- Hele verden jager etter rosenrotmaterialet som vi har i Norge, sier Abdelhameed Elameen.
Han er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Sammen med kollega Mette Thomsen og russiske forskere har han gjort en analyse av det kjemiske innholdet i norske rosenrotplanter.
Studien viser at noen planter fra Norge har høyt nivå av stoffer som er antatt å ha en virkning, sammenlignet med ekstrakter fra andre land.
Forskningsartikkelen er publisert i tidsskriftet Molecules.
Elameen sier han i etterkant av publiseringen blitt kontaktet av flere forskere og produsenter fra utlandet som er interessert i de norske plantene.
Skal virke oppkvikkende, men forskningen er begrenset
Rosenrot finnes mange steder i Norge både i lavlandet og på fjellet.
Planten hevdes å ha en såkalt adaptogen effekt. Den skal virke oppkvikkende og gjøre at du bedre takler mentalt og fysisk stress.
Det blir også sagt at rosenrot skal også virke på hukommelsen, normalisere blodtrykk og blodsukkernivå, øke sex-lyst og inneholde antioksidanter som kan virke kreftforebyggende, ifølge Norsk Helseinformatikk (NIH).
Interessen for rosenrot i Norge skjøt i været på begynnelsen av 2000-tallet, men har dalt siden. I Russland, Kina og andre land er kosttilskudd med planten fremdeles populært.
De påståtte effektene har ikke noe særlig støtte i forskningen. Mange av studiene er små og har metodiske svakheter.
I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2007, oppsummerte to fagpersoner fra RELIS – regionale legemiddelinformasjonssentre – med at rosenrot i beste fall er enda en kilde til antioksidanter.
«Det er etter vår vurdering ingen grunn til å anbefale inntak av rosenrotmidler for noen», skrev de.
I en oppsummeringsstudie i BMC Complementary Medicine and Therapies fra 2012, konkluderte forskerne med at det er enkelte studier som antyder at urten kan lindre mental utmattelse, men at metodiske mangler i studiene gjør det vanskelig å vurdere.
Mistet ikke innhold over tid
Forskerne bak den nye studien testet sju plante-kloner fra forskjellige deler av landet.
Plantene har vokst ved klonesamlingen til NIBIO siden 2001 og er vegetativt formert ved å lage nye planter fra en bit av roten. Det gir en klone. Slik har plantene beholdt det opprinnelige genetiske materialet gjennom årene.
Forskerne var interessert i å se om plantene mistet innholdstoffer når de ble klonet og har vokst over lenger tid på en annen plass enn de kom fra.
- Det gjorde de ikke i dette tilfellet, sier Mette Thomsen ved NIBIO, som har vært med på studien.
Høye nivåer
- Rosenrot har mer enn 140 kjemiske stoffer, sier Abdelhameed Elameen.
Det er spesielt fem stoffer i planten det er mest interesse for: salidrosid, tyrosol, rosavin, rosin, og cinnamyl alcohol, ifølge Elameen.
De norske plantene som er testet, har de høyeste nivåene av disse stoffene samlet, sammenlignet med ekstrakter fra andre land, ifølge studien.
For eksempel var nivået av rosavin og salidrosid 73 og 50 mikrogram i den norske studien.
De høyeste nivåene fra andre land var 50 mikrogram rosavin fra Sverige, men da uten noe salidrosid, og 27 mikrogram salidrosid fra Østerrike, men da 2 mikrogram rosavin.
Det er anbefalt at de to stoffene skal utgjøre minst 3 og 0,8 prosent av et produkt.
- Bortsett fra i Norge, finner du ikke en individuell plante som kan kombinere begge to, hevder Elameen.
Han ser gjerne at det gjøres flere kliniske studier med produkter laget av norske planter.
- Dette er et felt hvor det er overraskende lite aktivitet her i landet mens legemiddelindustrien i andre land har stor aktivitet på feltet, sier Elameen.
- Det globale markedet for produkter fra planter er estimert til 83 milliarder amerikanske dollar og fortsetter å vokse. 50 prosent av de farmasøytiske forbindelsene i nye medisiner de siste tretti årene har kommet fra plantearter, sier han.
Sammenligning på ulikt grunnlag
Jens Rohloff er forskningsrådgiver ved NTNU. Han har tidligere i karrièren selv gjort undersøkelser av stoffer i rosenrot, og kjenner til planteforskningen på feltet. Han er blant annet også redaktør i et plantetidsskrift.
- Jeg kan støtte det som står i artikkelen angående de høye verdiene som er funnet. Norge med NIBIO i spissen, men også andre miljøer, har over lang tid drevet et klonutviklingsprogram på dette området. De har hatt en klonsamling i lang tid med nærmest 100 rosenrot-planter samlet inn fra hele Norge og har funnet frem til de klonene som har høyest innhold.
Rohloff er derimot uenig i måten de norske plantene sammenlignes med utenlandske produkter.
- Det er blant annet referert til innholdstoffet i utenlandske ekstrakter som er laget av rosenrot, men det sier meg ikke så mye om hvor mye som fantes i plantematerialet i utgangspunktet. Det var litt villedende. Det kan være planter og kloner i andre land som har ganske høyt innhold også.
Han er likevel enig i at det ser ut til at de norske rosenrot-plantene har spesielt høye konsentrasjoner av stoffene.
- Som forfatterne konkluderte med, så er det mest genetisk betinget, det vil jeg også tro.
- Urter og medisinplanter som vokser på ulike steder kan ha ganske stor variabilitet i innholdstoffer ettersom hvor du henter planten.
Har vært forsøkt dyrket tidligere
Mette Thomsen sier at det høye innholdet av kjemiske stoffer i norsk rosenrot har vært påvist tidligere også. Hun tror Norge har potensial til å dyrke mer av det.
- Det tror jeg ikke det er noen tvil om. Rosenrot er en stor plante på det internasjonale markedet og den vokser over veldig store områder i Norge. Potensialet er nok ganske stort.
Thomsen bekrefter at de har blitt kontaktet av folk som er interessert i de norske plantene.
- Vi har hatt kontakter fra både europeiske og asiatiske miljøer som har vært interesserte i å få kontakt med produsenter.
- Er det noen i Norge som dyrker rosenrot og selger det i dag?
- Det er noen produsenter igjen. For noen år siden hadde vi et prosjekt på rosenrot og dannet blant annet et dyrker-nettverk. Problemet for produsentene er nok at forhandlinger med de utenlandske firmaene kan være ganske komplisert og ressurskrevende.
- Jeg tror man skulle ha gjort en satsing der man gikk igjennom hele verdikjeden, fra å finne noen planter å satse på, og så gå igjennom hele kjeden fra dyrkning til eksport.
Tar lang tid
Også Jens Rohloff kjenner til at det har vært forsøkt å dyrke og produsere rosenrot i Norge tidligere.
- Tenker du at Norge har potensial?
- Ja, landet er fullt av rosenrot. Men vekstbetingelsene er forskjellige.
- Det har blitt prøvd ut dyrking på åker og det ser ut til å fungere. Men det er et langvarig arbeide.
Det er jordstenglene som er interessante. Det tar flere år før de er klare, og når de høstes, må man fjerne hele eller store deler av planten.
- Det er kostnader som er forbundet med selve produksjonsprosessen, og man må selvfølgelig også se på prisen på det produktet man utvinner, sier Rohloff.
Norske forskere har tidligere gått ut og advart mot å bruke rosenrot sammen med medisiner. Studier har vist at ekstrakter av rosenrot kan påvirke cellenes opptak av legemidler, ifølge en artikkel i Dagens medisin.
Referanse:
Abdelhameed Elameen 1,Vera M. Kosman,Mette Thomsen,Olga N. Pozharitskaya & Alexander N. Shikov: «Variability of Major Phenyletanes and Phenylpropanoids in 16-Year-Old Rhodiola rosea L. Clones in Norway», Molecules, 30. juli 2020.
