Mye antioksidanter i ville planter

Antioksidantinnholdet i en del viltvoksende planter i Norge er svært høyt, viser en undersøkelse fra Bioforsk. Det gjelder for eksempel mjødurt, geitrams og marikåpe.

Publisert

Fra tidligere kjenner vi blåbærene og nypene som gode antioksidantkilder, men ny kunnskap viser at de er flere viltvoksende arter som har høye antioksidantverdier.

Bruken av viltvoksende planter til forskjellig formål har bølget gjennom historien og tallrike erfaringer er gjort. Ulike folkeslag har brukt planter på ulike vis gjennom alle tider.

Gjennomgående er det tre bruksområder for planter, uansett verdensdel eller folkeslag; til mat og drikke, kosmetikk og velvære, og medisin og helsekost.

Bruken og populariteten av forskjellige vekster har også svingt gjennom tidene. Hvor ble det for eksempel av askeavkoket?

Nye undersøkelser

Nå er antioksidantinnholdet i forskjellige matvarer i fokus. På Bioforsk Nord Holt har forsker Gunnlaug Røthe gjort en undersøkelse av 14 forskjellige viltvoksende arter i Troms fylke.

- Undersøkelsen har vist at viltvoksende planter har et varierende, men til dels høyt innhold av antioksidanter, sier Røthe.

- Analysetallene viser høyere verdier enn for eksempel for blåbær, og analysetallene i denne undersøkelsen viser godt samsvar med analyseresultater fra andre granskinger.

Resultater

Røthe målte totalt antioksidantinhold i gran, mjødurt, geitrams, grasløk, marikåpe, fjellmarikåpe, brennesle, østersurt, groblad, gullris, engsyre, ryllik, kvann og bjørk i Troms fylke.

- Blomst av mjødurt og hele den overjordiske delen av fjellmarikåpe har det høyeste innholdet av antioksidanter, forteller Røthe.

Godt utviklede mjødurtblomster fra Tromsø hadde et totalinnhold antioksidant på 215 mmol per 100 gram tørr vare, mens fjellmarikåpe hadde 202,3 mmol per 100 gram tørr vare.

Til sammenligning har nyper 208 og blåbær 47,5 mmol per 100 gram tørr vare. Så står det igjen å se om mjødurt og fjellmarikåpe smaker like godt som nyper og blåbær?

Kommersiell utnytting

- Mangfoldet av viltvoksende planter som kan brukes er stort, og urtene i denne undersøkelsen utgjør bare en del av tilgjengelige plantearter, sier Røthe.

- Tidligere bruk kombinert med ny kunnskap og helsetrend i markedet, kan skape grunnlag for utnytting av viltvoksende planter som kan føre til nye spennende produkt.

- Utnytting av viltvoksende planter kan også gi økt næringsinntekt.

- Ut fra denne og andre undersøkelser kan man konkludere med at mange viltvoksende planter har høyt innhold av stoff som kan ha positive helsemessige effekter.

- Dette kan være et godt utgangspunkt for kommersiell utnytting av viltvoksende planter, avslutter Røthe.

Undersøkelsen er et ledd i tiltak i handlingsplan for økologisk landbruk i Troms og initiert av Fylkesmannen i Troms.

Referanse:

Gunnlaug Røthe; Viltveksande urter som krydder og helsekost. Tiltak i handlingsplan for økologisk landbruk i Troms; Bioforsk RAPPORT; 2007.