Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Algene, som blir kalt rappemonader etter forskeren som først beskrev dem, har et DNA som er ulikt de andre algeartene vi kjenner til.
Kanskje er dette ikke bare en ny art eller en ny slekt av alger, skriver forskerne i en pressemelding fra Monterey Bay Aquarium Research Institute (MBARI).
De kan være en helt ny gren på evolusjonstreet.
Algene ble presentert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) tidligere denne måneden.
Rappemonader (Foto: Kim, Harrison, Sudek et al. PNAS 2010)
Mer forskjellig enn sopp og menneske
De bitte små plantene ble funnet i både ferskvannsprøver og prøver fra havet, og kan derfor leve i begge miljøer.
- Det er sannsynlig at algene finnes i de fleste havområder i verden, sier Sebastian Sudek i pressemeldingen.
Han er senior forskningstekniker ved MBARI, og en av hovedforfatterene på den nye studien.
- Vi vet ennå ikke hvor vanlige de er i ferskvann, men prøvene våre kom ikke fra uvanlige kilder.
DNAet til et menneske ligner faktisk mer på sopp-DNA enn rappemonadene ligner på andre alger, skriver de amerikanske forskerne.
En kjerne og to fotosyntesefabrikker
Rappemonadene er svært enkle skapninger som består av én cellekjerne og to kloroplaster. Kloroplaster er et cellelegeme - en del av en celle - som driver fotosyntese.
Forskerne tror derfor at rappemonadene driver fotosyntese slik som andre alger, men de har fortsatt ikke undersøkt dette nok til å være sikre.
Dag Klaveness er professor ved biologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og jobber selv med alger og andre mikroorganismer.
- De er jo ikke helt ferdig med klassifiseringen ennå, men det kan se ut som at dette er en gren av alger som skiller seg fra de nærmeste slektningene vi kjenner til, sier han.
Klaveness mener metoden forskerne i USA har brukt er veldig spennende.
- De har ikke tatt ordentlige bilder og sett på organismene i mikroskop, som var den vanlige måten å klassifisere nye arter på, men heller brukt DNA-analyser av kloroplastene for å bestemme hvor på livets tre de hører hjemme, sier han.
- Det er en veldig spennende og ny metode som kan være epokegjørende for klassifiseringen av arter.
Kan ha havnet mellom to stoler
Men om de finnes i alle hav og vann, hvorfor har vi ikke funnet dem før? Forskerne mener det kan dreie seg om størrelsen på knøtteplantene.
- De er for små til å oppdages av de som studerer de litt større algene, kalt kiselalger, mens de kanskje filtreres ut av de som studerer de virkelige knøttene, pikoplankton, spekulerer Sudek i pressemeldingen.
Klaveness tror nok at noen har sett denne typen organismer før - man har bare ikke oppfattet dem som en ny gruppe.
- I de gamle lysmikroskopene var det litt risikabelt å introdusere nye grupper, så de har nok vært observert, men man har puttet de i en av søstergruppene, tror han.
- Det er først nå, men disse nye metodene, at vi kan avgjøre den nøyaktige evolusjonsmessige avstanden til de nærmeste slektningene, og det er spennende.
