Sauer holder tregrensa nede

Slipper du sauer på beite i tregrensa, hindrer de at den flytter seg oppover. Det fant forskere ut da de studerte økologiske effekter av beitedyr i fjellet.

Publisert
Sauene kan vokte tregrensa – hvis de får lov. (Foto: Atle Mysterud)
Sauene kan vokte tregrensa – hvis de får lov. (Foto: Atle Mysterud)

Norsk miljøforskning mot 2015

Forskningsrådets program Miljø 2015 skal sikre bred deltakelse i miljøforskningen for å utvikle kunnskap om sentrale miljøspørsmål og danne grunnlag for framtidig politikkutforming.

Fakta om prosjektet

Tittel: Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management
Periode: 2008–2012
Institusjoner: Institutt for biovitenskap ved Universitet i Oslo, NTNU-Vitenskapsmuseet, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk institutt for skog og landskap, Macaulay Land Use Research Institute
Prosjektleder: Professor Atle Mysterud, e-post: [email protected]

Klimaendringer og færre beitedyr gjør at tregrensa flyttes oppover i Norge.

Nå tyder forskningsresultater på at norske sauer gjerne løser problemet om de får lov: Når sauer beiter i tregrensa, hindrer de bjørkeskogen i å bre seg, selv med bare er noen få sauer.

– Oppsiktsvekkende, mener prosjektleder Atle Mysterud ved Institutt for biovitenskap ved Universitet i Oslo.

Tregrensa sto stille

Hver sommer slippes om lag to millioner sauer på beite i norsk utmark. Forskerne har studert to fjellområder, Setesdal og Hol i Buskerud, over en periode på ti år.

I Hol ble ni områder som skulle gjenspeile mangfoldet i norsk beitekultur, gjerdet inn. Forskerne holdt så opptelling av store og små planter og dyr når somrene var over.

– Det mest oppsiktsvekkende vi har sett er effekten sauene har på tregrensa. Selv når det bare er 25 sauer per kvadratkilometer, hindrer de tregrensa i å flytte på seg, sier Mysterud.

Tregrensa i beitefrie områder i Hol flyttet seg 200 høydemeter på ti år. Der det var sauer på beite, holdt den seg stabil. Hele plantesamfunnet er i endring på grunn av varmere klima. Lavlandsarter er på vei oppover, men ikke der det beiter sau.

– Det ser ut til at sauen kan demme opp for en del av trykket fra klimaendringene i fjellet. Slike funn åpner nye muligheter for forvaltingen, sier Mysterud.

Vegetasjonsendringer

Forskerne har også undersøkt hvilken effekt beitingen har på dagens vegetasjon. Er det egentlig slik at beitedyr truer noen arter fordi de spiser dem opp? 

– Sauen beiter selektivt i fjellet. Den foretrekker urter og gress, og beiter mindre på buskplanter og lyng. Vi har sett at mengden urter minsker ganske raskt når det er mange sauer som beiter. En del gressarter som det beites mye av, tåler mer, sier Mysterud.

De stedene der det var mange sauer på beite, fikk man en så stor nedgang i urter at det syntes på størrelsen på sauelammene sommeren etter. Etter en ny sommer til fjells, vokste lammene mindre enn de lammene som hadde beitet i områder med færre sau.

Men færre urter har ikke bare negative konsekvenser. De største urtene spises først, og når det blir færre slike, blir vekstvilkårene for små urter bedre. Slik kan beiting faktisk gjøre livet enklere for enkelte plantearter og øke det lokale mangfoldet. 

Mer lirype, mindre mus

Tallet på hekkende liryper gikk opp i områdene der det ble beitet, sannsynligvis på grunn av bedre tilgang på insekter.

Smågnagere som markmus og klatremus ble redusert i antall i områder der sauene beiter tett. De konkurrerer med sauen om de beste beiteplantene.

For villrein var effekten todelt.

– Sauene kunne tråkke ned noe lavbeite som reinen bruker om vinteren, men effekten av dette var relativt liten. Samtidig kunne sauene øke mengden av enkelte sommerbeiteplanter. Det er vanskelig å si hva sauebeitingen betyr for villreinen totalt sett, sier Mysterud.

Effekter for næringsopptaket

Forskerne har også undersøkt hvor vidt økosystemet mister nitrogen når sauene tar det opp gjennom beiting. Nitrogen er et viktig næringsstoff for planter, blant annet inngår det i klorofyll som gir plantene den grønne fargen.

Atle Mysterud har studert hvilke følger sauebeiting har for planter og dyr. (Foto: Atle Mysterud)
Atle Mysterud har studert hvilke følger sauebeiting har for planter og dyr. (Foto: Atle Mysterud)

Målingene viste at økosystemet i liten grad lekker nitrogen. Der det var få sauer på beite var systemet i balanse, mens der det var mange sauer, var det en svak nedgang i nitrogennivået.

Hva vil vi med beitingen?

Mysterud mener at norsk forvaltning har en lang vei å gå for å synliggjøre hva bærekraftig beitekultur innebærer.

– Det snakkes om bærekraftig bruk av arealene, men hva mener man med det? En begynnelse kan være å etablere en målsetting om at økosystemene opprettholder evnen til å produsere beiteplanter og ikke forringes over tid, sier han. 

Mysterud mener det er uheldig at beitingen i dag blir intensivert i en del områder, mens andre områder blir stående helt uten beitedyr.

– Det er ikke bare det totale antallet sauer det kommer an på. Hvis man ønsker å opprettholde status, både med tanke på vegetasjon og artsmangfold, trenger vi et beitetrykk som er jevnere fordelt, avslutter Mysterud.