For både Tony Blair, Gordon Brown og David Cameron ga over 50 prosent av velgerne sin tilslutning til statsministeren. Rishi Sunak har magre 28 prosent. Hvorfor er det slik?
(Foto: Andrew Matthews, AFP, NTB)
Kunsten å bli statsminister i medvind
PODCAST: Rishi Sunak har passert 100 dager som britisk statsminister. Han overtok en regjering med rev i seilene, men så langt er det lite som tyder på at Sunak er i stand til å sette seil langs en lede der velgerne vil være med.
Det var ikke en misunnelsesverdig oppgave han tok på seg, Rishi Sunak, da han i slutten av oktober ble statsminister i Storbritannia. Han overtok noe som lignet et konkursbo.
Sist sommer gikk et flertall i det konservative partiets parlamentsgruppe sammen og fikk fjernet daværende statsminister Boris Johnson.
De hadde fått nok av Johnsons uryddighet og manglende dømmekraft, som etter hvert var behørig dokumentert både i håndteringen av pandemien og i håndteringen av konflikter internt i partiet.
Fra turbulens til kaos til Sunak
Etter en lang valgkamp i det konservative partiet ble Liz Truss valgt som Johnsons etterfølger. Hennes statsministerinnsats tok i sin tur partiet fra hengemyra til kanten av stupet.
I løpet av syv uker midt på høsten rakk hun å legge frem en radikal omlegging av skattesystemet og en plutselig høyresving i den økonomiske politikken.
Øredøvende kritikk, både fra finansmarkedene og velgerne, sendte Truss ut svingdøra i Downing Street, og etter kort tid kom Sunak inn samme døra.
Han var Storbritannias første regjeringssjef av asiatisk herkomst, troende hindu og en politiker som fremsto som både ansvarlig og dynamisk, akkurat da disse egenskapene var det som trengtes mest.
Et slags generasjonsskifte representerte han også, som den første statsministeren født på 1980-tallet. Han var utpekt av partieliten og manglet et folkelig mandat, men like fullt var det velvilje Sunak ble møtt med.
Nedgangstid
Tre og en halv måned senere er det ikke jubel som følger Sunak i hans daglige virke som statsminister i Storbritannia. Sist uke viste en meningsmåling at Sunaks posisjon blant velgerne etter de første 100 dagene er dårligere enn hva noen av forgjengerne fra de siste 25 årene kunne vise til, skriver tidsskriftet The New Statesman.
For både Tony Blair, Gordon Brown og David Cameron ga over 50 prosent av velgerne sin tilslutning til statsministeren. Rishi Sunak har magre 28 prosent. Hvorfor er det slik?
Timingen og de nedarvede omstendighetene fra sine forgjengere forklarer en del av problemene. De fleste ferske statsministre blir møtt med positivitet den første tiden idet de gis rom til å folde ut et politisk prosjekt og sette i gang tiltak som gir begeistring. Til det formålet trenger man en økonomi med litt handlingsrom og et parti som er friskt i frasparket og klar for å se gode forslag iverksatt. Sunak har ingen av delene.
Storbritannia er rammet av den samme dyrtida som preger hele Europa. Inflasjon og budsjettkutt rammer skjevt og vekker harme, og arbeidslivet er i ferd med å rakne i sømmene. Vinteren 2023 er hele sektorer av økonomien rammet av streik, ikke minst det offentlige helsevesenet som allerede er og har vært i krise siden pandemien.
Nettopp helsevesenet oppfattes av mange som lakmustesten på om en regjering evner å sørge for at fellesoppgavene i samfunnet løses godt. Sunak og det konservative partiet har bevisbyrden på sine skuldre etter snart 13 år i regjering og har ingen andre å skylde på.
Og tiden løper ut
Økonomiske gaver er det heller ikke mulig å dele ut for Sunak, i skarp kontrast til lovnadene hans forgjenger Boris Johnson stadig strødde om seg. Sunaks mandat er å roe finansmarkedene og temme inflasjonen gjennom stram budsjettdisiplin. Til pakken hører også et vedvarende høyt skattenivå.
Det er mange i hans eget parti som sterkt misliker den strategien og som ønsker skattekutt, frislipp og vekst. Denne tradisjonelle høyrepolitikken sier da også Sunak at han skal komme til – det må bare spares først for å prøve å få økonomien på rett kjøl.
Har han den tiden? Neste parlamentsvalg må finne sted senhøstes 2024, når femårsperioden fra forrige valg løper ut. Det er kort vei dit – kort tid til å overbevise britiske velgere, kort tid til å komme over kneika økonomisk og til å løse uløste problemer.
Det handler foruten den økonomiske krisen om vedvarende uenighet med EU (især i Nord-Irland), om flyktninger i båt over den engelske kanal og om mye annet. Ikke minst dreier det seg som å forene eget parti om en strategi som gir mer enn management i vente på bedre tider. Klarer Sunak det? Det neste halvannet året vil gi svaret.
I denne episoden av Pod Britannia hører du Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder og Øivind Bratberg, førstelektor ved Universitetet i Oslo i samtale med Trine Andersen.
Du kan høre episoden i Apple Podcast, Spotify eller på nettsidene til Universitetet i Agder og britiskpolitikk.no.
Om Pod Britannia
I Pod Britannia snakker vi om temaer som er viktige for å forstå britisk politikk og kultur. Bak podcasten står nettstedet britiskpolitikk.no, som drives av journalist Trine Andersen, førstelektor ved UiA Erik Mustad og førstelektor ved UiO Øivind Bratberg. I podcastene tar vi opp et bredt spekter av temaer, fra dagsaktuell politikk og kultur til historiske hendelser og portretter. Du finner podcasten på Itunes - og Spotify - samt på vårt nettsted. Alle episoder ligger også ute på Acast.
