Vinteren ruger over Botanisk hage. Busker og blomsterplanter sover under snødyna, mens iskulda biter trærne i barken. Men hva gjør gartnerne og botanikerne i en sådan årstid? I et av de gamle veksthusene er vinterjobben i full gang.

- Se her, nå kommer vi inn mot det aller helligste, sier botaniker Kristina Bjureke mens vi tramper av oss snøen på trammen.

Innenfor, i en nyoppusset kontoravdeling, sitter to ivrige ansatte med hodene bøyd over rader av grå papirposer og skåler og bakker av tre. Oppi der ligger noen rufsete tuster og brune rusk. De ser ikke så betydningsfulle ut.

Men dette er langt fra tilfeldig hagebøss.

Viktige frø

Her renses, sorteres og merkes årets avkastning fra flere botaniske hager og fra skrenter og jordflekker rundt om i Norges land:

Frø i alle fasonger!

Noen er fra ettårige planter som har vokst i hagen, og skal sås ut i de samme bedene til våren. Andre skal sendes til botaniske hager rundt i verden – gjerne i bytte mot spennende vekster som de har.

Men noen av frøene har en enda viktigere oppgave. De skal være med på å sikre flere av våre mest truede arter mot utryddelse.

Vokser bare ett sted

- Vi må jo helst jobbe for å bevare plantene in situ – altså på stedene der de vokser. Det er best om fjellreven overlever i naturen, og slik er det for plantene også, sier Bjureke, som jobber ved Seksjon for utadrettet virksomhet ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Men særlig når det gjelder de mest truede artene, vil botanikerne gjerne også bevare planten ex situ.

Det betyr enten at den dyrkes og passes på i en botanisk hage, eller at frø fra planten blir oppbevart i en frøbank. Eller begge deler.

Dvergtistel og dragehode

- Noen av disse artene finnes kanskje bare på et eller to steder ute i naturen. Da skal det bare et lite uhell til før planten forsvinner for godt, forteller Bjureke.

- Dette gjelder for eksempel for dvergtistelen. Den vokser bare ett sted: I en skråning ved et hus på en øy i Oslofjorden.

- Jeg måtte dra ut dit flere ganger før frøene endelig var blitt modne nok til å høstes. Etterpå har vi klart å ale opp planter her i Botanisk hage, og noen av dem er blitt plantet ut på naboøya.

Dragehode er også en sterkt truet art. Og den har vi et helt spesielt ansvar for, mener Bjureke.

- Noen av våre truede arter kan ha større utbredelse i andre land, men når det gjelder dragehode så finnes de største bestandene i Norge og Sveits. Antageligvis vokser den største bestanden her i landet. Dermed blir den en norsk ansvarsart.

Botanikerne jobber både med å beskytte voksestedene til planten, og å bevare den i plantefelt og frøbank. De har også klart å plante arten ut på et nytt voksested.

Men generelt har arbeidet med å bevare Norges truede plantearter bare nettopp begynt.

Kjølelager

- Vi startet i fjor, og var ikke akkurat først ute i verden, sier Bjureke tørt.

Hun forteller at det tidligere er blitt gjort lite for slik ex situ-bevaring av norske arter. Men nå har Norges botaniske hager slått seg sammen for å lage samlinger av frø og planter fra de rundt 400 plantene som står på den norske rødlista – en oversikt over truede arter i landet vårt. (Se faktaboks)

Det er hagen på Tøyen i Oslo som leder nettverket, og som endelig har fått installert botanikernes våte drøm: Et kjølelager med temperatur og luftfuktighet som er optimal for frølagring.

Her havner mange av de nøye rensede, tørkede og sorterte frøene fra truede plantearter. Men poser med frø i riktig temperatur er ingen evig garanti.

Vet lite om ville frø

- Frøene fra ulike arter har utrolig ulik holdbarhet. Noen kan være spiredyktige i mange tiår, mens andre er mye mindre varige. Men vi har utrolig lite kunnskap om holdbarheten til frø fra ville arter i Norge, sier Bjureke.

Hvert tredje til tiende år må gartnerne ta ut noen av frøene og teste hvor godt de spirer. Da trenger de også en hel del kunnskap om hva som skal til for å vekke de små plantebarna av dvalen. Disse kravene kan nemlig variere vilt fra art til art.

Noen frø vil ligge oppå jorda, andre nedi. Noen må fryses først, og andre må bløtes opp på forhånd. Og atter andre må skures med sandpapir, forteller Bjureke.

Oppgaven med å bevare landets truede arter vil føre til mye prøving, feilig og læring før målene er nådd.

Godt i gang

De botaniske hagene ønsker å ha samlet en stor del av de omkring 400 artene på rødlista innen 2010 er omme. 123 arter er allerede sikret, men mange av dem stammer fra relativt lett tilgjengelig områder på Østlandet.

- Artene som vokser på Dovrefjell eller i Jotunheimen er det verre med, sier Bjureke.

Hun mener likevel at arbeidet er godt i gang. Med tida har nettverket av botaniske hager også planer om å dyrke levedyktige bestander av rundt 100 av artene rundt omkring i landet.

Viser fram truede arter

I hagen på Tøyen har gartnerne allerede anlagt flere bed for noen av de truede artene. Den såkalte ”Osloryggen”, med kalkholdig mark som ligner jordsmonnet på Østlandet, huset 96 ville arter fra indre Oslofjord sist sommer. Noen av dem er rødlistearter.

Men det er bare plass til noen få planter av hver sort. For at plantefeltene skal holde mål som et ex situ bevaringssted, må det inneholde minst 20 friske planter per art.

Likevel er bedene viktige som utstillingssted, sier Bjureke, som innrømmer at artene som har fått vokseplass er valgt ut etter flere kriterier enn hvor truet de er.

- Utvalget inneholder spesielt planter som blomster i juni eller september, slik at det passer med skolebesøk, sier hun.

- Og så må vi jo vise fram noe pent også. Dragehode, for eksempel. Da er det lettere å skape forståelse for at plantebevaring er viktig.

[gallery:1]