Saken ligger nemlig på bordet hos International Astronomical Union (IAU), og avgjørelsen skal tas i løpet av de neste månedene: Er Pluto en planet, eller ikke?
Som planet er Pluto liten og rar. Som stor steinete isklump er Pluto imidlertid ganske normal i en region av solsystemet som er overstrødd med lignende objekter.
Ikke enige
- Det er fortsatt stor uenighet om Pluto er en planet eller en asteroide, sier Kaare Aksnes, professor i astronomi.
Han har vært med i en komité i IAU som har prøvd å bestemme én gang for alle hvorvidt Pluto egentlig fortjener å bli titulert som planet.
Sammen med 18 andre astronomer har han klødd seg i håret over denne saken en god stund, men de har ikke klart å bli enige om hva som egentlig bør være kriteriene for planetstatusen.
- Vi er nok litt for mye kranglefanter, så vi greide ikke å bli enige, sier han med et smil.
Flere eller færre planeter?
Hvis Pluto mister sin tittel, sitter vi plutselig igjen med bare åtte planeter i solsystemet. Det er det mange som ikke liker tanken på.
Beholder planeten sin status, er det fare for at antallet planeter i solsystemet øker betraktelig. Det kan du lese mer om her.
Problemets kjerne ligger i det faktum at vi så langt ikke har hatt noen veldig god definisjon på hva en planet egentlig er.
I tillegg kommer den relativt nye kunnskapen om at lille Pluto slett ikke er som de andre planetene, men mye mer som en hel haug andre objekter som svirrer rundt langt der ute.
Større enn Pluto
Pluto er bare ett av mange såkalte kuiperbelteobjekter. Disse har vi oppdaget mange av etter hvert, men vi skal ikke lenger tilbake enn til 1992 for oppdagelsen av det første kuiperbelteobjektet utenom Pluto selv.
En god stund var det slik at alle kuiperbelteobjektene man oppdaget var mindre enn den niende planeten, og i den faglige verden ble Pluto plassert som det største av disse objektene.
Nå har vi imidlertid oppdaget et kuiperbelteobjekt som er større enn Pluto. Hva skal vi kalle det? Og hva med dem som er nesten like store som Pluto? Har solsystemet 10 planeter, eller 12 kanskje?
Setter følelser i sving
Dette er en sak som engasjerer mange. Aksnes har for eksempel en diger bunke med brev fra amerikanske skolebarn som ber om å få beholde Pluto som planet. Amerikanerne har satt i gang en hel folkebevegelse for å beskytte den lille isklumpens status.
- Å detronisere Pluto vil garantert skape ramaskrik, sier Aksnes.
19-mannskomitéen i IAU er som sagt ikke enige, men de har kommet frem til noen alternativer. Det ser ut som flertallet av lekfolk har flertallet i komitéen med seg. Aksnes hører også til de som mener Pluto bør forbli en planet.
- Den har en interessant forhistorie, og det er nok til å bevare den som planet, sier han.
Vitenskap vs. følelser
Så har den da også blitt beskrevet som en planet i lærebøker siden den ble oppdaget i 1930.
Grovt sett er det to forskjellige standpunkter: På den ene siden er det er de som mener at det bør ligge klare vitenskapelige kriterier bak et dagligdags ord som “planet”.
På den andre siden er det de som mener at man godt kan legge litt sentimentale eller historiske årsaker til grunn for at Pluto skal få beholde tittelen.
- Det er påfallende at det skal være så følelsesladet, sier Aksnes.
Skolebarn vs. asteroideastronomer
Satt helt på spissen kan vi si at konflikten står mellom uskyldige amerikanske skolebarn og den gruppen gledesdrepende astronomer som studerer kuiperbelteobjekter, eller trans-neptunske objekter, som de også kalles. De vil nemlig ha Pluto for seg selv.
- De som er spesielt interessert i disse objektene vil gjerne ikke at Pluto skal kalles planet. De føler at vi prøver å ta fra dem ett av de største kuiperbelteobjektene, forklarer Aksnes.
Disse astronomene mener Pluto har samme opprinnelse som resten av disse objektene, og at de derfor bør falle inn i én og samme fysiske gruppe.
Flere forslag
Flertallet i komiteen har imidlertid gått inn for å bevare Pluto som planet. Hele 11 av de hardt funderende astronomene mener at noen av planetkriteriene skal være rund form og en minimumsradius på 1 000 kilometer. Andre objekter som fyller de samme kriteriene vil også være planeter.
Mindretallet mener 1 000 kilometer er en kunstig grense. Ett av alternativene er å si at det ikke er mulig å komme frem til vitenskapelige kriterier som kan definere planetene slik vi kjenner dem i dag. De er nemlig alt for forskjellige.
Ifølge dette standpunktet finnes det ingenting som bare kan kalles bare planet, det må hete historiske planeter, steinplaneter, gassplaneter og så videre.
- Snart avgjort
Komitéen i IAU er nå ferdig med å behandle saken, og har overlevert tre forskjellige forslag til generalsekretæren - som også sitter på Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han har lagt forslagene på bordet hos hovedstyret i den internasjonale astronomiske union.
- Jeg har overlevert disse forslagene til hovedstyret og regner med at vi kommer med en beslutning ganske snart, sier Oddbjørn Engvold, professor i astrofysikk.
Han vil ikke avsløre for mye, men sier nok til at vi får en anelse om hvor det bærer.
- Dette er et spørsmål som ikke bare angår planetforskere. Dette er ting som angår allmennheten. Jeg regner med at hovedstyret vil konsultere det noe bredere spektrum av interesse, og søke råd der også, sier han.
Ingressbildet viser et foto tatt av Pluto i 1994, av romteleskopet Hubble. (Foto: ESA/NASA)
