Pitahaya er frukten fra ulike kaktusarter og -familier. De dyrkes nå i mange land verden over, ikke minst i Asia.

I utgangspunktet kommer de fra Mexico og andre deler av Amerika. I Norge kalles den dekorative frukten også dragefrukt.

Meso-Amerika, regionen som omfatter det sørlige Mexico og nordlige del av Mellom-Amerika, har gitt verden mange matplanter. Et av de viktige områdene er Tehuacán-dalen i Mexico, der kaktus fortsatt dyrkes på tradisjonelt vis.

Der går ikke skillet mellom kultur og natur ved skigarden, og kaktusene høstes på ulikt vis.

Dyrkes “vilt”

For forskere er dalen interessant fordi den rommer mange ulike dyrkningsformer i samspill med ville vekster. Den blir dermed et slags laboratorium for hvordan arter utvikler seg under påvirkning av jordbruk.

En gruppe forskere har nå undersøkt genetisk variasjon hos viltvoksende og dyrkede varianter av kaktusarten Stenocereus pruinosus.

Den dyrkes for frukten, som både konsumeres lokalt og selges ut av regionen. S. pruinosus finnes både vill og som kultivert nyttevekst i bøndenes hager.

I tillegg finnes en dyrkingsform der kaktusen vokser fritt ute i naturen, men høstes og i noen grad kultiveres.

Forskerne finner at det genetiske mangfoldet er størst i denne siste dyrkingsvarianten, og ikke i den ville bestanden eller i hagebruket.

Menneskene kultiverer kaktusen utenfor egen innmark ved å rydde arealer og la planter med ønskede kvaliteter bli stående igjen. I tillegg kan greiner fra kaktus dyrket i tradisjonelt hagebruk bli plantet ut i området.

Det tørre området har ikke skog i norsk forstand, men denne måten å bruke ressurser og arealer på kan sammenlignes med forvaltning av skog.

Naturlig flyt

Generelt er mangfoldet høyt for begge dyrkningsformer. Til sammen sikrer de stor variasjon. Bøndene ønsker seg et mangfold av kaktusplanter som gir ulike frukter.

Fruktene finnes med tjukt eller tynt skall, med mange eller få frø og med ulike farger på fruktkjøttet. Mangfoldet som observeres bekreftes gjennom DNA-studier av prøver fra ulike dyrkingsmetoder.

- Vi har funnet at folk i Tehuacán-dalen nøye velger ut og kultiverer kaktus for å produsere den pitahayaen de ønsker seg. De prøver ikke å produsere bare én type. De har stor kunnskap om kaktusen og produserer frukt med stor variasjon i farge og smak, sier Alejandro Casas, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Casas er en etnobiolog ved Universidad Nacional Autónoma de México. Etnobiologer studerer samspillet mellom planter og dyr og menneskelige kulturer.

Flaggermus

Det genetiske mangfoldet i dalen blir i forskernes perspektiv et resultat av en miks av naturlige mekanismer og menneskelige styrte aktiviteter.

Flyt av gener mellom vill og kultivert kaktus spiller også inn. Den naturlige utvekslingen av arvemateriale skjer gjennom at kaktusen bestøves av flaggermus, og ved at fugler og flaggermus frakter med seg frø når de spiser frukten.

- De høye nivåene av genetisk mangfold demonstrerer et uvanlig mønster, skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet Annals of Botany der resultatet fra studien er publisert.

Det er en generell oppfatning at forvaltede og kultiverte bestander representer tap av genetisk variasjon.

Moderne jordbruk er nettopp kritisert for at det er basert på store mono-kulturer der naturens mangfold erstattes av én genetisk variant. Eksempelet fra Mexico viser at andre typer jordbruk tvert i mot kan fremme variasjon.

Uklart skille natur-kultur

Mariel Aguilar Støen ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, har forsket på naturforvaltning i Mexico og Sentral-Amerika. Hun har blant annet sett på kaffedyrking i regionen Oaxaca i Mexico.

Selv om kaffeplanten opprinnelig kommer fra Afrika, oppfatter mange den som tett knyttet til Mexico og skogen der plantene dyrkes.

- Det er ofte veldig vanskelig å sette en grense mellom hva som er landbruk og hva som er natur, sier Støen.

Bøndene eksperimenterer hele tida, sier hun. Gjennom utprøving flyttes ressurser fram og tilbake mellom “kunstig” landbruk og den “ville” naturen.

Vestlige briller

I møtet med småskala landbruk i andre deler av verden, bruker forskere ofte i for stor grad vestlige briller og et klart skille natur og kultur, mener UiO-forskeren.

Eksempelet fra Tehuacán-dalen viser at grensene mellom natur og kultur er flytende. I disse områdene har det antagelig vært slik i lang tid.

Som et eksempel sier Støen at den største regnskogen i Sentral-Amerika ligger i et område som var aktivt dyrket av maya-kulturen før spanjolene kom.

Dagens regnskog oppfattes som en urskog. Men den oppsto først etter at mayaene flyttet og er egentlig relativt ny, påpeker hun:

- Vi har en tendens til å ikke ta hensyn til historien. Naturen forandrer seg hele tiden, og mennesket er blant de faktorene som påvirker naturen.

Marked i endring

Forskerne som har studert kaktusene i Tehuacán-dalen peker på at endringer i den økonomiske strukturen fører til endringer i dyrkingsmetoder.

Markedet gir lokalbefolkningen større tilgang på frukt utenfra, slik at de blir mindre avhengige av å dyrke frukt selv. Samtidig åpner det seg opp kommersielle muligheter for å selge frukt av høy kvalitet ut av regionen.

Hvordan landbruket i regionen og det genetiske mangfoldet vil utvikle seg, avgjøres av både lokale beslutninger og hvordan storsamfunnet legger rammene for å sikre utnyttelse av lokale ressurser.

Referanse:

Fabiola Parra, Alejandro Casas, Juan Manuel Peñaloza-Ramírez, Aurea C. Cortés-Palomec, Víctor Rocha-Ramírez og Antonio González-Rodríguez; Evolution under domestication: ongoing artificial selection and divergence of wild and managed Stenocereus pruinosus (Cactaceae) populations in the Tehuacán Valley, Mexico; Annals of Botany 2010, 106 (3).