Kunnskapsløft for norske bier

Biene har stor økologisk og økonomisk innvirkning på grunn av sin viktige rolle i bestøvning av planter. Nå har flere år med intens karlegging av den arbeidsomme arten gitt resultater: Så å si alle bieartene i Norge er kartlagt.

Skogkjeglebie (Coelioxys lanceollata), storvepsebie (Nomada marshamella), strandmurerbie (Osmia maritima) og rødknappsandbie (Andrena hattorfiana). (Foto: Arnstein Staverløkk/NINA)
Skogkjeglebie (Coelioxys lanceollata), storvepsebie (Nomada marshamella), strandmurerbie (Osmia maritima) og rødknappsandbie (Andrena hattorfiana). (Foto: Arnstein Staverløkk/NINA)

Bier og humler i samme famile

Bier og humler ser forskjellige ut, men tilhører samme insektgruppe. Humla (slekten Bombus) hører til i biefamilien Apidae.

I Norge er biene fordelt på seks ulike familier: langtungebier (Apidae), korttungebiler (Colletidae), markbier (Halictidae), gravebier (Andrenidae), blomsterbier (Melittidae) og buksamlerbier (Megachilidae).

– Vi anser mangfoldet av bier som svært godt kartlagt i Norge, og forventer ikke at artsantallet øker særlig, sier Frode Ødegaard, seniorforsker ved NINA.

Han har sammen med Lars Ove Hansen ved Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo og Øistein Berg fra Bærum, jobbet med kartlegging både gjennom statlig finansierte prosjekter og på fritida.

Bare de siste fem årene har forskerne registrert nærmere 20 nye biearter.

Artsprosjektet, som drives av Artsdatabanken på vegne av Miljøverndepartementet, har vært en av «katalysatorene» for biekartleggingen, men det som virkelig satte i gang aktiviteten, var det interdepartementale ARKO-prosjektet (Areal for Rødlistearter – Kartlegging og Overvåking), som er blitt koordinert av NINA siden starten i 2003.

Den nye kunnskapen vil ha konsekvenser for hvordan mangfoldet av bier forvaltes i Norge.

– At vi nå kartlegger og får økt kunnskap om disse insektene er svært viktig. Flere av dem står alt på Rødlista. Kunnskapen gjør oss i langt bedre stand til å ta vare på biene og humlene og de økosystemtjenestene vi får fra dem.

– Disse spørsmålene skal også et nylig oppnevnt ekspertutvalg for økosystemtjenester regjeringen har startet arbeide med, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

203 biearter kartlagt

Et estimat fra 1993 anslo at det fantes 208 biearter i Norge. Fra den gang og fram til i dag har det skjedd mye: Forskerne har gjennomgått museumssamlinger med biemateriale helt tilbake fra 1850.

Dette arbeidet har ført til at noen biearter er blitt strøket, mens andre er kommet til.

De største kunnskapsdykkene har foregått ute i naturen, hvor forskerne siden 1990 har samlet inn over 90 prosent av biematerialet vi har i dag. Resultatet er en kartlegging av 203 norske biearter, hvorav 34 er humler.

De siste fem årene har det tatt helt av, i følge Ødegaard, som påpeker at arbeidet på ingen måte er avsluttet.

– Det gjenstår å kartlegge mer i detalj hvor de ulike artene finnes. Resultatet er at vi nå har en kunnskapsbasis å bygge videre på, både når det gjelder kartlegging, overvåking og produksjon av sikrere rødlister.

– Den gode oversikten vil også være et viktig bidrag i den kunnskapsbaserte forvaltningen avartsmangfoldet, sier Ødegaard.

Noen kommer, noen flyr

Den omfattende kartleggingen til tross, er det fortsatt tre, fire arter i Norge som forskerne ikke finner.

– Sandbiearten Andrena minutuloides og trebiearten Chelostoma rapunculi er to av de artene vi fortsatt forventer å finne. De finnes i Sverige, og utbredelsen strekker seg opp mot norskegrensa. Og jeg har virkelig lett etter dem, legger Ødegaard til.

Faunaen er i stadig forandring, noen arter går tilbake, mens andre ekspanderer. Under kartleggingen ble det derfor også funnet eksempler på biearter som er på frammarsj, og som i dette tilfellet er nye for Norge: storblodbie Sphecodes albilabris og sandjordbie Lasioglossum sexstrigosum.

– Vi vil alltid oppdage nye og savne andre, og slik vil det også være framover. Vi forventer for eksempel at praktgjøkhumla Bombus vestalis snart kommer til Norge. Dette kan vi si fordi vi ser at verten, mørk jordhumle Bombus terrestris, har ekspandert og blitt svært vanlig i Norge.

De viktige biene

Bienes funksjon som bestøver av bær, frukt og planter, er viktig i naturen og har en stor økonomisk verdi. I USA og Europa går bestandene av bier tilbake, og også resultatene fra Norsk Rødliste 2010 viser at en tredjedel av de norske biene er truet, og av disse hele seks av de 34 humleartene i Norge.

De største truslene for tambier på verdensbasis er sykdommen CCD (har ennå ikke rammet Norge), og det som tar knekken på villbiene er i hovedsak ødeleggelse av leveområder.

EU-kommisjonen anslår at 84 prosent av planteartene i Europa er avhengige av insektbestøving, og bienes innsats har blitt beregnet til en verdi på om lag 22 milliarder euro.

Utviklingen har fått flere land til å reagere, og i dag er flere forskningsprosjekter verden over igangsatt for å finne ut mer om hvorfor biene forsvinner og hva som kan gjøres av tiltak for å stoppe utviklingen.

– Bier og humler gjør en svært viktig jobb når de bestøver planter. Hvis det blir færre insekter til å bestøve planter vil det være kritisk for mange sjeldne plantearter. Vi er også helt avhengig av bestøvningsjobben bier og humler gjør i matproduksjonen vår.

– Opp mot 30 prosent av den maten vi spiser er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Powered by Labrador CMS