En rekke arter påvirkes av klimaendringer. En amerikansk biolog mener vi må være mer åpne for å introdusere nye arter, og ikke henge oss opp i hvordan det var før.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
COP 15
Klimakonvensjonen, eller FNs rammekonvensjon om klimaendring, er en internasjonal traktat som har til hensikt å begrense de globale utslippene av klimagasser.
På engelsk heter den The United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC eller FCCC).
Den ble utarbeidet i Rio de Janeiro i 1992, og trådte i kraft i 1994.
Traktaten setter ingen utslippsbegrensninger og inneholder ingen gjennomføringsmekanismer.
Men den åpner for videre forhandlinger om tilleggsprotokoller, som skal sette begrensninger for utslipp.
Den viktigste protokollen til nå er Kyoto-protokollen.
Etter at konvensjonen trådte i kraft har statene hatt årlige partsmøter kalt Conferences of Parties (COP).
Her evalueres fremdriften og mer bindende protokoller til traktaten forhandles.
Årets møte er det 15. i rekken, og kalles derfor COP 15.
forskning.nos journalist Bjørnar Kjensli er til stede i København og følger møtet.
Ifølge det internasjonale klimapanelet (IPCC) har gjennomsnittstemperaturen på kloden økt med nesten 0,7 grader siden 1850.
I den fjerde og siste IPCC-rapporten, som kom i 2007, legges det stor vekt på følgene videre temperaturøkning kan få for ulike arter, men WCS-rapporten viser at delfiner, flamingoer, koraller og andre arter allerede føler klimaendringene på kroppen.
Rapporten viser at pingviner i Argentina har måttet legge eggene sine på nye steder, og at bestanden av Magellan-pingvinene er redusert med 20 prosent de siste 20 årene.
Moskusoksene i Nord-Amerika trues av bjørner som trekker nordover på grunn av temperaturøkning, og fugl som hekker i Alaska kommer tidligere og tidligere for hvert år som går.
- Vet allerede mye
Camille Parmesan er biologiprofessor ved University of Texas, og de siste årene har hun studert hvordan klimaendringene allerede har påvirket ulike arter, med særlig fokus på sommerfugler i Nord-Amerika og Europa.
Parmesan holdt tidligere denne uken et foredrag om studiene sine i København, i forbindelse med klimamøtet.
Hennes studier ble gjengitt i den tredje IPCC-rapporten, og hun var også involvert i fagfellevurderingen av den fjerde rapporten.
Hun mener vi allerede vet mye om hvordan ulike arter har respondert på endringene som har skjedd, og at dette gir oss et mye klarere bilde av hva vi kan vente over de neste tiårene.
- Antall studier som viser at arter påvirkes av klimaendringene har økt kraftig de siste årene. Mange av studiene tar for seg flere hundre arter av gangen, og vi har derfor oversikt over tusenvis av dyr og planter, sier hun til forskning.no.
Hun forteller at hun allerede i 2003 var med på en studie som viser at det er flere arter som responderer på klimaendringer enn det er arter som bare kan fortsette å leve som før. Se studien her.
- Siden den gang har vi sett at antall arter som reagerer på endringer har økt kraftig, og dette gjelder både trær, urter, fugler, insekter, pattedyr, fisk og plankton.
- Evolusjon vil ikke redde artene
Hun sier evolusjonen kommer til å hjelpe noen arter med å overleve, men at det ikke kommer til å redde hele arter fra å dø ut, dersom klimaet de lever i forandrer seg for mye.
Ifølge Parmesan har det de siste årene kommet enormt mange studier som påviser endringer i genuttrykk på populasjonsnivå, eller såkalt mikroevolusjon. Problemet er at vi ikke har sett noen beviser for makroevolusjon.
Vi kan altså ikke se at arter går gjennom genetiske mutasjoner som følge av temperaturøkninger.
Annonse
- Vi ser at arter eksperimenterer med de genetiske variasjonene de allerede har, men de får ikke nye genetiske variasjoner som gjør at de kan leve i et varmere klima.
Vil flytte trær
Hun sier forskere også observerer skogdød over store deler av kloden. Dette skyldes både klimaendringer og sykdommer, og i mange områder har man forsøkt å plante de samme trærne på nytt, blant annet for å forsøke å hindre erosjon. Dette er Parmesan svært kritisk til.
- I stedet vil jeg foreslå at man tar frøene fra de få trærne som har overlevd, og som tydeligvis er mer resistente for varme og sykdommer, og baserer gjenplantingen på disse trærne i tillegg til trær fra litt varmere strøk, som allerede er tolerante for litt mer varme.
- Da har man mye større sjanse for å få et nytt fungerende økosystem.
Hun mener vi trenger et skifte i hvordan i tenker på bevaring av arter og artsmangfoldet.
- Vi må tenke bredere, og vi må tenke på at vi skal bevare klodens økosystem, i stedet for å prøve å bevare lokale systemer som har vært der noen hundre år.
- Utdaterte lovverk
Men dette er ikke så enkelt å få gjennomslag for. En av grunnene er at introduksjon av nye arter kan gjøre at andre arter dør ut og økosystemet endrer seg, men dette er som oftest i tilfeller hvor arter har blitt flyttet over hav eller mellom kontinenter.
Det Parmesan snakker om er mindre flyttinger.
- Vi snakker om å flytte arter noen hundre kilometer eller noen hundre meter oppover i fjellene. Det er viktig at flyttingen av arter er innenfor det vi kan tenke oss at de kunne ha gjort tidligere, sier hun.
Annonse
Hun mener lovverkene rundt artsbevaring er utdatert, og at vi må være åpne for å prøve å flytte arter til områder hvor vi tror de kan overleve.
- Det er jo dette artene gjør selv, og det oppdages for eksempel stadig arter som har slått seg ned i områder som ligger høyere opp enn der de har levd før.
- Vi må se på dette på en ny måte. Å se tilbake på historiske forhold er ikke alltid den beste måten å planlegge for fremtiden på, avslutter hun.
Her kan du se en video hvor Parmesan forteller om klimaendringenes virkning på arter: