlaget for endringene. Idet utenriksminister James Cleverly ble flyttet inn i hennes sted, åpnet muligheten seg for et veritabelt comeback.

Ut med Braverman og inn med Cameron

Bravermans avgang åpnet nemlig for den moderate sentrum-høyre-politikeren Cameron, som da tar over utenriksdepartementet. Utenriksposten er mer beskyttet enn innenriksposten, og det betyr at Sunak kan utnytte Camerons kompetanse inn i valgåret 2024.

Braverman er fra Det konservative partiets ytre høyre-fløy. Sunak har nok ventet på en anledning til å kvitte seg med Braverman som har vært en verkebyll for Sunak. Hennes skarpe uttalelser mot palestinske solidaritetsmarsjer i London var det siste av en rekke utspill som gjorde statsminister Sunak forlegen.

Bravermans utspill utfordret stadig Sunaks tålmodighet og lederrolle. Hennes kontroversielle meninger kostet henne jobben.

Men hvorfor har Sunak hentet inn en tidligere statsminister som det ennå hefter mye nederlag ved? Cameron gikk av etter at hans strategi for fortsatt EU-medlemskap falt i fisk med brexit-avstemningen i 2016.

I parlamentsvalget i 2010, etter tretten år med Labour-styre, klarte ikke Cameron å levere en konservativ flertallsregjering. De konservative dannet dengang en koalisjonsregjering sammen med Liberaldemokratene. I forkant av valget i 2015 lovet Cameron en ut/inn-folkeavstemning i EUs-spørsmålet hvis velgerne ga de konservative flertall. Et bittelite konservativt flertall i 2015 banet vei for EU-avstemningen i 2016.

Hva kan Cameron gjøre for Sunak?

Likevel kan Cameron nå være en del av løsningen for Sunak inn mot neste års valg. De konservative har lav oppslutning på meningsmålingene ved inngangen til valgåret 2024. Høstens målinger viser at Labour har et forsprang på pluss/minus 20 prosent.

Neste parlamentsvalg i Storbritannia må utskrives senest i desember neste år. Men valget holdes etter alle solemerker enten i september eller mai.

I ukens podkast diskuterer vi mulige grunner til at Sunak har hentet inn Cameron som utenriks- og ikke innenriksminister. Og hvordan Cameron kan hjelpe Sunak og De konservative inn i valgkampen

For det første har Cameron den ledererfaringen Sunak mangler.

Det konservative partiet har hatt makten i tretten år. Partiet har hatt fem forskjellige statsministere. Det har vært en turbulent tid med brexit og pandemi. Sett i det lys, er det lett å skjønne at Sunak nå tar grep.

Cameron er muligens den erfarne makkeren Sunak nå trenger. Cameron kan identifisere seg med den yngre statsministerens utfordringer fra sin egen ledertid. Sunak håper nok at de to kan bli et radarpar som kan løfte partiet inn mot valget.

Sunak blir ofte omtalt som en byråkrat som mangler utstråling og appell. Ikke er han særlig god til å tale heller. Ofte blir han sett på mer som et arbeidsjern og en pliktoppfyllende kontormann enn en iderik frontfigur.

Cameron var leder av partiet i elleve år. Han var statsminister i seks. Og selv om han tapte brexit-avstemningen i 2016, sto han rakrygget gjennom prosessen. Fordi han trakk seg etter nederlaget, fremstår han ubesmittet av brexit og de politiske konsekvensene av det.

Med Camerons inntog kan kanskje Sunak igjen bli en god nummer to, slik han var som finansminister under Boris Johnson. For Sunak er kanskje best når han er nest best. Og i opptakten til et valg, gjelder det å holde partiet samlet og spille på alles styrker.

Ingen velgere ønsker å stemme på et splittet parti.

Sunak er den yngste statsministeren i moderne britisk politikk. Med Cameron får han drahjelp fra en erfaren leder.

For det andre ventet Sunak på en anledning til å ta et oppgjør med høyresiden i partiet, den fløyen Braverman representerer.

Ut med Braverman og inn med Cameron er et forsøk på å posisjonere partiet mer i det politiske sentrum, der valg utkjempes.

Likevel drømmer partiets høyrefløy om en ny Margaret Thatcher, en visjonær politiker som kan løfte partiet tilbake til gamle høyder. Det trenger også partiet der det befinner seg nå. Spørsmålet er likevel om tiden har løpt fra et parti som stadig ser bakover heller enn framover.

Etter tretten år ved makten bærer partiet preg av tretthet og utmattelse. Det er tegn i den politiske tiden som tyder på slutten på en æra – en konservativ periode som er over.

Statsmann i utenrikspolitikken

For det tredje er det verdt å merke seg at Cameron ble plassert i utenriksdepartementet. Han erstatter ikke Braverman direkte som innenriksminister. Det er det en god grunn til.

Innenriksministeren er ofte offentlighetens hoggestabbe. Det er den mest utsatte av alle ministerposter, og det departementet som får flest klager fra det britiske folket i løpet av året.

Dermed får Cameron den mer beskyttede utenriksposten. Den posten er også lettere å håndtere fra Camerons posisjon i Overhuset. Han har nemlig ikke et sete i Underhuset og er dermed ikke lenger folkevalgt. Han er nå Baron på livstid i Overhuset, en adling som måtte til for at Cameron kunne tre inn i regjering.

I Storbritannia må nemlig alle regjeringens medlemmer ha et sete i parlamentet – normalt i Underhuset eller da til nød i Overhuset.

Med Cameron i utenriksdepartementet vil Sunak kunne bruke Cameron flittig inn mot neste valg. Allerede et par dager etter at han ble utnevnt til utenriksminister, var Cameron på statsbesøk i Kiev.

Slik viser Storbritannia styrke på den internasjonale arenaen. Men det gjenstår selvsagt å se om Cameron styrker Det konservative partiet fram mot valget.

I denne episoden av Pod Britannia hører du samtale og diskusjoner mellom Øivind Bratberg, førstelektor ved Universitetet i Oslo og Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder.

Du kan høre episoden i Apple Podcast, Spotify eller på nettsidene https://www.uia.no/om-uia/podkast/pod-britannia og britiskpolitikk.no

Pod Britannia

Hva nå, Skottland?

Om Pod Britannia

I Pod Britannia snakker vi om temaer som er viktige for å forstå britisk politikk og kultur. Bak podcasten står nettstedet britiskpolitikk.no, som drives av journalist Trine Andersen, førstelektor ved UiA Erik Mustad og førstelektor ved UiO Øivind Bratberg. I podcastene tar vi opp et bredt spekter av temaer, fra dagsaktuell politikk og kultur til historiske hendelser og portretter. Du finner podcasten på Itunes - og Spotify - samt på vårt nettsted. Alle episoder ligger også ute på Acast.

Sjekk ut flere podcaster på forskning.no

En gordisk knute i Nord-Irland er løst... eller?

Skottlands ukronede dronning Nicola Sturgeon kaster kortene

Kunsten å bli statsminister i medvind

Året da alt skjedde i Storbritannia

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!